Alt 2 er nok bedre med hensyn til fukt mot fasaden. Med bord som går langt ned nær bakken blir det uunngåelig en langvarig/konstant høy fuktbelastning i nederkanten. Det kan motvirkes med en konstruksjon med utskiftbar offerplanke nederst.
Jeg har selv nettopp byttet nederdelen (70-80 cm) på den stående panelet på låven da den var i så dårlig forfatning at den ikke lenger beskyttet syllstokken ordentlig. De nye panelbordene har jeg tjærebredd for at de bedre skal stå imot fukt. Jeg er nødt til å la dem gå ned stort sett helt til bakkenivå siden syllstokken ligger der. (Bakkenivået har sakte men sikkert steget i de ca. 100 årene som har gått siden låven ble bygget.)
Jeg tror det holder med solide skruer ned i Leca eller fugene for å holde syllstokken på plass. Hvis konstruksjonen blir tilstrekkelig tung i seg selv, så skal egentlig ingen forankring være nødvendig. (Vår gamle låve står bare rett opp og ned på steinsokkelen. Låven er jo ingen tung bygning i seg selv ettersom det bare er et skall med vegger og tak (plate). Dog er jo reisverket gammelt, grovt og kompakt/tungt, men ikke mer enn at man lett kan løfte en vegg med vektstangeffekten fra et vanlig spett.)
Jeg har selv nettopp byttet nederdelen (70-80 cm) på den stående panelet på låven da den var i så dårlig forfatning at den ikke lenger beskyttet syllstokken ordentlig. De nye panelbordene har jeg tjærebredd for at de bedre skal stå imot fukt. Jeg er nødt til å la dem gå ned stort sett helt til bakkenivå siden syllstokken ligger der. (Bakkenivået har sakte men sikkert steget i de ca. 100 årene som har gått siden låven ble bygget.)
Jeg tror det holder med solide skruer ned i Leca eller fugene for å holde syllstokken på plass. Hvis konstruksjonen blir tilstrekkelig tung i seg selv, så skal egentlig ingen forankring være nødvendig. (Vår gamle låve står bare rett opp og ned på steinsokkelen. Låven er jo ingen tung bygning i seg selv ettersom det bare er et skall med vegger og tak (plate). Dog er jo reisverket gammelt, grovt og kompakt/tungt, men ikke mer enn at man lett kan løfte en vegg med vektstangeffekten fra et vanlig spett.)
Ok hva for blokker kommer man billigst unna med? Om man uansett vil forankre med en form for jern i betongsålen opp gjennom blokkene, finnes det en enkel metode?
Ville det fungere med gjengestang som går ned i betongplaten med skive og mutter, og deretter bare bore hull gjennom leca eller blokker, f.eks. slike blokker med hull i?
Ville det fungere med gjengestang som går ned i betongplaten med skive og mutter, og deretter bare bore hull gjennom leca eller blokker, f.eks. slike blokker med hull i?
Mitt tips: Støp en plate på solid underlag, se andre tråder, mur opp to eller flere Leca-blokkrader, legg på svillen som ikke skal være impregnert, bor skrått ned på noen steder gjennom svillen med en 6 millimeters betongbor, fyll i litt våt betong og slå i korte biter med armeringsjern og du kan ligge rolig og lytte til den verste vestkyststormen.
Betongplate føles jo som grov overkill i dette tilfellet. Det var jo et hagebod som skulle være billig. Jeg hadde nøyd meg med å legge en ugressduk på bakken, et tynt lag settesand for avretting og deretter billig belegningsstein av betong. Veggen kan man lage av bjelker/stolper som står i plinter. En trykkimpregnert planke nederst.
Jeg tenker at betongplate gir helt andre muligheter i fremtiden og kanskje der jeg burde koste på litt i bygget. Grave ut for pilarer mm er jo også en del jobb.
Det jeg fortsatt funderer over er hvordan jeg skal gjøre med takbjelker, platetak eller papp, bjelkedimensjoner m.m....
Det jeg fortsatt funderer over er hvordan jeg skal gjøre med takbjelker, platetak eller papp, bjelkedimensjoner m.m....
Absolutt en tanke...
Hva er fordeler og ulemper med dette?
Hva er fordeler og ulemper med dette?
Huseier
· Älvsborg
· 2 270 innlegg
Oi, så mange kunnskapsrike og intelligente mennesker det finnes her som deler sin kunnskap. Veldig interessant lesning.
Jeg er selv ikke kunnskapsrik nok til å våge meg på å forsøke å hjelpe TS med noe annet enn å foreslå ham/henne å stå på sitt og bygge stort.
Det eneste jeg vet om balkonger og terrasser er at uansett hvor stor den er, så synes man alltid at den egne balkongen/terrassen er for liten når man sitter på den. Det er det samme med mye annet
jo større, desto bedre.
Jeg er selv ikke kunnskapsrik nok til å våge meg på å forsøke å hjelpe TS med noe annet enn å foreslå ham/henne å stå på sitt og bygge stort.
Det eneste jeg vet om balkonger og terrasser er at uansett hvor stor den er, så synes man alltid at den egne balkongen/terrassen er for liten når man sitter på den. Det er det samme med mye annet
jo større, desto bedre.Enig, hvorfor tror du jeg la ut spørsmålet her fra starten av. Det finnes enormt mye kunnskap å hente her synes jeg!
Selvfølgelig er det så, ikke noe det snakkes høyt om, men størrelsen har betydning
Selvfølgelig er det så, ikke noe det snakkes høyt om, men størrelsen har betydning
Hvordan ville man konstruere med plasttak.
Hvordan er levetiden på plast kontra metall?
Hvordan er levetiden på plast kontra metall?
Hvordan er det med råspont/papp kontra plåt?
Du insisterer på at jeg skal høvle kanter på bjelkene så de passer inn under plåten, hvordan gjøres dette enklest?
Du insisterer på at jeg skal høvle kanter på bjelkene så de passer inn under plåten, hvordan gjøres dette enklest?
En fres er en enkel måte å fjerne ca. 5x5 mm på hver side av bjelkens topp.
Men når jeg tenker etter, kan dette kanskje gjøres enda enklere. Hvis man bygger med 5,5 m lange 220x90 (2 skruelimede trykkimpregnerte bjelker med CC 1042,5) så burde man kunne legge skrånende 1 m brede plater mellom bjelkene. Da slipper man alt fresing, og bjelkene kan bygges uten skråning. Man bør imidlertid gå opp til 35 mm terrassebord for å håndtere den lengre CC-avstanden.
Man får imidlertid ikke et tett platetak på denne måten, ettersom lagerets tak blir tre og plate om hverandre.
Men når jeg tenker etter, kan dette kanskje gjøres enda enklere. Hvis man bygger med 5,5 m lange 220x90 (2 skruelimede trykkimpregnerte bjelker med CC 1042,5) så burde man kunne legge skrånende 1 m brede plater mellom bjelkene. Da slipper man alt fresing, og bjelkene kan bygges uten skråning. Man bør imidlertid gå opp til 35 mm terrassebord for å håndtere den lengre CC-avstanden.
Man får imidlertid ikke et tett platetak på denne måten, ettersom lagerets tak blir tre og plate om hverandre.
Mmm det føles jo ikke bra at ikke platetak blir tett eller?
Det kommer vel an på hvilke krav man har til lageret.. skal du mest ha sykler, ved og hagemøbler der så gjør det jo ingenting om det skulle komme inn litt fukt. Og om du setter et undertak av oljeherdet board så blir det jo ingen drypp inn i lageret verken fra kondens eller fra vann som har rent skjevt.