Hvordan vet man om det er blåbetong?

[spikplanka]

at dere selv hyrer en god bygningsinspektør og får alt ordentlig kontrollert. Spontant ville jeg unngå å kjøpe et hus der man ikke kan komme til avgjørende deler som for eksempel krypkjelleren.

Dette er viktig!

 

[Liljeros]

Når vi hadde vunnet budrunden, tok vi inn en takstmann som utførte en korttidsmåling av radon(visst einte bedre da). Verdiene lå lavt, rundt 20 Bq, og takstmannen mente vi kunne helt utelukke radon som risiko. Etter noen år bestemte vi oss for å gjennomføre mer omfattende målinger på rett tidspunkt. Disse viste at noen rom i kjelleren hadde et gjennomsnitt på 300 Bq. Vi kjøpte deretter inn digitale radonmålere og begynte å bygge om den mekaniske ventilasjonen, noe som gjorde en stor forskjell, da radongass er ekstremt flyktig. Vi oppdaget imidlertid at noen rom, som snekkerboden, hadde veldig høye verdier, opptil 1000 Bq, på grunn av en utett brønn.

Etter ytterligere renoveringer kunne vi konstatere at en stor del av lettbetongen i kjelleren faktisk var blåbetong, til tross for at den tidligere eieren hadde forsikret oss om at så ikke var tilfelle. Ifølge våre digitale målere avgir imidlertid testbitene fra veggene ingen radon.

Radon, særlig markradon, er vrient å håndtere fordi det kan variere kraftig avhengig av tid på døgnet og årstid. I tillegg kan forskjellen mellom naboer være stor; naboen kan ha 10 Bq mens man selv har 1000 Bq i sitt hus.

Ofte har kommunen kontroll på hvilke områder som har mye markradon, men man må selvfølgelig fortsatt måle for å være sikker på at det aktuelle huset er påvirket.

Det sies at radon sprer seg lettere i støvete miljøer og er særlig farlig for røykere. Men som med mye annet er det ikke svart eller hvitt. Også ikke-røykere kan få pusteproblemer hvis de oppholder seg lenge i miljøer med høye radonverdier.

I Sverige ligger grensen for radon på 200 Bq. Overstiger man denne verdien bør tiltak settes i verk. I Europa ligger grensen på 100 Bq. At Sverige ikke har senket sin grense, sies å være av økonomiske årsaker.

I vårt tilfelle har vi utbedret de verste toppene ved å tette brønnlokk og forbedre ventilasjonen. Et problem med mekaniske avtrekkssystemer er imidlertid at mer ventilasjon koster mer penger, særlig når det er kaldt ute. Et FTX-system hadde sannsynligvis løst dette, men investeringen er i vårt tilfelle ikke verdt det.

Hvis dere mener alvor med huskjøpet, anbefaler jeg sterkt at dere selv ansetter en god takstmann og får alt kontrollert skikkelig. Spontant ville jeg unngå å kjøpe et hus hvor man ikke kan få tilgang til avgjørende deler som for eksempel krypkjelleren.

Det er korrekt at det er av økonomiske årsaker. Flertallet av alle tilfeller er relatert til røyking som jo er på sterk nedgang i landet, så det er ikke utenkelig at det har vesentlig større påvirkning.

Følgende finnes å lese på
Strålsäkerhetsmyndigheten:
"Strålsäkerhetsmyndigheten anslår at omtrent 14 prosent av antall lungekrefttilfeller i Sverige er forårsaket av radon. Det tilsvarer cirka 500 lungekreftstilfeller per år. 450 av disse er forårsaket av radon i kombinasjon med røyking, mens 50 av tilfellene er ikke-røykere.

Lungekreft er den eneste kjente helserisikoen med radon. Ved å senke radonkonsentrasjonen i hus med radonverdier over 200 Bq/m3 til nivåer rundt 100 Bq/m3 eller enda lavere, kan man anslagsvis på sikt unngå omkring 200 lungekreftstilfeller i året."

Man kan altså konstatere at en reduksjon fra 200 til 100 ville nesten halvere antallet tilfeller, men hvis folk sluttet å røyke, ville 90 % av tilfellene i stedet forsvinne. Snilt regnet ville altså 25 personers liv årlig kunne forlenges til en kostnad av veldig mange 100-milliarder.

 

[AG A]

Jeg hadde aldri kjøpt et hus der det ikke går å inspisere krypkjelleren. Det er virkelig å kjøpe katta i sekken.

Så lenge det finnes ventilasjonsluker, går det bra. Det pleier å holde for å se om det finnes fuktproblemer, eller annet.

 

[spikplanka]

Et annet tips er å lukte, og hvis det lukter rart, kan det være lurt å avstå. Spesielt hvis man ikke kan inspisere visuelt.

 

[Ironside]

Det er korrekt at det er av økonomiske grunner. Hoveddelen av alle tilfeller er relatert til røyking, som jo er på sterk nedgang i landet, så det er ikke utenkelig at det har vesentlig større påvirkning.

Følgende kan leses på
Strålsäkerhetsmyndigheten:
”Strålsäkerhetsmyndigheten anslår at omtrent 14 prosent av antall lungekrefttilfeller i Sverige er forårsaket av radon. Det tilsvarer cirka 500 lungekrefttilfeller per år. 450 av disse er forårsaket av radon i kombinasjon med røyking, mens 50 av tilfellene er ikke-røykere.

Lungekreft er den eneste kjente helserisikoen med radon. Ved å senke radonnivået i hus med radonverdier over 200 Bq/m3 til nivåer rundt 100 Bq/m3 eller enda lavere, kan man anslagsvis på sikt unngå omkring 200 lungekrefttilfeller om året.”

Man kan altså konstatere at en reduksjon fra 200 til 100 nesten ville halvert antallet tilfeller, men hvis folk sluttet å røyke, ville 90% av tilfellene i stedet forsvunnet. Snilt regnet ville altså 25 personers liv årlig kunne forlenges til en kostnad av veldig mange 100-milliarder.

Akkurat, slik er det. For den som er interessert i mer detaljer, finnes det mye å lese på Strålsäkerhetsmyndighetens nettside.

Radon er først og fremst kjent for sin tilknytning til lungekreft, og det finnes ingen vitenskapelige bevis som peker på at radon skulle forårsake andre luftveisrelaterte problemer. Selv om det er teoretisk mulig at radon kunne bidra til mindre alvorlige luftveisplager, har forskningen hittil ikke funnet noen slik sammenheng. Som tidligere nevnt, er risikoen for å utvikle lungekreft på grunn av radon relativt lav for ikke-røykere, med omkring 50 tilfeller per år. Det kan imidlertid være et visst mørketall.

 

[BirgitS]

Som tidligere nevnt er risikoen for å utvikle lungekreft på grunn av radon relativt lav for ikke-røykere, med omkring 50 tilfeller per år.

Og da har vel en andel av dem blitt utsatt for passiv røyking, eller?

 

[Ironside]

Og da har vel en andel av dem blitt utsatt for passiv røyking, eller?

Du kan sjekke statistikken.

 

[gaffelriggad]

Første spørsmål du bør stille er om det finnes lettbetong i bygningen. Finnes det ingen lettbetong så kan det heller ikke finnes noen blåbetong. Kontakt kommunen for tegninger og øvrige dokumenter fra byggetillatelsen. Også et hus fra 60-tallet skal ha byggetillatelsesdokumenter. Der fremgår hvilke materialer huset er bygd av.

Er huset av fabrikat Ytong og fra 60-tallet er risikoen skyhøy.

 

[Asli]

Første spørsmål du bør stille er om det finnes lettbetong i bygningen. Finnes det ingen lettbetong så kan det heller ikke finnes blåbetong. Kontakt kommunen for tegninger og øvrige dokumenter fra byggetillatelsen. Selv et hus fra 60-tallet bør ha byggetillatelsespapirer. Der fremgår det hvilke materialer som huset er bygget av.

Er huset av fabrikkat Ytong og fra 60-tallet er sjansen veldig høy.

Det finnes lettbetong i huset i henhold til meglerens spesifikasjon.

 

[spikplanka]

Ordne instrument for å måle gammastråling og en eller annen måte å få innsikt i krypkjelleren. Hvis ikke er det nok på tide å legge inn et skambud som kun dekker tomtens pris. Eller se på andre husobjekter direkte.

For mange indikatorer peker på at det kan bli et skikkelig svart hull for pengene, tiden og orken din.

 

[Asli]

Ordne instrument for å måle gammastråling og en måte å få innsikt i krypkjelleren på. Hvis ikke er det nok på tide å legge inn et skambud som kun dekker prisen av tomten. Eller se på andre husobjekter med én gang.

For mange indikatorer peker på at det kan bli et skikkelig svart hull for pengene, tiden og orken din.

Deres innlegg pluss en del avgjørende praktiske spørsmålstegn har gjort at vi går videre i husletingen. Veldig takknemlig for all input jeg har fått.