Hei!
Jeg har nettopp hatt en befaring på vårt nyinnkjøpte hus. Det finnes en fuktskade i badet i andre etasje som jeg kjente til. Siden det virker vanskelig å ha en delt entreprise med en våtromsgodkjent håndverker, har jeg besluttet å gjøre renoveringen av badene selv.
Nå til selve spørsmålet; Per dags dato består den nåværende konstruksjonen av
1. Betongdekke (Mellometasjeskille)
2. Lekter (Antakelig 45x95) med isolasjon mellom lektene.
3. Gulvspon
4. Gulvgips (sannsynligvis)
5. Avrettingsmasse
6. Fliser
Når jeg snakket om konstruksjonen med takstmannen (byggingeniør), foreslo han at i stedet for å bygge opp et nytt gulv med den gamle konstruksjonen, burde jeg bygge slik i stedet:
1. Betongdekke
2. Formstabil isopor
3. Aldersbestandig plast.
4. Avrettingsmasse (fiberarmert)
5. Fliser
Årsaken til dette er at man unngår å ta inn organiske materialer i gulvkonstruksjonen på badet. (Man fjerner lektene og gulvsponet)
Isoporen brukes for å unngå å måtte støpe opp med mer enn nødvendig av avrettingsmasse, ellers måtte jeg ha støpt ca. 14 cm... Den ekstra vekten ville ikke betongdekket tålt uten at jeg hadde satt søyler i første etasje!
Virker dette som en bra konstruksjon? Synspunkter mottas takknemlig!
Mvh. Kim
Jeg har nettopp hatt en befaring på vårt nyinnkjøpte hus. Det finnes en fuktskade i badet i andre etasje som jeg kjente til. Siden det virker vanskelig å ha en delt entreprise med en våtromsgodkjent håndverker, har jeg besluttet å gjøre renoveringen av badene selv.
Nå til selve spørsmålet; Per dags dato består den nåværende konstruksjonen av
1. Betongdekke (Mellometasjeskille)
2. Lekter (Antakelig 45x95) med isolasjon mellom lektene.
3. Gulvspon
4. Gulvgips (sannsynligvis)
5. Avrettingsmasse
6. Fliser
Når jeg snakket om konstruksjonen med takstmannen (byggingeniør), foreslo han at i stedet for å bygge opp et nytt gulv med den gamle konstruksjonen, burde jeg bygge slik i stedet:
1. Betongdekke
2. Formstabil isopor
3. Aldersbestandig plast.
4. Avrettingsmasse (fiberarmert)
5. Fliser
Årsaken til dette er at man unngår å ta inn organiske materialer i gulvkonstruksjonen på badet. (Man fjerner lektene og gulvsponet)
Isoporen brukes for å unngå å måtte støpe opp med mer enn nødvendig av avrettingsmasse, ellers måtte jeg ha støpt ca. 14 cm... Den ekstra vekten ville ikke betongdekket tålt uten at jeg hadde satt søyler i første etasje!
Virker dette som en bra konstruksjon? Synspunkter mottas takknemlig!
Mvh. Kim
Nei, det høres ikke helt hundre ut å ha en flytende kake sparkel på isoporen. Jeg synes heller at du skal støpe opp tilsvarende den tykkelsen med EPScement eller Lecakuler som blandes med cementslamma. Eller som du har tenkt, bare med en minst 50 mm tykk plate av hurtigbetong (gulvbruk, gulvslipesats) før flytsparkelen.
Jeg synes det virker som at du også kan kjøre med celleplast + betong.
En slik konstruksjon har vi diskutert her:
http://www.byggahus.se/forum/badrum/64564-ny-betongplatta-pa-cellplast.html
Med eneste forskjellen at her er det betongplate på mark, i ditt tilfelle betongdekke.
edit: nå så jeg akkurat at Jon skrev det
, men i tråden finner du i hvert fall litt mer tanker rundt konstruksjonen.
En slik konstruksjon har vi diskutert her:
http://www.byggahus.se/forum/badrum/64564-ny-betongplatta-pa-cellplast.html
Med eneste forskjellen at her er det betongplate på mark, i ditt tilfelle betongdekke.
edit: nå så jeg akkurat at Jon skrev det
, men i tråden finner du i hvert fall litt mer tanker rundt konstruksjonen.Jon, skriver raskere enn sin egen skygge ... eller i det minste raskere enn meg
eller i det minste raskere enn meg Takk for raske og gode svar
Ut fra innlegget dere tipset om, ser det ut til at jeg, for sikkerhets skyld, bør støpe "støtteben" til betonghvelvet? (I tilfelle jeg bruker isopor)
Jeg tenkte å bruke "hard" isopor som ikke burde synke sammen.
Men jeg lurer på hvorfor jeg skal bruke EPS sement eller hurtigbetong i stedet for f.eks. å avrette over isoporen?
Jeg tenkte mest på å holde vekten på betonghvelvet nede.
Eller er det slik at EPS sement veier mindre enn vanlig betong?
// Kim
Ut fra innlegget dere tipset om, ser det ut til at jeg, for sikkerhets skyld, bør støpe "støtteben" til betonghvelvet? (I tilfelle jeg bruker isopor)
Jeg tenkte å bruke "hard" isopor som ikke burde synke sammen.
Men jeg lurer på hvorfor jeg skal bruke EPS sement eller hurtigbetong i stedet for f.eks. å avrette over isoporen?
Jeg tenkte mest på å holde vekten på betonghvelvet nede.
Eller er det slik at EPS sement veier mindre enn vanlig betong?
// Kim
Flytsparkel tåler ikke den nedbøyningen som blir ved punktlaster. Derfor trengs det en mer solid plate av betong eller tilsvarende under.
Og hvorfor skulle det være nødvendig med bein ned til hvelvet mener du? Sørg for at isoporen ikke ligger løst noe sted, men har støtte overalt.
Og hvorfor skulle det være nødvendig med bein ned til hvelvet mener du? Sørg for at isoporen ikke ligger løst noe sted, men har støtte overalt.
Den tanken, å feste betongkaken var min, på grunn av at jeg så en liten potensiell risiko med at isoporen synker sammen litt. Derfor postet jeg spørsmålet i den tråden og vi redde vel ut det som så, at iom at remsene i gulv-vegg-vinkelen tar opp litt bevegelse så er ekstra støtte i konstruksjonen ikke nødvendig. Om du bruker XPS-cellplast i stedet og i holdfasthet 200 så blir last og langsiktige egenskaper sikkert betryggende.B6304S1 skrev:Takk for raske og gode svar
Av innlegget dere tipset om å dømme så burde jeg, for sikkerhets skyld, støpe "støtteben" til betonghvelvet? (I fall jeg bruker isopor)
Jeg tenkte å bruke "hard" isopor som ikke burde synke sammen.
Ville tenke meg at det er holdfastheten og prisen. En betongkake tåler mye mer last. Og prisen, tja stor forskjell. Vekten er ikke noe stort problem, tenk at alle gulv og bjelkelag er dimensjonert for mange mennesker eller at du skal kunne sette f.eks. et piano der. Betongkaken veier tross alt mye mindre.
Tror at TS kanskje siktet til Ardexsmittens kundes dårlige legging av EPSen, som førte til støping av støttebena.
Sifferkillen, EPScement veier 450 kg per kubikk, sammenlignet med betong som ligger på kanskje 2400 kilo. Enig med Mikael om at bjelkelaget sannsynligvis ville tåle den ekstra lasten uten problemer, men det er ingen grunn til å dra dit så mye betong. Hvis man skal bruke betong eller lignende kan man like gjerne bunne med EPS som du hadde tenkt fra starten.
Edit: Mener bunne med EPS-plast, altså isopor. Ikke bunne med EPS-cement.
Sifferkillen, EPScement veier 450 kg per kubikk, sammenlignet med betong som ligger på kanskje 2400 kilo. Enig med Mikael om at bjelkelaget sannsynligvis ville tåle den ekstra lasten uten problemer, men det er ingen grunn til å dra dit så mye betong. Hvis man skal bruke betong eller lignende kan man like gjerne bunne med EPS som du hadde tenkt fra starten.
Edit: Mener bunne med EPS-plast, altså isopor. Ikke bunne med EPS-cement.
jon_h skrev:
Jeg synes det føles som et valg mellom isopor + betongkake eller EPS-cement hele veien. Blant disse to valgene er nok vektforskjellen ikke så stor.
Men jo mer jeg tenker på det, synes jeg EPS-cement hele veien vinner som et passende alternativ. En enkelt arbeidsoperasjon, ingen risiko i det hele tatt for nedsynkende EPS-isolasjon som kan sette membranen i fare, og, siden det er et mellomgulv, ingen spesielt bekymringsverdig varmetap nedover, siden det uansett vil varme huset.
Men, hvor raskt er EPS-cementen klar for å legge overflate på da? Går det å få EPS-c som er tilstrekkelig ferdigbrent og krympet på kort tid, hvis man har det travelt?
Enig.
EPS-sementen er skikkelig rask, den kan belegges så snart man kan gå på den, og faktisk skal den belegges med avrettingsmasse innen tre døgn for ikke å tørke ut for fort og for mye.
Edit: Innser nå at jeg var litt slurvete som brukte uttrykket EPS om isopor samtidig som man snakket om EPS-sement. Jeg mente naturligvis ikke at man skulle legge bunn med EPS-sement, men med EPS, altså isopor, under betongen.
EPS-sementen er skikkelig rask, den kan belegges så snart man kan gå på den, og faktisk skal den belegges med avrettingsmasse innen tre døgn for ikke å tørke ut for fort og for mye.
Edit: Innser nå at jeg var litt slurvete som brukte uttrykket EPS om isopor samtidig som man snakket om EPS-sement. Jeg mente naturligvis ikke at man skulle legge bunn med EPS-sement, men med EPS, altså isopor, under betongen.
Vent nå, klargjøring:
enten EPS-isolasjon med betong oppå eller
EPS-sement "hele veien", var det så du mener?
Så oppfattet jeg det i alle fall.
enten EPS-isolasjon med betong oppå eller
EPS-sement "hele veien", var det så du mener?
Så oppfattet jeg det i alle fall.
Villka nattugler
EPS-isolering med betong oppå ?
EPS-isolering med flytsparkel oppå mener dere vel? Hvorfor betong
EPS Cement høres jo ellers ut som det sikreste alternativet hvis vekten ikke er et problem?
Høres ut som jeg skal lese litt om EPS Cement...
Takk for deres engasjement!
P.S.
Er det "forbudt" å bruke seg av stendere+gulvspon+fiberarmert flytsparkel etter 1. juli som gulvkonstruksjon?
Mvh Kim
EPS-isolering med betong oppå ?
EPS-isolering med flytsparkel oppå mener dere vel? Hvorfor betong
EPS Cement høres jo ellers ut som det sikreste alternativet hvis vekten ikke er et problem?
Høres ut som jeg skal lese litt om EPS Cement...
Takk for deres engasjement!
P.S.
Er det "forbudt" å bruke seg av stendere+gulvspon+fiberarmert flytsparkel etter 1. juli som gulvkonstruksjon?
Mvh Kim