Nylig flyttet inn i et hus bygget -73, og jeg vil gjerne forstå hvordan mine eiendeler fungerer. Planen er å lage en åpning til klesskap i det jeg trodde var en bærende vegg. Etter å ha fjernet platekledningen ser jeg at innertaket er bygget før veggen, noe som for meg føles som at den ikke har noen bærende funksjon. Begynner å lete i tegninger og byggetillatelse og finner en uttalelse fra kommunen om at hjertvegg skal betraktes som bærende. Jeg tolker det som at takstolene er selvbærende, men kommunen på den tiden synes ikke det?
Hvordan skal man tolke tegninger? Har jeg selvbærende takstoler? Skal fjerne 1 regel for en åpning på 70cm så det burde jo holde med en regel på 195x45 på høykant som avlastning over åpningen?
Forstår at du reagerer på uttalelsen, for både tegningen på fagverkskonstruksjonen og din oppdagelse av at veggen er bygget etter ferdig overflate på innertaket peker på det motsatte. Hva er dokumentets status, rent formelt? Er det utstedt spesifikt med anledning av en eller annen sak/tvist/problem som har oppstått i akkurat dette huset? Eller et standardformular der dette har sluppet gjennom av uoppmerksomhet?
På den annen side er det allikevel av en eller annen grunn doble overliggere opp mot taket (og jeg har vanskeligheter med å tolke hvordan de og takpanelet møtes), og så kan nedbøyningen over tid ha gjort at litt last hviler på veggen.
Men uansett, så går det jo problemfritt å avveksle en 70 cm åpning, selv om veggen skulle være bærende. Om stenderne nå står c/c 600 så handler jo din "avveksling" om en lokal, drøye 12 cm større stenderavstand
Enda enklere blir det hvis du kan nøye deg med det eksisterende frie målet mellom stenderne (om/t når det tilfeldigvis passer). Men riv ikke helt opp, men sett inn en kortling over dørhøyde og bruk stive plater (typ plywood) som veggbekledning på begge sider, så har du en bra "lettbjelke" over åpningen og fortsatt sidestabilitet. Du kan (bør...) også for sikkerhets skyld krype opp på loftet og sjekke om takstolene virker å hvile på veggen, samt plasseringen for nærmest berørte takstoler - åpningen din havner kanskje ikke under noen av dem, men om veggen allikevel mot formodning er bærende, så vil man vite om det kommer en punktlast midt i din nye åpning eller ikke.
Forstår dog at det - uansett - kan bli snakk om formaliteter, for står det "bærende" i et juridisk gjeldende dokument så blir det byggemelding av denne bagatellen. Vil du ha ryggen fri, be en konstruktør se på dette, i beste fall utstede attest om at veggen ikke er bærende (som du bare putter i en perm), og i verste fall levere en håndtegnet skisse på stenderdimensjoner og festemidler med tilhørende beregning på hvordan den skal avveksles, som legges ved en byggemelding.*
* selv ville jeg, etter å ha sjekket på loftet som nevnt ovenfor, bare fått på plass den nye stående stenderen (eller to hvis ingen eksisterende står riktig), så forsiktig fjernet den stenderen som skal bort, og sett hva som skjer (som verst en liten nedbøyning). Deretter på med kortlinger og stive plater over åpningen.
Men det tør jeg ikke skrive offentlig
Forstår at du reagerer på utsagnet, for både tegningen på fagverkskonstruksjonen og din oppdagelse at veggen er bygd etter ferdig overflate på himlingen peker på det motsatte. Hva er dokumentets status, rent formelt? Er det utstedt spesifikt med tanke på et spørsmål/tvist/problem som har oppstått i akkurat dette huset? Eller er det et standardformular der dette har sneket seg inn ved en feil?
På den annen side er det av en eller annen grunn doble overligger mot taket (og jeg har vanskelig for å tolke hvordan de og takpanelet møtes), og så kan nedbøyingen over tid ha gjort at litt last hviler på veggen.
Men uansett, så går jo en 70 cm åpning problemfritt å avstive selv om veggen skulle være bærende. Hvis stenderne nå står c/c 600 så handler din "avstiving" om en lokal, drøyt 12 cm større stenderavstand
Enda enklere blir det om du kan nøye deg med det eksisterende frie målet mellom stenderne (om det tilfeldigvis passer). Men riv ikke helt opp, sett heller en losholt over dørhøyde og bruk stive plater (som kryssfiner) som veggkledning på begge sider, så har du en god "lettbjelke" over åpningen og fortsatt side-stabilitet. Du kan (bør...) også for sikkerhets skyld krype opp på loftet og sjekke om takstolene ser ut til å hvile på veggen, samt se plasseringen til de nærmeste berørte takstolene - åpningen din havner kanskje ikke under noen av dem, men hvis veggen mot formodning er bærende, så vil man vite om det kommer en punktlast midt i din nye åpning eller ikke.
Forstår dog at det - uansett - kan bli et spørsmål om formaliteter, for hvis det står "bærende" i et juridisk gyldig dokument, blir det byggemelding av denne bagatellen. Vil du ha ryggen fri, så be en konstruktør å se på dette, i beste fall utstede et sertifikat om at veggen ikke er bærende (som du bare setter i en perm), og i verste fall levere en håndtegnet skisse på stenderdimensjoner og festemidler med tilhørende beregninger på hvordan det skal avstives, som vedlegges en byggemelding.*
* selv ville jeg, etter å ha sjekket loftet som nevnt, bare få satt opp den nye stående stenderen (eller to om ingen eksisterende står i rett posisjon), deretter forsiktig fjerne den stenderen som skal bort, og se hva som skjer (i verste fall en liten nedsenking). Etter det på med losholter og stive plater over åpningen.
Men det tør jeg ikke skrive offentlig
Det er en enkel overligger mot taket, ser nå at det ser ut som dobbelt der taklisten har sittet. Cc 40 på stenderne så en blir borte og det kommer til 2 stendere for å få riktig mål på åpningen.
Når det gjelder dokumentet, har jeg veldig dårlig oversikt over hvordan prosessen ser ut og hva som er endelig og gjeldende. Men det jeg har vedlagt tidligere ser ut til å være et svar på den tekniske beskrivelsen til byggetillatelsen? Så den godkjennes, men… tenk på dette, typ? Juridisk gjeldende eller ikke kan man jo spørre seg
OK, ser enda mer ikke-bærende ut, og sorgløst gjennomboret rett igjennom for doble (?) VP-rør
Den korte c/c-avstanden er logisk p g a den svake masoniten som overflatelag og trenger ikke ha med noen (vertikal) bærende funksjon å gjøre. Sjekk som sagt for sikkerhets skyld hvordan det ser ut på loftet.
Uttalelsen ser ut til å være bygningsinspektørens godkjenning etter gjennomgang av den tekniske beskrivelsen, med visse bemerkninger. Så ja, veggen skal "betraktes" som bærende men det endrer jo ingenting i sak. Faktisk i beste fall tvert imot, for om konstruktøren har dimensjonert loftbjelkelaget (og dermed fagverkstakstolene) for kutterspån og kutterspånet p g a denne uttalelsen ble byttet til mineralull, så har fagverkene en betydelig overkapasitet
Har du den tekniske beskrivelsen? Bør være arkivert sammen med de øvrige byggesøknadshandlingene.
OK, ser enda mer ikke-bærende ut, og sorgløst gjennomboret rett igjennom for doble (?) VP-rør
Den korte c/c-avstanden er logisk pga den svake masoniten som overflatelag og trenger ikke å ha med noen (vertikal) bærende funksjon å gjøre. Sjekk som sagt for sikkerhets skyld hvordan det ser ut på loftet.
Ytret ser ut til å være bygningsinspektørens godkjenning etter gjennomgang av den tekniske beskrivelsen, med visse bemerkninger. Så ja, veggen skal "betraktes" som bærende men det endrer jo ikke noe i saken. Faktisk i beste fall motsatt, for om konstruktøren har dimensjonert takbjelkelaget (og dermed fagverkstakstolene) for kutterspån og kutterspånene pga dette ytret ble byttet til mineralull, så har fagverken en betydelig overkapasitet
Har du den tekniske beskrivelsen? Bør være arkivert sammen med de
CChrzan skrev:
OK, ser enda mer ikke-bærende ut, og sorgløst gjennomboret rett igjennom for doble (?) VP-rør
Den korte c/c-avstanden er logisk pga den svake masoniten som overflatelag og trenger ikke å ha med noen (vertikal) bærende funksjon å gjøre. Sjekk som sagt for sikkerhets skyld hvordan det ser ut på loftet.
Ytret ser ut til å være bygningsinspektørens godkjenning etter gjennomgang av den tekniske beskrivelsen, med visse bemerkninger. Så ja, veggen skal "betraktes" som bærende men det endrer jo ikke noe i saken. Faktisk i beste fall motsatt, for om konstruktøren har dimensjonert takbjelkelaget (og dermed fagverkstakstolene) for kutterspån og kutterspånene pga dette ytret ble byttet til mineralull, så har fagverken en betydelig overkapasitet
Har du den tekniske beskrivelsen? Bør være arkivert sammen med de øvrige byggesøknadene.
Nå er det kun ull over badet og spon overalt ellers. Den finnes, var bedre orden på papir før i tiden! Er en del som avviker fra den dog, er betongpanner istedenfor eternit, masonite istedenfor gips etc.
Og jeg leser jo nå at det står ved underskriften "ifølge vedlagte ytringer". Dermed burde de også være juridisk gjeldende.
Haha, ja, "godkjenning med merknader i henhold til vedlagt uttalelse" og så bygger man som man vil: beholder høvelsponene, bytter gips mot (billigere) masonitt, men også eternittakstein mot betong - så det er litt pluss og minus (høvelsponene er ikke nødvendigvis minus - i visse henseender faktisk tvert imot, hvis huset er friskt ellers).
Er du veldig opptatt av formaliteter så invester i en times konstruktørhonorar for enten et attest om "ikke bærende" eller en A4 med forskrifter om "avlastning", og lever inn byggemelding i det siste tilfellet (men jeg er sikker på at det blir det første etter at konstruktøren har sett fagverksplanen).
Eller så bare gjør det der jeg ikke får skrive
EDIT
Finnes det flere tegninger i byggesøknaden, helst konstruktørens og gjerne seksjon?
Haha, ja, "godkjent med merknader ifølge vedlagt uttalelse" og så bygger man som man vil: beholder kutterspånet, bytter gips med (billigere) masonitt, men også eternittak med betong - så det er litt pluss og minus (kutterspånet er ikke automatisk minus - i noen henseender faktisk tvert imot, hvis huset er friskt ellers).
Er du veldig opptatt av formalitet, så invester i en time med ingeniørhonorar for enten en attest om "ikke bærende" eller et A4 med forskrifter om "avveksling", og send inn byggemelding i det siste tilfellet (men jeg er sikker på at det blir det første etter at ingeniøren har sett fagverks tegningen).
Eller så bare gjør det der jeg ikke får skrive
EDIT
Finnes det flere tegninger i byggesøknaden, helst konstruktørens og gjerne seksjon?
Hvilken nostalgitripp
Seksjonen på tegningen med peis er i o f s skjematisk og bare ment å vise plussnivåer, men hadde det fantes en bærende hjertemur så hadde den nok sneket seg med (en slik finnes jo med i kjelleren).
Finnes det flere K-tegninger (altså konstruktørens)? Hvem som har tegnet bør stå i tegneruten nederst til høyre, og K-tegninger bør i dette tilfellet komme fra samme person/firma som har tegnet takstolen (det kan være samme som har tegnet alt annet, altså ingen oppdeling arkitekt/konstruktør).
Før 2011 fantes ikke begrepet "startbeskjed" for hvilket man nå krever inn mer detaljerte dokumenter, men dette virker uansett litt mer gjennomtegnet med takstol og fasadesnitt, og da finnes det kanskje også planer og/eller seksjoner som viser husets bærende stamme?
For en nostalgisk tur
Seksjonen på tegningen med peis er i og for seg skjematisk og bare ment for å vise høyder, men hadde det vært en bærende hjertevegg så hadde den nok kommet med (en slik finnes jo med i kjelleren).
Finnes det flere K-tegninger (altså konstruktørens)? Hvem som har tegnet bør stå i tegneruten nederst til høyre, og K-tegninger bør i dette tilfellet komme fra samme person/firma som har tegnet takstolen (det kan være samme som har tegnet alt annet, altså ingen oppdeling arkitekt/konstruktør).
Før 2011 fantes ikke begrepet "igangsettingstillatelse" for hvilket man nå krever inn mer detaljerte dokumenter, men dette virker likevel litt mer gjennomtegnet med takstol og fasadesnitt, og da finnes det kanskje også planer og/eller seksjoner som viser husets bærende konstruksjon?
Har ikke sett noen andre tegninger foruten vvs og el, ellers er det mest plantegning og utvendige skisser. Men det finnes mye papir, og kan sjekke litt mer nøye senere 😊
Hvordan er vekten på betongpanner sammenlignet med eternittak?
Jeg lurer på om det byttet har medført at fagverkstakstolene er for svakt dimensjonerte.
Hvordan er vekten på betongpanner sammenlignet med eternit?
Jeg tenker på om den byttingen har medført at fagverkstakstolene er for svakt dimensjonerte.
Ja det er klart at de veier litt mer. Jeg kommer til å sette inn en sikkert overdimensjonert regel som avlastning for å sove godt, og skal jeg noen gang gjøre et større inngrep kommer jeg til å ta hjelp av en konstruktør.
Hvordan er vekten på betongtak sammenlignet med eternit?
Jeg tenker på om den byttinga har ført til at fagverkstakstolene er for svakt dimensjonert.
Utilgivelig slurvete av meg å misse tydelig info; dels at det bare var over bad som man skulle bytte til steinull, og også byttet til tyngre takmateriale. Takk for påpekningen.
Med det sagt, så ble jeg såpass beroliget når jeg så takstolstegningen, at det ikke føltes nødvendig med noen videre granskning - har man fulgt tegningene så er den jo bygget med betryggende marginer (i alle snøsoner, så jeg spurte ikke engang etter det).*
Men jeg hadde som sagt ønsket å gardere meg for den eventuelle uflaksen at en takstol likevel "satt seg" på veggen, med punktlast akkurat over den planlagte åpningen, så det hadde vært det første jeg hadde sjekket opp. Ellers er en forsterkning med (smalt) dørbreddemål ikke avansert uansett, og det er bare å utføre den "som om" veggen var bærende - belastningen blir ikke mye verre enn å bare forsterke døråpningen, hvilket jo uansett skal gjøres.
* forutsatt trelastklasse C24 og oppover i verste snøsonen, men ikke engang på 70-tallet fusket man med dårligere trelast enn det.
Sist redigert:
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
BirgitS skrev: