Men er den ikke allerede bygd? Hvordan føles det når du går på den?
Om den ikke svikter mye så er det helt greit. En trekonstruksjon knekker ikke plutselig uten forvarsel. Du vil få nedbøyning og deformasjoner som varsler om det er underdimensjonert.
Om den ikke svikter mye så er det helt greit. En trekonstruksjon knekker ikke plutselig uten forvarsel. Du vil få nedbøyning og deformasjoner som varsler om det er underdimensjonert.
Rickard.
Medlem
· Riktiga Norrland
· 7 423 innlegg
Rickard.
Medlem
- Riktiga Norrland
- 7.423 innlegg
Tykkere terrassebord kan gjøre mye for følelsen, men det gjør egentlig ingenting for svikten i selve konstruksjonen. Det er altså bare hvor mye det svikter mellom gulvbjelkene som tykkelsen på terrassebordet gjør stor forskjell.
Jeg har 4 meter mellom vegg og ytre bjelke. (Rommet under fungerer som carport) Bruker bjelker på 45x220 med cc 50 og 28x145 terrassebord. Det opplever jeg som helt stivt, selv når vi har hatt fest og sikkert vært 20 personer på dekket.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Jeg er tvilende til tanken om at beregningen av nyttelast for en balkong skulle være avhengig av konstruksjonsmåten. Jeg tror heller at det er et uttrykk for den høyere høyden over bakken som en balkong normalt representerer. Jeg har gått gjennom et antall eldre byggforskrifter for å se om man kan finne en linje. I både SBN 75 og Byggforskriftene fra 1988 gjelder de samme reglene for balkonger som for takterrasser, noe jeg mener støtter min tolkning. BABS 46, som var den første svenske riksgjemensamme byggforskriften, sier 400 kg/m2 for balkonger og 300 kg/m2 for terrasser.
Jeg synes at høyde over bakken rimeligvis er en faktor som styrer valget av sikkerhetsklasse og ikke nyttelast. Den større nyttelasten for balkonger antar jeg skyldes at det er en så liten overflate. Problemet med flatebelastning er at den totale lasten kan bli for liten på små flater.
Sammenlign motsatsen ved store overflater da man under visse omstendigheter får gjøre lastreduksjon.
Sammenlign motsatsen ved store overflater da man under visse omstendigheter får gjøre lastreduksjon.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Jeg tror også at balkongens begrensede areal kan ha påvirket valget av nyttelast. Det er også interessant å se hvordan normkonstruktørene gjennom årene prøver med ulike inndelinger av lastene for å finne mer rettferdige beregningsmåter, for deretter å vende tilbake til den enkle overflatebaserte. En kompetent konstruktør kan alltid gjøre avvik hvis han kan verifisere dem. Visse regler innen byggelovgivningen er spesielt seiglivede, vanligvis de som mangler vitenskapelig grunnlag. Et godt eksempel er regelen om 4,5 m til tomtegrensen. Den dukker først opp i Bygningsloven for rikets byer fra 1874 og finnes fortsatt i PBL (eller om det er PBF).
Har ikke sagt at du har feil i dimensjon bare rettet dimensjonerte laster for balkong.larsbj skrev:
Synes det er litt merkelig at en snekker ikke kan bruke en enkel app for å fange opp anbefalte dimensjoner på virke. Det tok meg 5 min å sjekke disse.
Altså, den utbredte lasten kommer vel ffa fra snølasten som blir når en halvmeter våt snø ligger der i mars måned... ? Jeg tror balkongen kommer til å overleve. Legg ikke trallen for tett bare så smeltevannet kan renne gjennom. Tenk på at våt trall ekspanderer. Så selv om du har store springer om sommeren så kan det bli helt tett på våte vinterdager.