Jeg synes også det.nino skrev:
Og fremfor alt hvis man skal ha tapet, da bretter man jo inn våden bare noen mm inn over hjørnet og setter neste våd fra hjørnet, så slipper man få sprekk i tapeten når det beveger seg i hjørnet.
Med rett kant på gipsen der så blir det ingen sparkling i det hele tatt da, eller muligens litt bare for å fylle en smal spalte.
Du mener altså at tapeten erstatter sparkel?Mikael_L skrev:
Hadde jeg hatt et hus som beveger seg i hjørnene på grunn av at det er gammelt eller dårlig bygget så hadde jeg nok ikke latt tapetbanen gå forbi hjørnet. Bedre å ha en åpen skjøt i hjørnet da. Jeg tror ikke at det finnes tapeter som er så sterke at de erstatter sparkel og papirremse.
Ja, fasningen fyller jo ingen funksjon.
Nei, naturligvis ikke.Nissens skrev:
Ja, det var akkurat det jeg beskrev.
Det er for øvrig en bra måte å sette tapeter på t.o.m. om det er betonghus, der det ikke kommer til å bevege seg det minste i hjørnene. Malerne gjør nok så alltid.
Fasningen sørger jo for at det går med mer sparkel. Bra for bransjen både i produsentleddet og for utførende. Lange tørketider som skaper problemer for maleren, så klager kunden på at det tar for lang tid, maleren går hjem tidlig og det blir dyrt, her på forumet.
Om alt skjærer seg for en vanlig amatør har man jo også muligheten til å kutte pappmasse med hjørnet på sparkelspaden.
Har man fått en skikkelig glipe i hjørnet fordi man ikke har regnet med fasningen, på begge platene, så er det bedre å fylle sprekken med gipsfiller/gipsmørtel som tørker raskt.
En redning er også Casco Onefill som man kan bruke til å fylle gipsglipen med siden det tørker raskt. Drøyt hundrelappen for 1/2 liter. Legger man til noen tjuere får man dog 10-20 kg gipsbasert.
Best er vel Onefill til å fikse feil når man tror man har sparklet ferdig. Da er 250 kr/L vel verdt pengene.
I TS tilfelle hadde jeg sparklet/slipt, så ventet noen dager og vips så hadde tapeten vært på plass.
(Trikset er å lære kona å tapetsere, og alltid kjøpe en ekstra rull tapet).
😀
Det er nok for å spare tid i så fall. At malerne klarer å sette tapeten nøyaktig kant i kant i et hjørne tror jeg ikke på. Det er vanskelig, vanskeligere enn å brette noen mm tapet over kanten. Man vil jo ikke ha en glipe, eller?
Tre hus beveger seg. I vårt hus er det over døren til mitt kontor, over et kjøkkenvindu og et hjørne mot yttervegg som det gjerne sprekker eller beveger seg. Vurderer å skjære et fint rett(!) snitt gjennom tapeten for å unngå at det blir stygt.
Man lurer litt over meningen med å gjøre det by the book med remse og sparkel... iblant.
Ja det var så jeg mente og beskrev det. Man lar noen mm, kanskje opp til en cm gå rundt hjørnet, så neste bane fortsetter på neste vegg, fra hjørnet, da blir banene overlappende.blackarrow skrev:
Jeg pleier å skjære av tapeten så det går typisk 5 cm forbi hjørnet, og så når jeg har strøket og puffet inn banen ordentlig i hjørnet så skjærer jeg av med tapetkniven som får støtte av veggen ved siden av, så da pleier det å bli ca 5-7mm igjen som har gått rundt hjørnet. Og disse mm utgjør da overlappingen.
Dette bildet får illustrere hva jeg mener, selv om det tilfeldigvis er både en annen slags kniv og skjæring for et annet formål
En sånn tapetkniv kjører jeg med.
👍
Men den vanlige tapetkniven (bilde 2) har vel ikke plan underside så det er vel vanskelig å skjære rett og pent med den?
Tilstrekkelig rett for å ordne noen mm overlapp i hjørnene, det er absolutt ikke noe problem.
Og ærlig talt, så har jeg noen ganger også skåret tapet som skal tilslutte mot noe annet, typ som det bildet jeg la opp, med denne tapetkniven, med tilstrekkelig bra resultat. Men da må man sørge for å være mer stødig på hånden og holde samme vinkel hele tiden.
Men jeg synes det er betydelig vanskeligere å legge en pen mykfuge på badet eller mot kjøkkenflisene, og det fikser jo proffene pent på frihånd. Selv holder jeg på og teiper osv, for at det i det hele tatt skal føles noenlunde akseptabelt.
Man får se på først og fremst 3 parametere:slothy skrev:
1. Hvor mye fukt dannes det i rommet
2. Hvor diffusjonsåpent er det lukkede rommet
3. Hva er temperaturene i og utenfor.
Hvis det ikke finnes noen fuktkilde i rommet (noen som puster, vannlekkasje, fukt gjennom diffusjon fra noe nærliggende rom, ja da er det så godt som risikofritt, men man bør likevel ta høyde for at det alltid kan dannes noe litt fuktighet.
Er vegger eller tak/gulv diffusjonsåpne mot tørre rom ved siden av, så vil alltid små mengder fuktighet forsvinne.
Temperaturer kan være viktige, er det kaldere i det lukkede rommet, øker risikoen for at fuktighetsnivået øker, og i verste fall kan det bli kondensert fukt.
Ja, det er mye å tenke over om man vil tenke på alle parametere, men enklest er det nok at man har et praktisk klart eksempel å tenke på og resonnere over.
Avansert trolling i så fall, å bygge opp en garderobvegg for å kunne gjøre det.Viktor.J skrev:
Jeg tror at TS er nybegynner og ganske enkelt gikk glipp av at platene er faset og at man ikke gjør det på den måten hvis man vil gjøre det enkelt for seg. TS føler seg sikkert dum og avstår fra å svare på grunn av det.
Alle er nybegynnere i starten, ikke noe rart med det. Når feilene ikke er farlige, spiller det ikke så stor rolle, man får gjøre om og gjøre rett, og så lærer man. Jeg har gjort så mange feil, det er sånn jeg har lært meg mest.
Det avhenger litt.
En avtrekksventil skal det jo være i en gå-inn-garderobe. Da holder det med litt lekkasje i tilluft mellom dør og terskel. Man sager av døren 1-2 cm nederst, eller så er det en utfresing i karmen øverst. Vår walk-in garderobe har en utfresing øverst i karmen.
En garderobe bygget mot yttervegg i et dårlig isolert hus, f.eks. knevegg, kan gi klær dårlig lukt i et dårlig isolert hus.
Normalt holder det vel med sprekken mellom "Ikea dør" og garderobe. Det går jo an å justere ut døren litt ekstra om man vil.