Hei,

holder på å forsterke baderomsgulvet før legging av gulvfliser. Det finnes allerede 2 stendere 50 x 220, men jeg trenger å komplettere med ytterligere 2.

Hvordan vet jeg hvor mye de nye stenderne vil krympe når de akklimatiserer seg etter en tid? Jeg tenker at stendere som lagres i uoppvarmede lokaler hos leverandøren har betydelig høyere fuktinnhold enn mine eksisterende som har sittet i et gulv i et oppvarmet rom med en varm underetasje under seg siden 1968. Hvis de nye stenderne krymper med flere mm vil gulvet jo bli ujevnt.

Kan jeg beregne hvor mye de nye stenderne vil krympe hvis jeg kan bestemme fuktinnholdet? Hvordan måler man fuktinnholdet på en pålitelig måte?

Alle svar er velkomne.

/Martin
 
Rickard.
Regler krymper ikke på lengden og bredden vil krympe litt, men er alt bra gjort så spiller det ingen rolle. Limskru alt som går (typen) er det jeg tok til meg av å se to dyktige håndverkere hjelpe meg med akkurat samme jobb.
 
De kan også krympe i høyden slik at nivået mot de gamle bjelkene differ litt, akkurat som du er inne på, men det tror jeg ikke man gjør noe med. Med mindre du kan ha dem liggende inne over lengre tid for tørking til samme nivå som resten av bjelkelaget. Da må de imidlertid spennes fast rett, ellers er det fare for at de bøyer seg.

Det finnes tommelfingerregler for hvor mye tre krymper, men det varierer avhengig av trekvalitet og fra hvilken del av stokken som bjelken er tatt.

Hvilken betydning dette kan få for resultatet over tid vet jeg ikke. Skruelim kan muligens i noen grad redusere forskjeller, men det er ikke relevant når ekstra bjelker skal legges mellom eksisterende for å øke bæreevnen og redusere svikten. (cc 60cm => cc 30cm) Derimot kan det sikre at gulvplatene ikke slipper fra bjelkene, noe som er viktig.
 
  • Liker
Martin Sigge
  • Laddar…
Rickard.
Limskruvningen har såklart ingen påvirkning på krynämpningen, men det den gjør, er at den hindrer at innfestninger/skruvforbindelsene setter seg over tid, noe som kan dreie seg om mye mer enn bare krymping ved tørkning. Krympingen kan dog være en årsak til at de setter seg.
 
Sist redigert:
  • Liker
Martin Sigge
  • Laddar…
Det finnes 4 bærende bjelker 50*220, og jeg vil komplettere med ytterligere 2 stk, som jeg nå har kjøpt.
De nye har jeg tørket i badstuen på 50 grader i hittil ca. 36 timer. På denne tiden har de krympet ca. 1,5 mm fra opprinnelige 220.

Har brutt løs en, som jeg håper, representativ bit fra bjelkelaget, som jeg nå tørker i ovnen på 100° for å bestemme fuktigheten ved å se hvor mye vann som fordamper. I skrivende stund har den minsket fra 755 g til 714 g på ca. 8 timer. Altså ca. 5,5% om jeg ikke har tenkt feil. Den siste timen har den bare minsket 1 g, så den nærmer seg kanskje sin tørrvekt. Får se hvordan det ser ut i morgen tidlig. Hvis jeg antar at 714 g er tørrvekten, burde altså fuktigheten ha vært nettopp 5,5%. Er det riktig tenkt?

Jeg tenker at jeg i morgen tar en prøve på de nye bjelkene som ligger i badstuen, og måler tørrvekten på den som sammenligning. Hvis jeg får samme prosentuelle vektreduksjon som i prøven ovenfor, burde jo fuktigheten være den samme. Eller hva?

Legger ved bilder av trossbunnen samt plankene, som jeg har utstyrt med aluminiumsfolie på endene for å unngå sprekkdannelse på grunn av raskere tørking gjennom endeflaten.

Alle kommentarer, tilrop og advarsler tas imot med takk.
/Martin
 
  • Byggprosjekt med avdekket bjelkelag, bærende reglar merket 45x220, 50x220. Verktøy og rør synlig over tregulv, med reparasjoner i rommet.
  • En trebjelke med aluminiumfolie på enden for å forhindre sprekkdannelse sett ovenfra mot metalltrådhyller i bakgrunnen.
  • To lyse treplanker ligger til tørk i et rom med oransje vegger, omgitt av sammenbrettede klær på bord.
Leste en forskningsrapport angående vannskader i baderom der flere ulike risikoer ble nevnt. Tror det kan ha vært fra LTU... Men husker ikke helt. Kan sikkert finne den igjen. Blant alle risikomomenter som ble nevnt, var et at baderom bygges veldig fort og med ikke helt tørt virke fra sagbruket. Som deretter krymper og forårsaker spenninger i konstruksjonen. Jeg mener at man målte med trådtøyningsgivere i en rekke nye baderom, over tid etter oppføringen.

De målte opp et titalls bjelker på forsøk også og de krympet alt fra 3-7mm.

Mine egne observasjoner etter alt byggearbeid hjemme er at rasktvoksende virke tørker mindre mens tettvoksende tørker mest. Jeg gjetter at det kanskje skyldes at det tettvoksende virket tar lengre tid på seg for å tørke og derfor ikke er like tørt når det høvles...

Det beste man kan gjøre er å så snart som mulig, før alt annet kjøpe og bære inn gulvbjelkene.
 
  • Liker
Martin Sigge og 2 andre
  • Laddar…
Huddingebo Huddingebo skrev:
Mine egne observasjoner etter alt bygging hjemme er at frodvokst virke tørker mindre mens tettvokst tørker mest. Gjetter at det kanskje skyldes at det tettvokste virke tar lengre tid på seg for å tørke og derfor ikke er like tørt når det høvles...
Høres rimelig ut med tanke på at alt trevirke nå for tiden hurtigtørkes.
 
  • Liker
Martin Sigge
  • Laddar…
M Martin Sigge skrev:
Om jeg får samme prosentvise vekttap som i prøven ovenfor, bør jo fuktigheten være den samme. Eller hva?
Tørkekurvene bør være eksponentielt avtagende. Så med 2-3 måleperioder/verdi så bør man kunne noenlunde treffe om lektene er på samme del av kurvene (målt i vekttap per tidsenhet, gram/time).
Bygger selvsagt på en rekke antagelser, (som for eksempel samme temp og RH i tørkerommene), men det virker rimelig.

Det er naturligvis lett å overse noe når man ikke er ordentlig inne i emnet, men sett fra et praktisk perspektiv så har du nok kommet langt med å ettertørke lektene. Selv om det eventuelt ikke er helt riktig rent teknisk/akademisk så bør krympingen være minimalisert for praktisk byggeri.
 
  • Liker
Martin Sigge
  • Laddar…
Takk for glade tilrop så langt. Legger ved diagram over tørkingen av Referansebiten samt Prøvebit 1. Referansebiten minker ikke mye lenger, men den får være med Prøvebit 1 til i morgen tidlig.

Referansebiten har minsket med 6,4 % hittil, og den vil nok stoppe på rundt 7%, som vel er en rimelig fuktighetskvote for treverk innendørs i Uppsala sånn cirka på denne tiden av året.

Prøvebit 1 har allerede minsket med 8,5% og ser ut til å kunne flate ut rundt 9%. Hvis det stemmer burde jeg altså prøve å senke plankene med ytterligere ca 2 %-enheter. Objections, Anyone?

Dessverre har jeg ingen inngangsverdier for plankene, men de lå uoppvarmet innendørs hos Beijers, så de burde ha ligget på 13 - 16 % (?)

Om noen er interessert legger jeg opp mer info i morgen eller på lørdag.
 
  • Diagram over tørkingen av referansebit ved ca. 100°C, viser vektendring fra 760g til ca. 710g over tid i minutter. Tekst beskriver tørketid.
  • Diagram som viser tørkeprosess for "Provbit 1" i varm luftovn ved ca. 100 grader. Kurven synker over tid med tekst "Ca 5 cm bit av ena regeln.
  • Liker
Huddingebo
  • Laddar…
Rask uttørkingsprosess på prøvebit 1...
Referansebiten har vært nesten 10 ganger så lang tid i ovnen?
Ser også ut som massen/volumet skiller en del mellom prøve 1 og ref?
Ulike arealer på endetre også?
Antar at det kan påvirke tiden for uttørking selv om det i lengden ikke har noen betydning.

Vekten har tilstrekkelig nøyaktighet til at det ikke skal påvirke alt for mye? Tenker først og fremst på den lille lette prøvebit 1. 1,65g er 1% av utgangsverdien. Joda, hvis man observerer kurvehellingen og utflatingen så er det betydningsløst. :p

Excel er et himla praktisk og smidig verktøy for slike morsomme øvelser. :geek:
 
Haha, ja morsomme øvelser.

Mye stor forskjell på endeflatas areal i forhold til totalareal, som jeg skrev i referansebitens diagram, hvilket jo må være grunnen til at det tok så lang tid for den å tørke. Jeg avsluttet tørkingen i morges etter 2811 minutter. Tenker at eventuell ytterligere vektreduksjon er forsumbar i denne sammenhengen. Vurderer fuktigheten til 6,8%.

Prøvebit 1 er en 5 cm skive av lekten (som har et tverrsnitt på 45*220), dvs endeflatens areal er i samme område som resten av biten. Som sett i diagrammet, var den ferdigtørket etter 243 minutter. Fuktigheten blir 8,5%.

I går kveld til i morges tørket jeg Prøvebit 2. Lært av erfaringen med endeflatens innvirkning på tørketiden tok jeg denne gangen 2 skiver à ca. 2,5 cm. Man ser at det gjorde stor forskjell. Ferdigtørket allerede etter 90 minutter. Fuktighet 6,6%.

Siden prøvebiten ligger så nær referansebiten (til og med litt tørrere) har jeg avbrutt tørkingen i badstuen og betrakter treverket som ferdigkondisjonert. Det vil ta noen dager før lektene sitter fast for godt, så jeg tørker nok ytterligere en prøvebit for sikkerhets skyld.

Legger ved oppdaterte diagram + et nytt for Prøvebit 2 + et bilde av bitene.

Vekten er en vanlig digital kjøkkenvekt som ser ut til å ha anstendig nøyaktighet, i hvert fall for dette formålet. Gjetter at repeterbarheten er bedre enn 1 gram.
 
  • Graf som viser vektendring av en referansebit i varm luftovn ved ca. 100 grader. Fuktinnhold ved start er 6,8%. Lang tørketid, dårlig idé.
  • Graf som viser tørketid av en 5 cm vedprøve ved 100°C. Vekttap fra 166g til 150g over ca. 243 minutter. Start fuktighet 8,5%.
  • Graf over vektreduksjon av treprøve i varmluftsovn ved 100°C, fra 198g til 184g over 160 minutter, med startfuktighet på 6,6%.
  • Trepaneler merket med "Ref", "No 1", og "No 2" på en digital kjøkkenvekt. Notater angir vekt og teststatus for hver bit.
  • Liker
Oldboy og 1 annen
  • Laddar…
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.