1.957 lest ·
4 svar
2k lest
4 svar
kan en bærende bjelke synke noe med årene ?
Er noen på forumet kunnskapsrik angående om en bærende bjelke kan synke med årene og hva som evt. er normalt med tiden?
Finnes det noen tidsrelaterte forhold om det skulle synke på et 50 år gammelt hus, setninger, eller annet som kan påvirke? Finnes det mål som sier hva som er normalt og hva som skiller seg fra normale forhold?
Takk på forhånd!
/AnnaAnka
Finnes det noen tidsrelaterte forhold om det skulle synke på et 50 år gammelt hus, setninger, eller annet som kan påvirke? Finnes det mål som sier hva som er normalt og hva som skiller seg fra normale forhold?
Takk på forhånd!
/AnnaAnka
Hei! Ja, den kunnskapen inngår i konstruktørens verktøykasse og kan beregnes for å få frem forventet nedbøyning. Her er litt bakgrunnsinformasjon om hva som påvirker, først og fremst er det fukt og langvarig last. Jeg antok at det var tre du lurte på.
https://www.traguiden.se/konstrukti...er/3.1.3-lastvaraktighets--och-klimatklasser/
https://www.traguiden.se/konstrukti...er/3.1.3-lastvaraktighets--och-klimatklasser/
Takk for svar, og beklager sen respons.
Finns det noen fastsatte mål på hvor mye det kan / må synke normalt? Jeg leste artikkelen du sendte men hadde trengt en slags liste om det nå finnes noen.
Mvh AnnaAnka
Finns det noen fastsatte mål på hvor mye det kan / må synke normalt? Jeg leste artikkelen du sendte men hadde trengt en slags liste om det nå finnes noen.
Mvh AnnaAnka
Sist redigert:
Tre har alltid dels en elastisk deformasjon som går tilbake ved avlastning og dels en plastisk deformasjon som kalles krypning og som ikke går tilbake ved avlastning. Derfor bruker man forskjellige tidsklasser når man beregner deformasjonene i trekonstruksjoner. Krypningen skjer sakte over tiår så kortvarige laster gir ubetydelig krypning.
Eldre bjelkelag er ofte ikke dimensjonert med hensyn til krypning og derfor kan nedbøyingene være veldig store med dagens målestokk selv om fastheten er tilstrekkelig med god margin. Man aksepterte at krypningen fantes i stedet for å prøve å forhindre den.
I gamle laftehus bilte man ofte mellometasjebjelkene av noe krokete stammer og vendte kroken oppover med tanke på at mellometasjen kanskje retter seg med tiden. Noen tok til i overkant med tanken at det ser bedre ut om bjelkelaget bøyer oppover enn om det bøyer nedover.
Eldre bjelkelag er ofte ikke dimensjonert med hensyn til krypning og derfor kan nedbøyingene være veldig store med dagens målestokk selv om fastheten er tilstrekkelig med god margin. Man aksepterte at krypningen fantes i stedet for å prøve å forhindre den.
I gamle laftehus bilte man ofte mellometasjebjelkene av noe krokete stammer og vendte kroken oppover med tanke på at mellometasjen kanskje retter seg med tiden. Noen tok til i overkant med tanken at det ser bedre ut om bjelkelaget bøyer oppover enn om det bøyer nedover.
Klikk her for å svare