Totte_S: hvor varme/kalde var gulvene før renoveringen om vinteren?
 
Totte_S
Ahlbom skrev:
Totte_S: hvor varme/kalde var gulvene før renoveringen om vinteren?
Tja, hva skal jeg svare på det, har jo ikke målt temperaturen akkurat, men vi har aldri opplevd dem som kalde og gått rundt og frosset. Vi har bodd i huset i 6 år, da vi flyttet dit var vårt yngste barn 3 måneder, og han har ingen kuldeskader så vidt jeg kan se ;).
Der gulvet var som dårligst isolert lå moderne eikeparkett, lenger inn i rommet lå laminat. Laminatet føltes utrolig mye kaldere enn den lakkede parketten. Av det drar jeg konklusjonen for min egen del at med bibeholdt isolasjon og massive plankegulv vil den opplevde gulvtemperaturen være den samme eller bedre. Overflatens egenskaper påvirker følelsen av kalde eller varme gulv en hel del. Jeg har også konstatert at vindtettingen må ha fylt sin funksjon bra, da det straks begynner å trekke opp kald luft nedenfra når man rev den opp.

Vår snekker tipset om å bruke moderne "vindtett" i bjelkelagsrommene i stedet for den gamle svarte skjøre pappen. Den moderne prasslende rivsterke som de fleste produsenter har, er lett å krølle inn i alle kroker og få tett uten at den går i stykker. Jeg har brukt vindtett en del på resten av huset, og forstår hva snekkeren mener, den er smidig å håndtere på den måten.

Vi har kakkelovn og vedovn som begge går så godt som hver dag i kalde årstider. Der bjelkelaget møter fundamentet til skorsteinen var isolasjonens tykkelse=0 cm. Fundamentet skrår ned mot grunnen, hvor isolasjonen økte etter hvert, til ca 10 cm.
Vår grunnmur er av flate naturstein som er pusset på utsiden, vi har altså en tilsynelatende helt (vind)tett grunnmur. I den delen av huset som jeg snakker om her er grunnmuren utvendig 20-40 cm høy.

Vi har dessuten som de fleste har, og som man hadde før, tepper i gangarealene, og også under oppvaskbenken.
(Behagelig å stå på, og trivelig å vaske filleryer barbeint på sommerferien med såpe og skurebørste på en presenning på gresset. Tørke over en stige liggende mellom et par bukker.)
 
Nå har jeg fått inn halvparten av gulvbjelkene, det ble en kombinasjonsløsning for å feste dem ut mot ytterveggen. Jeg støpte klakker på den høyden som tillot av ytterveggens steiner som bærebjelkene hviler på, deretter sitter 90x90 mm vinkeljern mot syll. Bærebjelkene er 225 mm høye, litt uvanlige mål men det var det tømmeret som fantes hjemme. Og noen av bærebjelkene måtte jeg kappe/fase ned kantene på til ca 120 cm for å nå ut til veggen. Planen er nå å legge asfaltpapp/takpapp siste biten ut fra blindbunnen mot syllen og støtte den under med noen lekter så den ikke henger ned. Det blir i visse tilfeller bare 5 cm isolasjonsmål over steinene, men jeg håper at det vil være nok siden resten av gulvet er såpass tykt isolert.
 
En liten oppdatering av denne tråden, sånn ett år senere:

Jeg har ikke kommet lenger enn sist. Først nå tok prosjektet fart igjen, og neste uke skal jeg bytte de skadede syllene. Men jeg har hatt tid til å fundere på hvordan det skal løses i løpet av året som har gått i alle fall. Det luter sterkt mot å støpe en plate i hele huset (eller snarere tre plater, en i hvert rom). Tanken er å brette opp cellplasten mot syllen, og oppnå et overlapp på 10-30 mm. Dette skal så skummes tett med aldringsbestandig fugeskum. På platen skal så et massivt tregulv skrus. Utseendemessig vil dette ikke merkest, så jeg har ingen problemer med denne ikke-antivariske løsningen, så lenge den fungerer. Hva tror dere?

En ytterligere fundering, spiser mus cellplast (som jo ligger eksponert bak kaldmuren under syllen..)?
 
Og litt bilder..
 
  • Forrige
Innvendig hjørne av en gammel bygning med råtne trebjelker og mursteinrester. En hvit pose ligger på gulvet.
  • Gammelt treverk og ødelagt betonggulv i en bygning, med steiner og en pose på gulvet.
  • Forfallen dørkarm med synlig treverk og jord på bakken, verktøy og materialer i bakgrunnen.
  • Gammelt tømmerhus under renovering med en åpen døråpning, bygningsmaterialer på bakken og en stige lent mot veggen.
Hos oss har det vært en mullbänk i forstue og storstue. I kammerset hadde en krypkjeller med blindbunn blitt konstruert, oppå den gamle mullbänken. Ikke tilstrekkelig ventilert selvfølgelig, og der inne var alt trevirke i betydelig dårligere stand. Syllen angrepet av råte og gulvbjelkene må dessverre byttes ut.

Nåvel, etter mange og lange overveielser har vi kommet frem til omtrent det samme som du har vurdert. Vi graver bort det sagflis de isolerte nærmest veggene med (direkte på marka!) og erstatter det med 300-400 mm lecakuler noen meter inn. For øvrig lar vi fundamentet være, det vil bli inneluftsventilert, akkurat som i vår tilbygging. Våre byggere vil isolere og har foreslått isopor, men jeg (med støtte fra Skansens byggnadsvård) vil ikke ødelegge den fuktvandringen som har vært tillatt i 150 år. Det vil nok bli litt gulvkaldt, men det får vi vel fikse med saueskinnstøfler og peisen. Vi vurderer å støpe plate i det fremtidige badet... Men det tåler å tenkes på en del til.
 
Hvordan ser det ut nærmest veggene da, altså det dere tenkte å beholde?
 
Vi har en omurad steinfot. Marknivåen inne er omtrent tretti cm høyere enn marknivåen ute, men gulvbjelkene ligger ikke i jorden men rett over. Mot grunnmuren er det gravd opp jord og så har de lagt sagflis oppå dette. Det er der vi skal grave ut og erstatte med lecakuler. Gulvbjelkelaget står helt fritt fra veggene, på tversgående stokker som ligger i jorden, og jeg vil huske at syllene ikke ligger i jord (men kan høre med mannen for sikkerhets skyld). Dette i storstuen som altså har den grunnen som er tørr og fin og problemfri.
 
Mikael_L
jon_h skrev:
Og litt bilder..
oi oi, hmmm ... jaja ..

Kan bare si at jeg er glad for at jeg har tenkt å bygge nytt i stedet ... :D :D ;)

Ingen vond ment, absolutt. Det blir sikkert kjempebra når det er ferdig. Det er definitivt herlig at det finnes byggningsvernere i vårt land, uslåelig følelse å få gå inn og se seg omkring i et velrenoveret gammelt hus. :)
 
Konichiwa girl: Jeg forstår. Høres ut som en fornuftig løsning.

Mikael: Hehe, ja.. Det er faktisk fullstendig bedrøvelig når man står og ser på det. Det er flaks at jeg har en veldig tydelig visjon om hvordan det skal bli. Men veien dit er forferdelig lang, og lenger blir den for hver planke man river og finner mer råte..
 
Jeg vurderer om det kanskje ville vært bedre å sette lecablokker som kant rundt platen, i stedet for å brette opp celleplasten? Det blir kanskje litt dårligere isoleringsevne, men på den andre siden har jo ikke musene en sjanse til å gnage seg inn.
 
Mikael_L
jon_h skrev:
Min idé nummer två, som jeg gjerne skulle få litt kommentarer om, er å grave ut skikkelig, kanskje legge 50 mm vasket makadam, nytt bjelkelag på lecablokker og festet i veggene, og deretter fylle opp til overkant av bjelkene med lecakuler 12-20K, som er kapillærbrytende på 75 mm. Totale laget med lecakuler ville kanskje bli rundt 2-300 mm.

Kommentarer om dette eller andre ideer ville bli høyt verdsatt. :)
Omtrent sånn ble det gjort i en av fløyelshusene hos jentas onkel.
Inngulvet ble dog helt flytende fra ytterveggene om jeg ikke husker feil. Hva gulvet lå på husker jeg heller ikke, kanskje lecablokk. Men så var alt rommet under fylt med leca-kuler.

Om denne løsningen er bra kan jeg jo ikke svare på. Tror ikke onkelen heller kan gi beskjed, for antagelig var det håndverkerne som valgte det, selvfølgelig i samråd da, vil jeg tro.

Onkelen er også en sånn der håpløs person som ikke kan tenke seg å holde på med hus fra 1900-tallet. Dette er fra 1700-tallet noe ...
 
Mikael_L
jon_h skrev:
Jeg vurderer om det kanskje ville vært bedre å sette lecablokker som kant rundt platen, i stedet for å brette opp cellplasten? Det blir kanskje litt dårligere isolasjonsevne, men på den annen side har jo ikke musene en sjanse til å gnage seg inn.
Isolasjonsevnen tror jeg du stort sett kan se bort ifra, for du har vel ikke tenkt gulvvarme?
Leca-blokkene har vel omtrent samme isolasjonsevne som trestokkene. Så duger det med stokker rett over så ... ;)
Hvordan Lecaen suger jordfuktighet kapillært, hvor godt og raskt den tørker opp osv i sammenligning med cellplasten er jeg usikker på.
Lecaen har nok helt sikkert bedre langsiktige egenskaper enn cellplast. Kanskje ikke helt uviktig i et hus som skal stå 200 år til ... minst ... :)
 
Mikael_L
Hvis jeg forstår din konstruksjon riktig, så mangler du grunnmur. Men det sitter grunnsteiner her og der, som veggene hviler på?
 
Mikael_L skrev:
Omtrent slik ble det gjort i en av fløyelhusene hos jentas onkel. Innergulvet ble derimot helt flytende fra ytterveggene om jeg ikke husker feil. Hva gulvet lå på husker jeg ikke heller, kanskje leca-blokker. Men så var all plass under fylt med leca-kuler.

Om denne løsningen er bra er jeg jo ikke mannen til å svare på. Tror ikke onkelen heller kan gi beskjed, for antakelig var det håndverkerne som valgte det, selvsagt i samråd da, skulle jeg tro.

Onkelen er også en sånn håpløs person som ikke kan tenke seg å holde på med hus fra 1900-tallet. Dette er fra 1700-tallet noe ...
Litt av problemet gjenstår om jeg velger en slik konstruksjon. Jeg må jo fortsatt få tett de få centimeterne som bjelkelagskonstruksjonen overlapper syllvillen. Altså må man kanskje likevel sette en kant av lecastein (skummet mot syllvillen?) og deretter sette bjelker og fylle innenfor dem. Og da lurer jeg på om det ikke er bedre med plate likevel, da slipper man de fuktfølsomme bjelkene.
 
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.