Er det begrenset plass, så finn ut hva som er rimelig for at flisene skal sitte godt. Jeg forstår ønsket om å bruke fliser, siden jeg også synes det er mer elegant og pent i de omgivelsene du beskriver.
Jeg har fuktsperre i et av rommene i kjelleren på alle vegger, også ytterveggene. Ytterveggene er reist med våtromsgips og ventilert, slik at fukt fra bakken kan slippe ut. Når det gjelder innerveggene, er det tenkt slik: Der det er gjort "tett" på den ene siden av en innervegg, har den andre siden blitt åpen. Vi fjernet gammel maling som var for tett. Overflaten ble justert med puss/sparkel og malt med 05-maling, det vil si matt maling som er den mest åpne normalmalingen. Silikatmaling er betydelig bedre, men det hadde krevd mye mer arbeid, siden også de andre veggene måtte gjøres om. I stedet fjernet vi den gamle malingen på den nederste halvmeteren, glattet ut overflaten og malte med 05. Grunnfukten kommer jo fra fundamentet og opp i muren. Derfor gjorde vi det på de andre veggene nederst også. Maling og pussflass oppstår ofte nederst.
Nå kompletteres dette med at kjelleren holdes tørr med god avfuktning og en løsning som gjør at det praktisk talt ikke blir noen stillestående luft. Luften i kjelleren flyttes konstant til en ubetydelig energikostnad på 20 kr/år. Det var en utfordring, men ikke vanskelig når nøtten først ble knekt. Det gjør at alle rom har samme klima, det vil si relativ fuktighet og temperatur. Nå har jeg lavere temperatur i kjelleren enn i boligen, noe som gjør at kjellerluften ikke stiger opp i boligen. Kjelleren er luktfri, men den er unødvendig å holde like varm som boligen. Når gjester kommer på besøk, øker jeg temperaturen i gjesterommet, og luftsirkulasjonen passerer da gjennom ventiler inntatt i dørens nederkant. Ventilasjonen er løst med selvtrekk med avtrekk gjennom skorsteinsmuren som tidligere håndterte oljefyren. Det har blitt noen "innovasjoner" som har vist seg å fungere utmerket.
En annen ting som mange overser, siden det er en merkelig oppfatning om at kjellervegger skal være fuktige, er at det langt fra alltid stemmer. Derimot kan en kjellervegg med feil overflatemateriale ha akkumulert mye vann, da den fukt som naturlig kommer fra bakken, ikke har trengt gjennom malingen i samme takt som vannet tilføres.
Det sikreste er å måle veggene, men uansett er det vel verdt pengene å tørke veggene skikkelig tørre før dere begynner å legge på nytt materiale, enten det er maling eller fliser. Da normaliseres veggen til det naturlige fuktflødet nedenfra, som det nye, litt mer åpne materialet da får en sjanse til å håndtere.
Så er en del av min klimaløsning i kjelleren en kombinasjon av at luften aldri står stille og en kanal-tilkoblet "skjult" avfukter som brummer til når innstilt verdi oppnås. Når avfukteren starter, tilføres det særdeles tørr og varm luft (ca. 35 grader RH10-14%, men ofte RH under 10%). Kombinasjonen av varme og lav relativ fuktighet gjør, ifølge noen lov om gasser i fysikkens verden, at de vil jevne seg ut = blande seg. Dette gjør at svært lite fuktig luft når grunnmurene, og fuktlasten innenfra huset ikke oppstår, men i praksis tørker huset mitt også innover.
Det er få materialer som er gasstette, det vil si som ikke i det hele tatt slipper gjennom vann i såkalt dampfase = fuktig luft, enkelt forklart. Holder man tørt inne i kjelleren, tørker det også over lang tid gjennom for eksempel gammeljefarge, har jeg sett, da jeg siden jeg kjøpte huset av og til gjør målinger. Veggene jeg snakker om hadde ingen fuktnivå som var risiko eller problem, men jeg har likevel gjort målinger for å se at de ikke får for seg å bli fuktige. Resultatet er at måleverdien i disse veggene er halvert siden jeg satte løsningen i drift. Det vil si at det tørker innover raskere enn bakken tilføyer jordfukt.
Dette fenomenet inngår ikke i byggeeksperters grunnutdanning
og flere har sagt at sånn kan det vel ikke fungere. Drener om, riv ut, inn med nytt osv.
Hvis du legger opp en skisse over planløsningen med dører, vinduer, ventiler, skorstein om det finnes, kan jeg dele mine erfaringer. Det går utmerket med en håndtegnet skisse som du tar bilde av med mobilen.
Jeg er lekperson og gir ingen bastante råd (noe ingen burde gjøre uten å ha sett på stedet), men jeg gir ideer som du kan evaluere. Hvis du ikke ønsker å legge det ut på forumet, fungerer PM.
Når det gjelder å holde tørt, er det ikke rocket science. Noen sier det er unødvendig, siden du skal sette åpne materialer, og noen sier det er tørt, så bare kjør på.
Min erfaring og oppfatning er at det er verdt hver eneste krone å sikre at det er skikkelig tørt før du bygger nytt i kjelleren. Trenger du tips om hvordan du får det tørt, så spør.
Så er det min mening at veldig mange kjellerhus ville hatt godt av å holdes tørrere enn hva mange gjør. Motargumentene pleier å være at det bruker energi, noe som er korrekt. Samtidig kreves mer energi for å varme opp fuktig luft og fuktige materialer. Men den viktigste effekten er at jeg ved å holde det virkelig tørt inne, reduserer risikoen for fuktskader. Når en kjeller først har nådd ditt innstilte nivå, det vil si alt materialet har tørket til det nivået, har energiforbruket i de eksemplene jeg har sett flatet ut på et rimelig nivå. Mitt hus/kjeller var tørr da jeg kjøpte det, så det jeg har gjort er å senke nivået litt til for at det med god margin skal fortsette å være tørt. Dette, i kombinasjon med å få sving på luften og justere ventilasjonen, har gitt samme luftkvalitet som i resten av boligen, ifølge andres følsomme neser.
Jeg har fuktsperre i et av rommene i kjelleren på alle vegger, også ytterveggene. Ytterveggene er reist med våtromsgips og ventilert, slik at fukt fra bakken kan slippe ut. Når det gjelder innerveggene, er det tenkt slik: Der det er gjort "tett" på den ene siden av en innervegg, har den andre siden blitt åpen. Vi fjernet gammel maling som var for tett. Overflaten ble justert med puss/sparkel og malt med 05-maling, det vil si matt maling som er den mest åpne normalmalingen. Silikatmaling er betydelig bedre, men det hadde krevd mye mer arbeid, siden også de andre veggene måtte gjøres om. I stedet fjernet vi den gamle malingen på den nederste halvmeteren, glattet ut overflaten og malte med 05. Grunnfukten kommer jo fra fundamentet og opp i muren. Derfor gjorde vi det på de andre veggene nederst også. Maling og pussflass oppstår ofte nederst.
Nå kompletteres dette med at kjelleren holdes tørr med god avfuktning og en løsning som gjør at det praktisk talt ikke blir noen stillestående luft. Luften i kjelleren flyttes konstant til en ubetydelig energikostnad på 20 kr/år. Det var en utfordring, men ikke vanskelig når nøtten først ble knekt. Det gjør at alle rom har samme klima, det vil si relativ fuktighet og temperatur. Nå har jeg lavere temperatur i kjelleren enn i boligen, noe som gjør at kjellerluften ikke stiger opp i boligen. Kjelleren er luktfri, men den er unødvendig å holde like varm som boligen. Når gjester kommer på besøk, øker jeg temperaturen i gjesterommet, og luftsirkulasjonen passerer da gjennom ventiler inntatt i dørens nederkant. Ventilasjonen er løst med selvtrekk med avtrekk gjennom skorsteinsmuren som tidligere håndterte oljefyren. Det har blitt noen "innovasjoner" som har vist seg å fungere utmerket.
En annen ting som mange overser, siden det er en merkelig oppfatning om at kjellervegger skal være fuktige, er at det langt fra alltid stemmer. Derimot kan en kjellervegg med feil overflatemateriale ha akkumulert mye vann, da den fukt som naturlig kommer fra bakken, ikke har trengt gjennom malingen i samme takt som vannet tilføres.
Det sikreste er å måle veggene, men uansett er det vel verdt pengene å tørke veggene skikkelig tørre før dere begynner å legge på nytt materiale, enten det er maling eller fliser. Da normaliseres veggen til det naturlige fuktflødet nedenfra, som det nye, litt mer åpne materialet da får en sjanse til å håndtere.
Så er en del av min klimaløsning i kjelleren en kombinasjon av at luften aldri står stille og en kanal-tilkoblet "skjult" avfukter som brummer til når innstilt verdi oppnås. Når avfukteren starter, tilføres det særdeles tørr og varm luft (ca. 35 grader RH10-14%, men ofte RH under 10%). Kombinasjonen av varme og lav relativ fuktighet gjør, ifølge noen lov om gasser i fysikkens verden, at de vil jevne seg ut = blande seg. Dette gjør at svært lite fuktig luft når grunnmurene, og fuktlasten innenfra huset ikke oppstår, men i praksis tørker huset mitt også innover.
Det er få materialer som er gasstette, det vil si som ikke i det hele tatt slipper gjennom vann i såkalt dampfase = fuktig luft, enkelt forklart. Holder man tørt inne i kjelleren, tørker det også over lang tid gjennom for eksempel gammeljefarge, har jeg sett, da jeg siden jeg kjøpte huset av og til gjør målinger. Veggene jeg snakker om hadde ingen fuktnivå som var risiko eller problem, men jeg har likevel gjort målinger for å se at de ikke får for seg å bli fuktige. Resultatet er at måleverdien i disse veggene er halvert siden jeg satte løsningen i drift. Det vil si at det tørker innover raskere enn bakken tilføyer jordfukt.
Dette fenomenet inngår ikke i byggeeksperters grunnutdanning
og flere har sagt at sånn kan det vel ikke fungere. Drener om, riv ut, inn med nytt osv.Hvis du legger opp en skisse over planløsningen med dører, vinduer, ventiler, skorstein om det finnes, kan jeg dele mine erfaringer. Det går utmerket med en håndtegnet skisse som du tar bilde av med mobilen.
Jeg er lekperson og gir ingen bastante råd (noe ingen burde gjøre uten å ha sett på stedet), men jeg gir ideer som du kan evaluere. Hvis du ikke ønsker å legge det ut på forumet, fungerer PM.
Når det gjelder å holde tørt, er det ikke rocket science. Noen sier det er unødvendig, siden du skal sette åpne materialer, og noen sier det er tørt, så bare kjør på.
Min erfaring og oppfatning er at det er verdt hver eneste krone å sikre at det er skikkelig tørt før du bygger nytt i kjelleren. Trenger du tips om hvordan du får det tørt, så spør.
Så er det min mening at veldig mange kjellerhus ville hatt godt av å holdes tørrere enn hva mange gjør. Motargumentene pleier å være at det bruker energi, noe som er korrekt. Samtidig kreves mer energi for å varme opp fuktig luft og fuktige materialer. Men den viktigste effekten er at jeg ved å holde det virkelig tørt inne, reduserer risikoen for fuktskader. Når en kjeller først har nådd ditt innstilte nivå, det vil si alt materialet har tørket til det nivået, har energiforbruket i de eksemplene jeg har sett flatet ut på et rimelig nivå. Mitt hus/kjeller var tørr da jeg kjøpte det, så det jeg har gjort er å senke nivået litt til for at det med god margin skal fortsette å være tørt. Dette, i kombinasjon med å få sving på luften og justere ventilasjonen, har gitt samme luftkvalitet som i resten av boligen, ifølge andres følsomme neser.