Jeg har fått inntrykk av at eldre takstoler faktisk ofte er svakere, og også av en konstruktør fått høre at siden "eurokoderna" kom så har dimensjoneringen løpt helt amok, her på ByggaHus omtalte noen det som oversterkt.K Kurtivan skrev:
eldre takstoler er etter min erfaring betydelig dårligere dimensjonert enn moderne, sammenligner man mine forrige hus takstoler med lignende spennvidde som mitt nåværende så føles det nåværende litt som tannpirkere i sammenligning (forrige bygget -80, dette -49)F FGLIN skrev:
En bærende del trenger nødvendigvis ikke ha last på seg hele tiden. For eksempel snø- eller vindlast.Johanbogg skrev:
Japp. Men ikke mer risikabelt enn å kappe og se om sagen setter seg fast
Derfor er ditt råd elendig.
akkurat like dårlig som det om sagen, den kiler jo bare hvis det er last på den akkurat da, så hvorfor henger du deg opp i meg? Er vel dårligere å sage i stykker ting og komme på "åh, denne her var bærende" mens man sager...mexitegel skrev:
faktum er at mitt faktisk er lurere da, da du i 99% av tilfellene aldri vil treffe på en "slakk" regel enten det er bærende eller ikke-bærende vegger, og er den såpass slakk at du kan bøye den fritt, ja, da har du nok andre bekymringer i huset uansett da ingenting større enn 45x45 typ kan bøyes fritt. Og en slik vil typ ikke være bærende i annet enn et hus til en robotgressklipper.
så tenk nå igjennom. Hvor mange regler støter du på som går å bøye veldig lett uansett om det er en bærende eller ikke-bærende vegg? Typ aldri en eneste, så hva gjør mitt råd? Jo, du vil aldri sage noe annet enn typ 45x45 regler som i sin tur aldri er bærende i et HUS.
så mitt råd gir typ "du vil aldri sage noe", så om det synes det er dårlig er vel opp til deg
Selv om diskusjonen har kommet til å sentrere seg rundt den alvorlige siden av problemet, dvs. svekkelse av konstruksjonen, ville det vært interessant om noen kunne gi en analyse av det opprinnelige spørsmålet, dvs. vibrasjonene og den akustiske delen.Anna_H skrev:
Når det gjelder stabiliteten, har allerede grunnkonstruksjonen trekk som får meg til å fundere. Med yttervegger som stikker opp over bjelkelaget er det risiko for at takstolens høyben/overrammer (de diagonale bjelkene) presser veggene utover. Med bjelkelaget integrert i takstolen som underramme ville man få en mye sterkere konstruksjon, og takstolen ville i stor grad bare overføre vertikale krefter til veggen. Ulempen er selvfølgelig at overetasjen ikke blir like høy. Hanebjelken bidrar selvfølgelig til å holde sammen konstruksjonen, men hanebjelken sitter ganske høyt opp, så hvis høybena ikke er stive nok, kan de ha en tendens til å bøye seg utover. Kattvindstolpene bør selvfølgelig også bidra til å stabilisere dette noe, men til prisen av høye momenter i deres innfestninger og/eller belastning på den delen av ytterveggen som er over bjelkelaget. Jeg har dessverre en lignende konstruksjon (som aldri har hatt kattvindstolper) i en eldre tilleggsbygning. Der finnes riktignok et diagonaljern som går fra gulvbjelken opp til hammarbandet, men det er likevel problemer fordi jernet har en tendens til å løfte og vri bjelken (det sitter på bjelkens ene side og vrir derfor), samtidig som veggstolpens overdel har blitt presset utover.
Tillegg: så at innlegg 37 har behandlet omtrent samme sak.
Annerledes dimensjonert, kanskje bedre dimensjonert, de eldre husene har i hvert fall klart seg i mange år og hva jeg vet er det heller ikke mange hus som har forsvunnet fordi takstolene ikke holdt. Å overdimensjonere blir dyrt og stjeler plass.
Vårt hus også fra 50-tallet har knevegg. Men veggen som i din tegning er ikke bærende. Våre støttebein sitter mye lenger ut i kneveggen og er ingen "småpinner" man kapper av "ved en feiltakelse". Men i eldre hus føles det mer eller mindre som det meste blir litt bærende med tiden da det setter seg litt både her og der. Jeg vil gjette at veggen du fjernet muligens har stabilisert, men ikke er kritisk for bæringsevne. Men for sikkerhets skyld verdt å sjekke opp. Oppdater oss gjerne.D degi skrev:
