14.545 lest ·
40 svar
15k lest
40 svar
Hvordan vet man om det er blåbetong?
Tomture61
Gjør-det-selv-bygger
· Luleå
· 5 611 innlegg
Tomture61
Gjør-det-selv-bygger
- Luleå
- 5.611 innlegg
Gammamåling kan utføres med en måler som holdes mot en yttervegg (der man mistenker blåbetong) https://radonmätning.se/blabetong/
Høres jo mer ut som det er en torpargrund da? Betong/stein-ramme rundt huset, deretter stående på et tre betonggulv?A Asli skrev:
Sørg for at inspeksjonen inneholder riktig fuktmåling av sviller samt fuktmåling av bjelkelag nær bærende vegg.
Kontroller når dreneringen er gjort sist! Ekstra viktig ved torpargrund/krypkjeller så du ikke får setninger eller fuktproblemer pga dårlig drenering.
Eldre drenering holder ca 20 år om det er gjort "korrekt" (avhengig av mange faktorer selvsagt). Så det ikke blir en overraskelse for dere ved eventuell kjøp.
Megleren kalte det en lukket krypkjeller. Det finnes ingen luke for å komme ned. Huset er bygget i 1963. Men det er kanskje torpargrund da?JAAM91 skrev:Høres jo mer ut som det er en torpargrund da? Betong/stein- ramme rundt huset, så stående på en tre betongbjelkelag?
Sørg for at besiktigelsen inneholder riktig fuktmåling av syllar samt fuktmåling av bjelkelag nær bærende vegg.
Kontroller når dreneringen er gjort sist! Ekstra viktig ved torpargrund/krypkjeller så du ikke får setninger eller fuktproblemer pga dårlig drenering.
Eldre drenering holder ca 20 år om det er gjort "korrekt" (avhengig av mange faktorer selvfølgelig). Så det ikke blir en overraskelse for dere ved eventuelt kjøp.
Vi mistenkte blåbetong i et hus og den eneste måten å finne ut om det stråler eller ikke er med gammamåler. Kommunene har slike, men akkurat vår nektet å låne ut den. Kjøpte huset med klausul og fikk en fyr fra OCAB til å måle, ingen blåbetong og dermed ingen stråling. Det skal sies at betongen så ut nøyaktig som blåbetong.
Ikke kjøp et hus uten å ha vært nede i grunnen. Med mindre du har tenkt å rive ut alt uansett og kan tenke deg å ta risikoen.
Ikke kjøp et hus uten å ha vært nede i grunnen. Med mindre du har tenkt å rive ut alt uansett og kan tenke deg å ta risikoen.
BirgitS
Medlem
· Stockholms län
· 46 172 innlegg
BirgitS
Medlem
- Stockholms län
- 46.172 innlegg
Så det ut som blåbetong så var det nok blåbetong. Derimot er det ikke all blåbetong som inneholder uran som gir fra seg radon, det avhenger av hvor skiferen kommer fra.G goosen skrev:
Visst er det så, men den her siterer jeg for at det finnes mange utleiefirmaer som gir blaffen i sine boende. Visst enklere å flytte osv. BRF samme sak og selv om det er foreningens ansvar deler dere likevel på kostnaden og kan få mye høyere avgift.BirgitS skrev:
Men i eget hus kan du selv få problemene lettere fikset. Velge selv hvem som fikser de ulike problemene, ikke at noen andre bestemmer eller stemmer om saken!
Sist redigert:
I villa velger man også NÅR problemer skal utbedres, hvilken kvalitetsnivå og dermed pris som skal gjelde, og hvordan det skal skje slik at f.eks barn slipper å ha slipestøv i ferien osv.
Å betrakte også er at risikoene med radon for en ikke-røyker er veldig begrenset. Og har man noen type ventilasjon drevet av elektrisk vifte så blir det sjelden ekstremt høye nivåer.
Dette var ofte et problem i selvtrekksventilerte hus på sommerhalvåret eller i større leiegårder.
Jeg ville i så fall sett grunnmuren som et større problem.
Dette var ofte et problem i selvtrekksventilerte hus på sommerhalvåret eller i større leiegårder.
Jeg ville i så fall sett grunnmuren som et større problem.
For å undersøke stråling fra lettbetong måler man gammastrålingen med et instrument.A Asli skrev:Hei!
Vi leter etter et hus og har nå fått øynene opp for en villa fra 1963. Det er to ting som bekymrer meg, og det er at det finnes lettbetong i huset og det er også krypkjeller. Nå er jeg en glad amatør, så jeg vil bare høre hvordan man vet at det er lettbetong av akkurat typen blåbetong som finnes i huset? Jeg har også forstått at krypkjeller kan være et elende i forhold til fukt og råte. Bekymrer jeg meg unødvendig, eller skal jeg lete etter et annet hus? Takknemlig for innspill.
Det er en effektiv metode siden man får resultatet direkte.
Når det gjelder krypkjellere, ville jeg ha droppet det huset med en gang.
Stickan
Medlem
· Gävleborgs Län
· 88 innlegg
Lån en gamma-måler på kommunen.A Asli skrev:Hei!
Vi leter etter hus og har nå funnet en villa fra 1963. Det er to ting som bekymrer meg, og det er at det finnes lettbetong i huset og det er også krypkjeller. Nå er jeg en glad amatør, så jeg vil bare høre hvordan man vet at det er lettbetong av akkurat typen blåbetong som finnes i huset? Jeg har også forstått at krypkjeller kan være et slit med tanke på fukt og råte. Bekymrer jeg meg unødvendig, eller skal jeg lete etter et annet hus? Takknemlig for innspill.
Vi gjorde en radonbesiktigelse i vårt hus for å finne ut årsaken til våre forhøyede verdier. De hadde med seg et måleinstrument som målte strålingen fra byggematerialene samt radoninnholdet i luften på flere steder i kjelleren. Vi fikk svar direkte sammen med tilbud på anbefalte tiltak. Radea utførte dette
Enig!L Liljeros skrev:Å betrakte også er at risikoene med radon for en ikke-røyker er veldig begrenset. Og har man noen type ventilasjon drevet av elektrisk vifte så blir det sjelden ekstremt høye nivåer.
Dette var ofte et problem i selvtrekksventilerte hus på sommerhalvåret eller i større utleiehus.
Jeg ville i så fall se grunnen som et større problem.
Bor i et radonhus og installerte såkalt FTX ventilasjon, fikk ned verdien fra rundt 1000 Bq til 20-80 Bq (avhengig av rom). Det er en veldig enkel og ikke superdyr løsning på problemet 👍
Når vi hadde vunnet budrunden, tok vi inn en takstmann som utførte en korttidsmåling av radon(visst einte bedre da). Verdiene lå lavt, rundt 20 Bq, og takstmannen mente vi kunne helt stryke radon som risiko. Etter noen år bestemte vi oss for å gjennomføre mer omfattende målinger på riktig tidspunkt. Disse viste at enkelte rom i kjelleren hadde et gjennomsnitt på 300 Bq. Vi kjøpte da inn digitale radonmålere og begynte å bygge om den mekaniske ventilasjonen, noe som gjorde en stor forskjell, da radongass er ekstremt flyktig. Vi oppdaget imidlertid at noen rom, som snekkerboden, hadde veldig høye verdier, opp til 1000 Bq, på grunn av en utett brønn.
Etter ytterligere renoveringer kunne vi konstatere at en stor del av lettbetongen i kjelleren faktisk var blåbetong, til tross for at den tidligere eieren hadde forsikret oss om at så ikke var tilfelle. Ifølge våre digitale målere avgir imidlertid testbitene fra veggene ingen radon.
Radon, spesielt markradon, er vrient å håndtere fordi det kan variere kraftig avhengig av tid på døgnet og årstid. I tillegg kan forskjellen mellom naboer være stor; naboen kan ha 10 Bq mens man selv har 1000 Bq i sitt hus.
Ofte har kommunen oversikt over hvilke områder som har mye markradon, men man må selvfølgelig uansett måle for å være sikker på at det aktuelle huset er påvirket.
Man pleier å si at radon sprer seg lettere i støvete miljøer og er spesielt farlig for røykere. Men som med mye annet er det ikke svart eller hvitt. Også ikke-røykere kan få pusteproblemer hvis de oppholder seg lenge i miljøer med høye radonverdier.
I Sverige ligger grensen for radon på 200 Bq. Overstiger man denne verdien bør tiltak iverksettes. I Europa ligger grensen på 100 Bq. At Sverige ikke har senket sin grense sies å skyldes økonomiske grunner.
I vårt tilfelle har vi utbedret de verste toppene ved å tette brønnlokk og forbedre ventilasjonen. Et problem med mekaniske avtrekkssystemer er imidlertid at mer ventilasjon koster mer penger, spesielt når det er kaldt ute. Et FTX-system hadde trolig løst dette, men investeringen er i vårt tilfelle ikke verdt det.
Hvis dere mener alvor med huskjøpet, anbefaler jeg sterkt at dere selv hyrer inn en god takstmann og får alt grundig kontrollert. Spontant ville jeg unngått å kjøpe et hus hvor man ikke kan komme til avgjørende deler som for eksempel krypkjelleren.
Etter ytterligere renoveringer kunne vi konstatere at en stor del av lettbetongen i kjelleren faktisk var blåbetong, til tross for at den tidligere eieren hadde forsikret oss om at så ikke var tilfelle. Ifølge våre digitale målere avgir imidlertid testbitene fra veggene ingen radon.
Radon, spesielt markradon, er vrient å håndtere fordi det kan variere kraftig avhengig av tid på døgnet og årstid. I tillegg kan forskjellen mellom naboer være stor; naboen kan ha 10 Bq mens man selv har 1000 Bq i sitt hus.
Ofte har kommunen oversikt over hvilke områder som har mye markradon, men man må selvfølgelig uansett måle for å være sikker på at det aktuelle huset er påvirket.
Man pleier å si at radon sprer seg lettere i støvete miljøer og er spesielt farlig for røykere. Men som med mye annet er det ikke svart eller hvitt. Også ikke-røykere kan få pusteproblemer hvis de oppholder seg lenge i miljøer med høye radonverdier.
I Sverige ligger grensen for radon på 200 Bq. Overstiger man denne verdien bør tiltak iverksettes. I Europa ligger grensen på 100 Bq. At Sverige ikke har senket sin grense sies å skyldes økonomiske grunner.
I vårt tilfelle har vi utbedret de verste toppene ved å tette brønnlokk og forbedre ventilasjonen. Et problem med mekaniske avtrekkssystemer er imidlertid at mer ventilasjon koster mer penger, spesielt når det er kaldt ute. Et FTX-system hadde trolig løst dette, men investeringen er i vårt tilfelle ikke verdt det.
Hvis dere mener alvor med huskjøpet, anbefaler jeg sterkt at dere selv hyrer inn en god takstmann og får alt grundig kontrollert. Spontant ville jeg unngått å kjøpe et hus hvor man ikke kan komme til avgjørende deler som for eksempel krypkjelleren.