Hva går og hva går ikke an å bygge? (løst virke)

[Snailman]

Jeg var inne på noe lignende for en stund siden, her finnes det noen bilder av en metode

http://www.tangberget.blogspot.com/ (bandtäckning)

Nå har jeg gått over til plan en etasje siden byggeområdet som er tillatt har økt...

 

[imported_Byggaren]

Å bygge balkong ovenpå annen del av bygget kalles ofte risikokonstruksjon.
Likevel bygger mange boligprodusenter hus med dette. Se bildene på eksempler fra Myresjöhus og Floods trehus.

Spørsmålet er, hvordan sikrer man denne typen konstruksjon.

Det finnes over tid ingen 100% sikker metode for å bygge en slik balkong. Dels fordi materialer slites ut, dels fordi bygget 'lever' gjennom alderen sin. Det kan forbli tett både i 20 og 25 år, men så begynner det å lekke litt før huseieren oppdager at det ikke fungerer lengre.

Man har fra gammelt av forsøkt å finne materialer og byggemetoder som skal klare horisontal tetthet. Ingen har lyktes så langt, selv om mange trodde de var nær å finne løsningen. Utettheten kommer før eller senere. Noen ganger t.o.m ganske snart.

Det finnes løsninger med papp, gummiduk, blikk og andre materialer. Byggesystemer av typen built-up med btg. i kombinasjon med disse, m.m.

Den eneste måten å være noe i nærheten av sikret, er å helle underlaget og bygge i to separate lag. Den nedre laghelling for vannavrenningen, med mulighet til å gjøre om beleggningen. Den øverste horisontal, helst demonterbar. Men gjør man helningen for lav (3-4 grader) som beleggmaterialet tillater, er det i prinsippet vann på taket å regne med. Det kreves betydelig mer for at ikke snø, dagsmeie, påfrysing, osv. skal sabotere beleggmaterialet (trenge inn i skjøter og løfte). Helning (>10 grader) er nær å komme opp til en rimelig sikkerhetsnivå. Men mottrykk av vind kan i flere tilfeller fortsatt skape problemer. Særlig når balkongen ligger med en side mot en vertikal flate (og jeg kjenner ingen balkong som ikke har en slik).

En annen mulighet er å bygge med naturmaterialer som suger opp fuktighet. Det finnes flere eksempler på at slike løsninger har lykkes bedre enn de tekniske. Blant annet er den gamle pannsentralen på Augustenborgsområdet (+ flere bygg i området) i Malmö omtekket med sedumtak. Og grønt gulv på balkongen er kanskje ikke så dumt å tråkke i?
_________________
Byggaren

 

[Mikael_L]

En annen mulighet er å bygge med naturmaterialer som suger opp det våte. Det finnes flere eksempler på at slike løsninger har lykkes bedre enn de tekniske. Bl.a. er gamle varmecentralen på Augustenborgsområdet (+ flere hus innen området) i Malmö omlagte med sedumtak. Og grønt gulv på balkongen er kanskje ikke så dumt å trå på?
_________________
Byggaren

Et sånt der torvtak med gress på virker jo ganske gøy. Da trenger jeg ikke snekre noen terrasse å gå på heller, gress mellom tærne er deilig. Så hvis vi skaffer kaniner er det bare å slippe dem ut på balkongen når de er sultne.

Nei, det ligger kanskje noe i snakket om risikokonstruksjon.

Angående det snailman sendte så er det jo en låglutande blikktak, og den gir jeg meg neppe på selv, uten må leie en blikkenslager for. Da blir antagelig kostnaden større enn at jeg i stedet bygger overetasje på den nedre delen og så utenfor denne setter en helt fri balkong (dvs. intet hus under).

Hvis jeg kan få tak i et tilstrekkelig stort blikkplate, så det ikke blir noen skjøter i det hele tatt. Tror dere da at det blir et prosjekt som en ikke blikkenslagerkyndig (har bare holdt på litt med bilblikk) kan utføre.
Og ville en hel plate også redusere risikoen for fremtidige problemer tro ...

... geniet spekulerer, eller hvordan det nå var ...

 

[imported_Byggaren]

Ikke engang sømsveiset rustfritt stål holder i all evighet.

Å finne så stor plate i ett eneste stykke blir nok vanskelig. Rullene pleier å være en meter brede som maks. Du må nok regne med en platearbeider uansett.
_____________
Byggaren

 

[Mikael_L]

Jeg tror jeg skal prøve å unngå balkong over boligområde da.

Men nå har jeg kommet på et nytt spørsmål...

Hvis man har et pulttak hvor den øvre siden kobler til en høyere bygningsdel. Hvordan gjør man med ventilasjonen av luftspalten? Er det slike muggstoppere som kobler ut under blikktaket som gjelder da?
Fungerer det bra i så fall, selv om blikktaket kobler ganske tett mot veggen ovenfor.

Og hva om det er et båndtekket tak som ligger helt inntil sutaket!?

edit: jeg legger inn et bilde som belyser det jeg mener.

 

[macaroni]

Mikael L:
En modell som jeg har sett er at det nedre taket har luftspalte som løper opp til øvre veggen og går inn i den luftspalten. Overgangen dekkes av en plateavdekning.
Se bilde!

 

[macaroni]

Jeg vil gå tilbake til opprinnelsesspørsmålet om spennvidde, gulvbjelkelag og bæreevne.

Jeg skal bygge en overetasje på vårt eksisterende enplanshus.
Gulvbjelkelaget på overetasjen vil ligge over en 9 meters lengde, og i underetasjen vil jeg sette opp bærende vegger og jernbjelker (14-18 cm H-bjelker), men for å minimere antall jernbjelker vil jeg vite den maksimale avstanden på opplagene, dvs. spennvidden.

Kan et normalt belastet gulv med bjelker på 220 mm klare en spennvidde på 4,5 m? Har hørt at enkelte husleverandører opererer med opp til 4,2 m med c/c 60.

Holder det med H-bjelke 18 cm høy som støtte. Limtredrager tar jo så mye plass i taket. Jeg vil ikke gjøre innfellinger i bjelkelaget. For mye styr!

Byggetegningene finnes på http://hem.fyristorg.com/warnby/bostad/

Ifølge en tråd jeg startet tidligere ser det ut til at Treveiledningen ikke liker dette. Tilsynelatende, som jeg forstår Treveiledningen, skal en gulvbjelke ikke være lengre enn 7 meter. http://www.byggahus.se/forum/byggma...4-max-spaennvidd-pa-golvbjaelklag-220-mm.html

I så fall tenker jeg at jeg legger en 5 meters lengde fra den ene siden og en fra den andre siden, og så spikrer jeg dem sammen parallelt. C/c-avstanden blir jo 60 cm uansett, men på den ene halvdelen av huset forskyves det litt til siden. Det burde vel gå? Lagde en liten skisse på hva jeg mener.

 

[imported_Byggaren]

Hvis vi regner med 100 kg/kvm i jevnt fordelt last (nyttig last) + egenvekt og flytende last av en person i farligste laststilling (midt mellom opplagene) med et cc på 600 mellom bjelkene og tar hensyn til at det er langtiddeformasjonen som bestemmer dimensjonen endelig, så holder 45x220 godt og vel til dette. (Da får ikke takkonstruksjonen til noen del belaste bjelkelaget.)

Det kreves et bøyningsmotstand (Wx) på ca. 285 cm^3 for lasten (=> 45x195 i trekvalitet K24) + et hakk oppover for langtiddeformasjonen og da havner vi ganske nøyaktig på en 45x220 i trekvalitet K24.

Ved å spikre dem sammen over midtstøtten (slik du viser) får du i tillegg ekstra stivhet i bjelkelaget (avhengig av hvordan spikringen skjer). Overlappen blir imidlertid ikke mer enn en halv meter p.b.s. og det er for kort til å gi riktig innvirkning. Bjelkeendene skal trekkes frem til det punktet der støttemomentet skifter tegn og det er cirka 1,5 m fra midtstøtten p.b.s. Altså skulle bjelkene måtte være 6,5 meter lange for å få full effekt av omlottskarvingen. Da kan bjelkelaget regnes som kontinuerlig opplagt på tre støtter, der støttemomentet blir det dimensjonerende.

Hvilke HE-bjelker som så trengs for å bære opp bjelkelaget avhenger av den største spennvidden og muligheten for midtstøtte. Mål på bjelkens lengde fra innerkant vegg til innerkant vegg, mål på husbredden innerkant yttervegg til innerkant yttervegg, mål på plasseringen av evt. midtstøtte kreves. Det er ingen umulighet å legge opp en bjelke, som ikke nødvendigvis trenger å være en HE-profil (det kan bli en kvadratisk eller rektangulær hulprofil av typen VKR, KKR eller RHS også). Det som derimot kreves, er at denne profilen blir brannsikkert innkledd ettersom all bæreevne i jernet forsvinner allerede ved +620C. Da er det lettere å lime gipsplater på en hulprofil enn å kle inn en HE-profil.

Så må lasten fra bjelken/bjelkene håndteres og videresendes ned til marken. Hvordan ser underlaget ut som de skal stå på? Klarer det punktlastene (som kan regnes i flere tonn)?

Kom tilbake med flere detaljer så skal jeg se hva som trengs. Vis også hvordan du har tenkt at takkonstruksjonen skal utføres.
________________
Byggaren

 

[macaroni]

Hei Byggmesteren!
Takk for svarene.

Taket skal være et valmtak med takstoler som ligger andre veien, altså med bæring på ytterveggene. Spennvidden er 7 meter og hellingen 6 grader. Skulle gjerne unnvære bærende vegger der. Bruker heller skikkelig kraftige Kerto eller limtresbjelker. Dimensjon? Papptak? Plåt?

Punktene for støttebenene for stålbjelkene har jeg ikke tenkt på. Det var jo klokt sagt. Skal sjekke dette. I dag finnes kjellervegger murt som står på fjell på de fleste steder.

Mvh
marcus

 

[Mikael_L]

Mikael L:
En modell som jeg har sett er at det nedre taket har luftspalte som løper opp til øvre veggen og går inn i den luftspalten. Overgangen dekkes av en blikkavdekning.
Se bilde!

Ja det der ser bra ut.
Man får jo også fordel av at solens oppvarming av fasaden skaper en naturlig konveksjon.