Absolutt ingen overflødig innlegg. Kjernespørsmålet er "forutsatt at underliggende bjelkelag er korrekt dimensjonert". Hvis gulvbjelkene er riktig dimensjonert slik at svikt og stivhet fungerer uten skrulimmet sponplate oppå, trenger bare de sporede platene å klare 600 mm spennvidde, noe som ikke er så vanskelig. Det er ikke feil å regne med undergulvet i konstruksjonen, men man bør være klar over de begrensningene det fører til.
Ikke meningen å hi-jacke tråden, men kanskje kan TS ha nytte av fordypningsspørsmålene.
Denne problemstillingen var det jeg diskuterte litt med teknikeren på Roth, men opplevde ikke at jeg fikk noe fullgodt svar.
Om man trenger å skru lime sponplater i sine bjelker for å oppnå den dimensjonerende styrken, kan man da bruke deres såkalte selvbærende bjelkelagsplater?
Disse er 590mm brede, og etterlater således 10mm på et CC-60-gulv for å skru i, og det blir også maksimalt 10mm bred limfuge. Tykkelsen på plata er 0,5mm, noe som gjør at man ikke kan få en limfuge med full press uten det blir mer av en fyllende limfuge, selv om deler av disse 0,5mm sikkert presses sammen når man skrur.
Ville et slikt system oppfylle kravene for at gulvsponplaten skal samvirke med bjelkene på en slik måte som det er dimensjonert i TS sitt tilfelle?
I mitt eget tilfelle er gulvsponet ikke limt i det hele tatt, og skrudd for glissent, så vi har problemer med knirk. Jeg er ute etter en løsning som garanterer knirkefrihet i forbindelse med at jeg retter opp gulvet og vurderer at limfugen er kritisk for dette.
Roths plater kan ikke erstatte en skrulimmet sponplate når en slik trengs med tanke på svikt og holdfasthet. I så fall må man først skrulim lime på en lekt oppå gulvbjelkene før man kan feste Roths plater.
Så lekten ville gi ønsket effekt kun ved at den øker regelens totale høyde og dermed øker treghetsmomentet?
Jeg tenker at om de tvilsomme limfugene som følger av plate-konseptet hindrer at laterale krefter overføres mellom platene og reglene burde jo dette være den eneste gevinsten som gjenstår med lekten?
For øvrig tenkte jeg at en bøyning i hver ende på den der platen, så man isteden fester den på siden på regelen, ville løse dette problemet. Men det stiller jo krav til litt tilpasning, da verken reglene eller CC-målet er tilstrekkelig repeterbart for å produsere plater slik. Tilgang til å spikre/skru dem ville jo være et problem også, men det ville løses med ovale hull i platene som en bits-holder kommer gjennom.
Men det kanskje kunne være et alternativ som gjør at man både kan ha kaken og spise den.
Altså litt som de der kassett-systemene jeg lenket til høyere, som ligger på lister på siden av reglene, men mye billigere.
Så lekten skulle gi tilsiktet effekt bare ved at den øker regelens totale høyde og dermed øker flate treghetsmomentet?
Ja, men man bør jo helst regne på det først. Med en masonittbjelke blir ikke tilskuddet symmetrisk så man må bruke Steiners setning for å regne ut flate treghetsmomentet. Jeg har ingen erfaring med plåtsystem så jeg vil helst ikke si for mye, men litt skeptisk er jeg nok.
Deres evne til å stabilisere konstruksjonen. Jeg har aldri sett dem i virkeligheten. Jeg er virkelig ikke den rette personen til å føre denne diskusjonen med. Privat ville jeg aldri lagt vannbåren gulvvarme i en trekonstruksjon overhodet, og jeg ville ikke brukt masonittbjelker i et mellombjelkelag og jeg hater sponplater...
Platenes oppgave er ikke i det hele tatt å bidra til stabilisering, men de er kun varmefordelende samt for å feste slangen. Så da forstår jeg at du er skeptisk hvis du har tolket det slik. Disse jeg linket til er riktignok i 0,5 mm sinket stålplate, men de jeg har hos meg er i aluminium og kunne klippes med vanlig kjøkkensaks. De gir absolutt ingen bidrag til styrken.
Det er heller det problemet som @Pumabjörnen påpeker som bekymrer meg.
Jeg har jo allerede et slikt system i dag, og en MASSE knirk i gulvet. Jeg har hele tiden trodd at det er på grunn av at det ikke er limt, og at det skrus for sjeldent. Det påpekte selgeren som også bygde huset da han beklaget at det var knirk i gulvet.
Men jeg vil jo ikke engang vurdere å bruke lignende komponenter etter at vi har brutt opp og lagt om gulvet, om knirker kanskje like mye kommer fra glidning mellom platen og sponet. Jeg har trodd at lim her ville være tilstrekkelig for å løse problemet, men kanskje ikke?
Kanskje er det rett og slett bedre å bruke noe slags fyllende lim med lang åpningstid, typ PL i stedet for trelim for å få noe seigere som demper mikro-vibrasjoner?
Platene sin oppgave er ikke å bidra til stabilisering i det hele tatt, men de er kun varmefordelende samt for å feste slangen. Så da forstår jeg at du er skeptisk om du har tolket det slik. Disse jeg linket til er riktignok i 0,5mm sinket stålplate, men de jeg har hos meg er i aluminium og kunne klippes med vanlig kjøkkensaks. De gir absolutt ingen bidrag til styrken.
Det er snarere det problemet som @Pumabjørnen løfter fram som bekymrer meg.
Jeg har jo allerede et slikt system i dag, og en MASSE knirk i gulvet. Jeg har hele tiden trodd at det er på grunn av at det ikke er limt, og at det er skrudd for sjeldent. Det bemerket selgeren som også bygget huset da han beklaget at det var knirk i gulvet.
Men jeg vil jo ikke engang vurdere å bruke lignende komponenter etter at vi har brutt opp og lagt nytt gulv, hvis knirken kanskje like mye kommer fra glidning mellom platen og sponen. Jeg har trodd at lim her skulle være tilstrekkelig for å løse problemet, men kanskje ikke?
Kanskje er det like greit å bruke en slags fyldende lim med lang åpningstid, typ PL i stedet for trelim for å få noe seigere som demper mikro-vibrasjoner?
Tanker?
Platene (om de går opp på bjelken) skaper jo en nivåforskjell.(selv om det ikke er høyere enn noen få mm) dette sammen med at platene også stjeler plass på bjelken gjør jo at risikoen for dårlig vedheft uansett limtype øker markant imo.
Det som anbefales i leggeanvisningene(de fleste fabrikanter(*aldri sett noe annet*) er vanlig trelim(alt. vintervarianten ved <+10) Men det som ofte blir oversett her er imo å understreke mengden. 1-1.3 L
Det rører seg ikke om "noen millimeter" hvilket i min verden er veldig mye. Platene er 0,5mm tykke, og med viss innsunkning i treet når man strammer til platene kan man nok regne med 0,3-0,4mm spalte mellom regel og plate.
Men til tross for at det kan virke lite har du rett ang. problemet med trelim. Jeg tror ikke en korrekt skjøt kan oppnås her med vanlig trelim, man vil jo ha press snarere enn spalte.
Det er nettopp dette fenomenet jeg grubler på, og også alle andre måter som et system med slike plater kan skape knirkelyder og hvordan man unngår dem. Om man ikke trenger å lime platene for at de skal samvirke mekanisk med reglene så kanskje løsningen med PL-lim kan fungere da det kunne dempe vibrasjoner/lyd og lime fast platene. Men det er jo bare spekulasjon, og lenger kanskje vi ikke kan komme uten å begynne å prøve.
Igjen er det jo ikke jeg som er TS, og grunnspørsmålet i tråden handler om holdfasthet og samspill mellom regler og platemateriale, men ettersom et av ønskene har vært å minimere byggehøyden har jeg ment at disse funderingene er relevante nok til å fortsette å verdsette dem i tråden.
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
