Hvilken stålbjelke skal jeg ha?

[Sigge Paulsson]

Hei

I mitt trehus fra 1910 har man laget et hull i ytterveggen og gjort en utbygging. Ingen bjelke har erstattet den bærende veggen. Hullet er i første etasje i et toetasjes hus.

Gulvbjelkelaget i andre etasje samt yttervegg for andre etasje med yttertak hviler på konstruksjonen. Åpningen er ca. 370 cm.

Laveste byggehøyde er prioritet.

Takknemlig for hjelp. Si fra om dere trenger flere opplysninger.

Sigge

 

[justusandersson]

At det ikke har rast, skyldes nok at plankestammen i ytterveggen fungerer som en skivekonstruksjon, men det er ingen sunn løsning.

For at man skal kunne regne på det, trengs følgende opplysninger:
1 Tykkelse på ytterveggens plankestamme, 3 tommer er vanligst på den tiden. Det er vel stående spontet plank?
2 En målsett sektion på huset, der mellombjelkelagets oppbygning fremgår, samt takkonstruksjon og takvinkel.
3 Sted, så man kan regne ut snøsone.

 

[Sigge Paulsson]

At det ikke har rast skyldes nok at plankestokken i ytterveggen fungerer som en skivekonstruksjon, men det er ingen sunn løsning.

For at man skal kunne regne på det trengs følgende opplysninger:
1 Tykkelse på ytterveggens plankestok, 3 tommer er vanligst på den tiden. Det er vel stående spontet plank?
2 En målsatt seksjon på huset, der mellombjelkelagets oppbygging framgår samt takkonstruksjon og takvinkel.
3 Sted, så man kan regne ut snøsonen.

1. Ytterveggen består av 3 tommer ståendespontet.
2.

Det utskårne hullet er ved pilen.
Mellombjelkelaget 2" 11" cc60.
Rommet innvendig tak består av råspont og vil bli belagt med gips.
Gulvet i etasjen over har sponplate og laminatgulv.
Takets vinkel er 20 grader og er belagt med betongpanner.
3. Södertälje
/Sigge

 

[justusandersson]

Bra skisse med alle relevante opplysninger. Siden det finnes et liv også utenfor Byggahus, ber jeg om å få komme tilbake i morgen.

 

[justusandersson]

Når jeg summerer ned alle laster, snø, yttertak, loftsbjelkelag, yttervegg, mellombjelkelag samt balkong får jeg det til 19,5 kN/m, dvs ca 2000 kg/m. Om man antar at den største akseptable nedbøyning er 12 mm (tilsvarer 1/300 av spennvidden) så kan jeg bare finne to stålalternativer som er tilstrekkelig smale for å være passende. Dels en IPE 200 (bredde 100 høyde 200), dels en firkantbjelke VKR 100x180 med 10 mm godstykkelse. Et alternativ i limtre er 115x315. Med en stålpris på 25 kr/kg inkl mva koster en IPE 200 drøyt 2000 kr, en VKR 100x180 3700 kr og limtreet ca 1300 kr (jeg regner med 10 000 kr/m3). Limtreet har fordelen at du slipper brannbeskytte det pluss at det er litt enklere å håndtere sammen med øvrige veggdeler.

 

[Sigge Paulsson]

Når jeg summerer alle laster, snø, yttertak, loftsbjelkelag, yttervegg, mellombjelkelag samt balkong får jeg det til 19,5 kN/m, dvs ca 2000 kg/m. Om man utgår fra at den største akseptable nedbøyningen er 12 mm (tilsvarer 1/300 av spennet) så kan jeg bare finne to stålalternativer som er tilstrekkelig smale for å være egnede. Dels en IPE 200 (bredde 100 høyde 200), dels en firkantbjelke VKR 100x180 med 10 mm godstykkelse. Et alternativ i limtre er 115x315. Med en stålpris på 25 kr/kg inkl mva koster en IPE 200 drøyt 2000 kr, en VKR 100x180 3700 kr og limtreet ca 1300 kr (jeg regner med 10 000 kr/m3). Limtreet har fordelen at du slipper å brannsikre det pluss at det er litt enklere å håndtere sammen med øvrige veggdeler.

Kjempe stort takk for hjelpen!