Betongens trykkfasthet bestemmes først og fremst av forholdet mellom de inngående ingrediensene. Dens bøyestyrke av armeringens størrelse og plassering. Egenvekten hos trekonstruksjoner er ikke så høy. De største lastene oppstår som nyttig last fra møbler og mennesker samt som snølast.
 
  • Liker
Martin_B
  • Laddar…
Martin_B
Okej.

Ja det er klart, romerne bygde vel en hel del med uarmert betong og det holder jo enn, og har holdt i mange hundre år.

At det ikke er standard at for eksempel ferdigblandede betongsekker har fiberarmering? Så hadde konstruksjonene blitt sikrere, selv uten armering. Armering er jo tross alt en ulempe samtidig da den forderver betongkonstruksjonen med tiden p.g.a rust.
 
Martin_B
J justusandersson skrev:
Betongens trykkfasthet bestemmes først og fremst av forholdet mellom de inngående ingrediensene. Dens bøyefasthet av armeringens størrelse og plassering. Egenvekten hos trekonstruksjoner er ikke så høy. De største lastene oppstår som nyttig last fra møbler og mennesker samt som snølast.
Normalblanding av betong tåler vel ca. 40 Mpa? Og det er vel litt over 400kg / kvadratcentimeter.

Så en søyle 20 x 20 cm, med si 70 cm høyde som i eksemplene tidligere, burde klare 160 tonn. (20 x 20 = 400 cm2 x 0,4 tonn = 160 tonn).

Så for eksempel 10 stk slike uarmerte betongsøyler, burde kunne bære en konstruksjon som veier 1600 tonn før betongkonstruksjonen brister...
Gjetter at et helt hus kanskje veier 100-150 tonn, så det burde vel egentlig klare seg med meget stor margin.

Og da er vel spørsmålet egentlig hvor lenge en slik konstruksjon kunne stå på uarmert betong før den raser (under normale markforhold).
 
Pantheon er bygget med uarmert betong og det står fortsatt...
 
  • Liker
Erik9005
  • Laddar…
Leca tåler 3MPa, så en blokk på 59x19 cm tåler i beste fall en utbredt last på ca 34 tonn.
 
  • Liker
hildingvi
  • Laddar…
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.