Visst ser det vel ut som plankvegg som du var inne på justus,
Plankvegg - flere tapetlag - treetex - gipsplate
Ganske vanlig kombinasjon
Plankvegg - flere tapetlag - treetex - gipsplate
Ganske vanlig kombinasjon
Takk for alle svar. Var på Bauhaus i går for å prøve å kjøpe lengre skrue, men de hadde 80mm som lengst, som er det jeg allerede har. Tror dere 4,5x90mm vil være nok til disse konsollene?
https://www.hornbach.se/shop/DURI-Konsol-Hjuvik-furu-180x180/7693006/artikel-detaljer.html
https://www.hornbach.se/shop/DURI-Konsol-Hjuvik-furu-180x180/7693006/artikel-detaljer.html
50 mm planke år 1920? Snarere 3-tomsplank i så fall. Men det virker jo ikke å være tilfellet her heller.J justusandersson skrev:
Uten å ha sett selve huset synes jeg ikke at den der planløsningen ser helt original ut heller. Min ville gjetning, basert på tegningen, er at originalhuset er det som i dag er Spiserom, Kjøkken, Stue samt delen med trappen.
Det ser på tegningen ut som at Bad, Gang, Allrom, samt Soverom har kommet til i ettertid.
I det tilfellet så burde den gulmarkerte veggen på tegningen være en bærevegg, og burde være av plank så lenge ikke huset for øvrig er et teglhus, for da burde det være en teglinnvegg, men det virker det jo definitivt ikke være med tanke på hvor tynn veggen er.
Min gjetning er at den der veggen har blitt bygget om gjennom årene og kanskje fått regler og blitt fylt opp med lettbetong eller en annen veldig merkverdig løsning.
Det enkleste er å banke på veggen så pleier man å høre hvilken vei det heller. Er det ordentlig stumt så er det jo en form for tegl/cementhistorie. Blir det litt resonans i lyden så er det med stor sannsynlighet plank det meste av veggen.
Det er for øvrig helt verdiløst når eier etter eier utvider vegger med lag etter lag. Til slutt er det nærmest og bokstavelig talt tonnvis med ekstramateriale på veggene som overhodet ikke hører hjemme der.
Skal det bli ordentlig gjort så er det beste å rive ned til planket eller i det minste til nærmeste fornuftige underlag, som for eksempel det som kommer rett etter plank og gammel papp med tapeter, og det pleier å være treetex. Så på med renoveringstapet og da får man en god lydisolering innvendig. Treetex svelger lyd bølgene i stedet for å sende dem tilbake i rommet som for eksempel gips gjør, hardt som det er. Planket bak treetexten gjør deretter at man kan skru opp hva som helst uten å måtte være bekymret for at det løsner.
Skal det bli ordentlig gjort så er det beste å rive ned til planket eller i det minste til nærmeste fornuftige underlag, som for eksempel det som kommer rett etter plank og gammel papp med tapeter, og det pleier å være treetex. Så på med renoveringstapet og da får man en god lydisolering innvendig. Treetex svelger lyd bølgene i stedet for å sende dem tilbake i rommet som for eksempel gips gjør, hardt som det er. Planket bak treetexten gjør deretter at man kan skru opp hva som helst uten å måtte være bekymret for at det løsner.
Bor i et hus bygget i 1925 og det er som sagt 3-tums plank i veggene med vassmatte og puss utenpå. Selve pusslaget er et antall centimeter tykt, og har man i tillegg slått på gips/tretex utenpå det, så blir det jo enda lenger inn.
Jeg har kjørt med fremgangsmåten å slå i en spiker der jeg har tenkt å henge opp noe. Slå til du møter ordentlig motstand (treplanken), men slå ikke i spikeren så hardt at du ikke kan dra den ut enkelt med hammeren eller en tang. Når den først har nådd planken kan du måle på spikeren hvor langt inn du har til planken.
Jeg har kjørt med fremgangsmåten å slå i en spiker der jeg har tenkt å henge opp noe. Slå til du møter ordentlig motstand (treplanken), men slå ikke i spikeren så hardt at du ikke kan dra den ut enkelt med hammeren eller en tang. Når den først har nådd planken kan du måle på spikeren hvor langt inn du har til planken.
Dra til en skikkelig byggevarehandel, og du kan få skruer opptil 150mm. Med justus utmerkede redegjørelse ville jeg iallfall ha skrudd 80mm + konsolltykkelse. Dere har vel knapt TV-feste som bygger 35mm? Det pleier jo å være stål på 2mm ...
Hva jeg vet var de første plankestammehusene oppført med 3" spontede planker (frem til rundt 1940, deretter også der 2") i de bærende ytterveggene mens innervegger, hjertevegger og andre avstivende vegger var i 2" dito. Men jeg har tatt feil før,
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Min erfaring er at det er vanskelig å formulere entydige regler for forekomst av forskjellige planktjokker. Jeg tror at byggeår, husstørrelse og sted (by eller landsbygd) er viktige variabler. Når det gjelder forskjellen mellom inner- og ytterveggers tykkelse har jeg også vanskelig for å se noen systematikk. Like vanlig som at innerveggene er av totoms plank og ytterveggene av tretoms, er det at man har brukt samme tykkelse hele veien. I virkeligheten tror jeg at mangel på systematikk er det som best karakteriserer plankehus.
Det stemmer jo at det som regel var 3" i både ytter- og innervegger rundt århundreskiftet fram til ca. slutten av 1930-tallet. Disse kunne både være liggende og stående, men om jeg har forstått rett så var det mest stående mot slutten av denne perioden. Siden rundt 1940-tallet tok 2" planker over, både som ytter- og innerveggsstamme. Praktisk talt bare stående om jeg har forstått det rett.Huddingebo skrev:
Så finnes det selvsagt unntak.
Hvorfor man for øvrig hadde liggende 3" planker før, i stedet for bare stående, det vet jeg ikke helt. Men det finnes sikkert en god forklaring for det også. Liggende planker er jo en mye mer usikker konstruksjon egentlig enn stående. Visst, det blir mer stabilt sideveis, men kreftene som belaster huset i den lengden kan ikke sammenlignes med tyngdebelastningen som jo er konstant p.g.a. tyngdelovene.
Av alle hus fra 20-40-tallet (10-15 stk) jeg har vært i av ulike grunner eller har revet i har det stemt helt og holdent.
3" i bærende yttervegger, 2" i alle innervegger fram til ca 1940.
Alltid stående spontede og ofte blandede bredder, ikke sjelden skjøtet på lengden litt pø om pø. Mitt hus for eksempel er fra 1946 og har stående spontede 2" vegger i hele huset, i alle originalvegger.
Min venns hus fra 1929 har 3" i ytterveggene.
Men jeg skal påpeke at alle disse husene er i Uppland med omegn.
På landsbygda er det mye mer spredt.
Mine slektningers hus i Dalarna fra 20-tallet har alle mulige tenkbare reisverk, plankevegger, stolpevegger med sagflis imellom osv.
3" i bærende yttervegger, 2" i alle innervegger fram til ca 1940.
Alltid stående spontede og ofte blandede bredder, ikke sjelden skjøtet på lengden litt pø om pø. Mitt hus for eksempel er fra 1946 og har stående spontede 2" vegger i hele huset, i alle originalvegger.
Min venns hus fra 1929 har 3" i ytterveggene.
Men jeg skal påpeke at alle disse husene er i Uppland med omegn.
På landsbygda er det mye mer spredt.
Mine slektningers hus i Dalarna fra 20-tallet har alle mulige tenkbare reisverk, plankevegger, stolpevegger med sagflis imellom osv.
Innevegger av 2"? Oi. Ja, det er sikkert forskjellig i forskjellige deler av landet da. De fleste hus jeg har sett fra den tiden har hatt 3" innevegger også, akkurat som ytterveggene. Også her i blandede bredder, noen ganger skjøtet, alle kun notet og med løse fjærer.
2" planker fra 1940 og fremover hadde både not og fjær da, så der var det ingen løse fjærer. Men det kunne sikkert forekomme det også. 2" med bare noter og løse fjærer har jeg derimot sett i eldre 10-tallshus og 20-tallshus, etc. men da bare for mindre avskjerming som innebygde garderober osv. Altså som garderobestamme og slikt. Ingenting bærende og ingenting romsdelende. Men da fantes det sikkert det også på noen steder i landet som du skriver.
Oi, ja der tok han nok litt hva som fantes for håndenE eal skrev:
