173.124 lest ·
223 svar
173k lest
223 svar
Jeg har revet kottet nå dunker det i hele huset
Og hvorfor skulle man ønske å gjøre konstruksjonen sterkere? Den er jo allerede sterk nok…F FGLIN skrev:Selv om diskusjonen har blitt sentrert rundt den alvorlige siden av problemet, dvs. svekkelse av konstruksjonen, ville det være interessant om noen kunne gi en analyse av det opprinnelige spørsmålet, dvs. dunheten og den akustiske biten. Når det gjelder stabiliteten har allerede grunnkonstruksjonen trekk som får meg til å fundere. Med yttervegger som stikker opp over bjelkelaget er det en risiko for at takstolens høyben/overrammer (de diagonale bjelkene) presser veggene utover. Med bjelkelaget integrert i takstolen som underramme ville man få en mye sterkere konstruksjon, og takstolen ville i hovedsak bare overføre vertikale krefter til veggen. Ulempen er selvfølgelig at overetasjen ikke blir like høy. Hanebjelken bidrar selvfølgelig til å holde sammen konstruksjonen, men hanebjelken sitter ganske høyt opp, så hvis høybena ikke er stive nok kan de ha en tendens til å bøye seg ut i spagat. Kattvindsstolpene bør selvfølgelig også bidra til å stabilisere dette noe, men til prisen av høye momenter i deres innfestninger og/eller last på den delen av ytterveggen som er over bjelkelaget. Jeg har dessverre en lignende konstruksjon (som aldri har hatt kattvindstolper) i en eldre komplementbygning. Der er det riktignok en diagonaljern som går fra gulvbjelken opp til hammarbandet, men det er likevel problemer siden jernet har en tendens til å løfte og vri bjelken (det sitter på bjelkens ene side og vrir derfor) samtidig som veggstolpens overdel har blitt presset utover. Tillegg: Så at innlegg 37 har behandlet omtrent det samme.
RiktigNissens skrev:
Om du leser litt om takstolers konstruksjon og deretter ser på ts tegning igjen så vil du ha en helt annen oppfatning.
Ts tegning viser med all tydelighet at veggene i kattvindene var en bærende del av takkonstruksjonen…
Så du skal være forsiktig med å gi råd hvis du ikke har noen som helst kunnskap om emnet…
Støttene er en del av takstolene og binder sammen overarm med underarm (gulv). Ofte er ikke selve veggen i seg selv (mot kattvinden) bærende, i gamle hus ofte skrudde bord med sponfylling.
Rådet til TS er:
Engasjer en erfaren bygningsingeniør for rådgivning på stedet om hvordan man gjenoppretter funksjonen i takstolene.
Sammenlign bildet med seksjonsdiagrammet, så bør du innse din tankefeil. TS har jo dessuten sagt at han allerede har revet kattveggene, ikke at han skal.R Rorr skrev:
Huset har talt.. uansett hva som må være rett eller feil!
Sørg for å få kontroll på problemet før taket/takstolene gir etter hvis det kommer snø. Med tanke på din tegning.. og hvor støtten til taket forsvant.. så ville jeg vært mer bekymret for taket enn lyd nedover huset..
Bygg tilbake konstruksjonen.. eller se over hvilke alternativer som finnes for å støtte taket/takstoler.. (det trengs nok å regnes litt på for å få orden.. men hvis det er så viktig å ha helt åpent, kan det være verdt å ansette noen for konstruksjonstegninger (som kan regne litt på nødvendigheter osv)
Finnes andre alt også.. der du kan kombinere innebygd lagring med lekter og støtte..(bare et lite tips)
Sørg for å få kontroll på problemet før taket/takstolene gir etter hvis det kommer snø. Med tanke på din tegning.. og hvor støtten til taket forsvant.. så ville jeg vært mer bekymret for taket enn lyd nedover huset..
Bygg tilbake konstruksjonen.. eller se over hvilke alternativer som finnes for å støtte taket/takstoler.. (det trengs nok å regnes litt på for å få orden.. men hvis det er så viktig å ha helt åpent, kan det være verdt å ansette noen for konstruksjonstegninger (som kan regne litt på nødvendigheter osv)
Finnes andre alt også.. der du kan kombinere innebygd lagring med lekter og støtte..(bare et lite tips)
D degi skrev:Hallo!
Hvordan kan man i det hele tatt komme på ideen å fjerne en bærende vegg? Skulle du få en skikkelig snølast så vil definitivt hele taket rase inn! Skal du ha en bjelke så bør du få hjelp med dimensjoneringen. Den kan trenge å være skikkelig kraftig avhengig av hvor langt spennet er. Og festet i yttervegg med bjelkesko og i den andre enden i en vegg som har støtte i etasjen under. Håper du rekker det før det raser.
Vi har kjøpt et 50-talls trehus som vi har renovert.
En ting vi har gjort er å fjerne kneveggene for å få "større rom"
MEN
Når man går på toppetasjen så "dunker" det veldig mye. (gjorde ikke det tidligere)
Jo nærmere den revne kneveggen man kommer, jo mer dunker det.
(det dunker når min 4-åring går der oppe og vi sitter nede, altså veldig følsomt)
Bjelkene som går er veldig kraftige, jeg prøvde å legge enda flere lekter imellom, men det fungerte ikke.
Nå begynner jeg å tro at kneveggenes vegger hadde en funksjon som trøkte ned den bjelken som går langs husets langside og dermed gjorde det "stivt"
På de stedene vi har knevegger igjen så er gulvet Prima.
Noen som har erfart det samme?
Min tanke er i så fall å sette opp et par fete lekter som "presser ned" denne bjelken ved veggsidene.
Eller har noen et tips?
Ville vært veldig takknemlig for det.
Her er et bilde når gulvet er åpent, og den grønne streken er der kneveggen var tidligere.
Jo da, støttebena ved kattvinduer er bærende. Det er derfor de finnes. Sannsynligvis stabiliserer de dessuten bjelkelaget, men det vet jeg mindre om selv. Videoen i meldingen ovenfor sier at "støttebena" også holder opp underrammen, og det høres jo rimelig ut.B Bernt Ö97 skrev:Riktig
Støttebena er en del av takstolene og binder sammen overrammer med underrammer (mellombjelkelag). Ofte er ikke selve veggen i seg selv (mot kattvinden) bærende, i gamle hus ofte spontede bord med sponfylling.
Rådet til TS er:
Ansett en dyktig bygningskonstruktør for rådgivning på stedet hvordan man gjenoppretter funksjonen i takstolene.
Over- og underarmer har du sikkert, men hus har ikke det, de har over- og underrammer…
Sist redigert:
Ser man på tegningen ser man at den vertikale støtten som også utgjør veggregel i øverste rommet, avlaster den ytre rammen nærmest på midten. Det er det mest effektive stedet, nedbøyningene på øvre og nedre ramme blir betydelig mindre enn om støtten hadde stått et annet sted eller manglet helt. Flytter man støtten utover, øker nedbøyningen i rammens øvre del, tar man bort støtten, vil trolig den normerte snølasten pluss egenvekten av takbelegget kunne knekke rammen beregningsmessig.B Bernt Ö97 skrev:
Det er en mulighet for at takstolene er flere og altså sitter tettere enn dagens norm 120 cm. I så fall kan man redusere lasten noe. Men selv om man følger normen er det ikke mye til last man kan ha på underrammen, altså gulvet i øvre rommet, og det er ikke overraskende at den som spør merker at gulvet er sviktende.
Jeg pleier derfor å anbefale byggere å legge inn ekstra gulvbjelker mellom takstolene, altså c/c 60 cm. I yttervegg sitter reglene likevel c/c 60 så det stemmer ofte bra; de vertikale ytterveggsreglene som forsvinner ved dør- og vindusåpninger flytter man ut til åpningenes begge sider som forsterkning til den første avkappede regelen, og lager en støtte for en limtrebjelke som tar opp all last over dører og vinduer fra tak og overetasjer (må selvfølgelig beregnes).
Ja fordi prinsippet som brukes er det samme, det som skiller er bare at de ganske store ligningssystemene som må løses for å bestemme dimensjonene løses sekundsnapt med datamaskin. Det kan ta et par dager manuelt om det skal optimeres....H Hybro skrev: