Har nå lest gjennom hele tråden og skal gjøre lignende selv. Men hvorfor bruker ikke så mange perlite? Virker jo å ha mye bedre isoleringsevne, hvilket gjør at man ikke må grave ut like mye.
Trenger perliten å komprimeres noe eller er den pakket direkte når man legger den ut?
Hvordan bærer perliten, kan man støpe en plate direkte på den (kanskje med en markduk imellom bare)?
Dere som tetter grunnsteinene mot syllstokken med leirmørtel, hvordan tenker dere på fuktvandring osv gjennom leiren fra bakken opp i syllen. Er litt bekymret for det selv om jeg nok ikke har noe å bekymre meg for.
I mitt tilfelle så ligger huset på en grusås og alt er tørt og fint etter noen hundre år til tross for at det har ligget gulvbelegg i minst 50 av de årene.
Tenkte å legge opp gulvbjelker og fylle på med perlite, deretter gulvvarmeslanger mellom bjelkene og "støpe" dem inn med leirmørtel de øverste 3 cm. Så på med massivt tregulv. Bortsett fra der jeg skal ha et bad, der tenker jeg å støpe en plate direkte på perliten.
Trenger perliten å komprimeres noe eller er den pakket direkte når man legger den ut?
Hvordan bærer perliten, kan man støpe en plate direkte på den (kanskje med en markduk imellom bare)?
Dere som tetter grunnsteinene mot syllstokken med leirmørtel, hvordan tenker dere på fuktvandring osv gjennom leiren fra bakken opp i syllen. Er litt bekymret for det selv om jeg nok ikke har noe å bekymre meg for.
I mitt tilfelle så ligger huset på en grusås og alt er tørt og fint etter noen hundre år til tross for at det har ligget gulvbelegg i minst 50 av de årene.
Tenkte å legge opp gulvbjelker og fylle på med perlite, deretter gulvvarmeslanger mellom bjelkene og "støpe" dem inn med leirmørtel de øverste 3 cm. Så på med massivt tregulv. Bortsett fra der jeg skal ha et bad, der tenker jeg å støpe en plate direkte på perliten.
En fordel med hasopor over perlit er støvet. Av diverse grunner hadde jeg begge i kammeret, begynte med perlit langs grunnmuren og deretter hasopor inne i rommet. Til tross for maske var luftveiene mine svært misfornøyde med meg i forbindelse med perliten. Bortsett fra det kan jeg se visse fordeler med den, siden den er så mye mindre opplevde jeg den som mye mer 'dragtett', (det var vindtett, men det typ rant ut kulde fra den kalde grunnmuren, perliten stoppet det raskere enn hasopor). Jeg vil minnes at grensen for kapillærbrytende er lavere med, men det er et år siden og minnet mitt er ikke alltid helt pålitelig.
Perliten bærer vel ikke i det hele tatt?
Hasopor/skumglass er ganske vanskelig å håndtere med høy friksjon, vanskelig å få ned i små rom - men når det først er pakket og på plass, er det et stabilt fundament.
Perliten renner mer som vann og er bra for å fylle ut små rom med, men bærer som sagt ikke.
Hasopor/skumglass er ganske vanskelig å håndtere med høy friksjon, vanskelig å få ned i små rom - men når det først er pakket og på plass, er det et stabilt fundament.
Perliten renner mer som vann og er bra for å fylle ut små rom med, men bærer som sagt ikke.
Leire har alltid lavere fuktinnhold enn tre, i tørre forhold. Tre konserveres av leire. Jeg brukte perlite mellom gulvbjelkelaget og grunnmur/syll. Mitt gulvbjelkelag er ikke festet i syllen, men ble bygget omtrent etter de samme prinsippene som de gjorde for 100+ år siden. Dreneret grunn, grus, xps-plate og deretter lecablokk som bærer av gulvbjelkelaget. XPS brukte jeg for å trykkfordele slik at ikke lecablokkene "setter seg" i etterkant. For å lage en lomme til perliten skrudde jeg bordbiter som følger grunnsteinene. Deretter presset jeg inn stålnett som jeg så sprayet fast med fugeskum. Ovenfra helte jeg deretter perlite slik at det ble isolert mellom syll og gulvbjelkelaget. Jeg ville ikke ha fugeskum imellom siden gulvbjelkelaget skal kunne bevege seg litt sammenlignet med huset, og perlite puster mer enn skum.
Jeg har tettet steingrunden med leire, det er et perfekt materiale for dette. Lett å arbeide med fra begge sider, er du bekymret for fuktvandring kan du spraye fugeskum mellom steinene og deretter leirkline over. Der det ikke synes kan du bruke fugeskum for å "kutte av" leiren, slik at det blir umulig med fuktvandring. I praksis er leiren alltid veldig tørr, og skulle den dra opp så mye fukt at det når syllen har man en dreneringsfeil.
Leire fester utmerket på fugeskum
Hvorfor ikke bare bruke bjelkelagsplater og legge gulvvarme i? Da slipper du hele momentet med å leirkline gulvet. Det er veldig viktig at bjelkelaget eller grunnen er vindtett. Legg mer innsats i det i stedet. I alle områder hvor leire møter tre, hadde de i mitt hus for hundre år siden først tettet med mose. Årsaken til dette er at mosen flexer og kan tette selv etter at leiren har tørket. Legger du bare leire mot syll osv vil det alltid være sprik der luften kan bevege seg.
Jeg har tettet steingrunden med leire, det er et perfekt materiale for dette. Lett å arbeide med fra begge sider, er du bekymret for fuktvandring kan du spraye fugeskum mellom steinene og deretter leirkline over. Der det ikke synes kan du bruke fugeskum for å "kutte av" leiren, slik at det blir umulig med fuktvandring. I praksis er leiren alltid veldig tørr, og skulle den dra opp så mye fukt at det når syllen har man en dreneringsfeil.
Leire fester utmerket på fugeskum
Hvorfor ikke bare bruke bjelkelagsplater og legge gulvvarme i? Da slipper du hele momentet med å leirkline gulvet. Det er veldig viktig at bjelkelaget eller grunnen er vindtett. Legg mer innsats i det i stedet. I alle områder hvor leire møter tre, hadde de i mitt hus for hundre år siden først tettet med mose. Årsaken til dette er at mosen flexer og kan tette selv etter at leiren har tørket. Legger du bare leire mot syll osv vil det alltid være sprik der luften kan bevege seg.
Takk for deres meninger.
Jeg liker perliten mest fordi den virker lett å jobbe med og renner godt ut i alle kroker. Men skumglass virker jo bra det også.
Når det gjelder leiren oppå, er det for å få det helt koselig og vindtett, noe jeg uansett vil gjøre langs ytterveggene. Da føles det bra å gjøre det rundt gulvvarmen også, jeg liker leire helt enkelt. Fugeskum som ble foreslått, er jeg ikke helt begeistret for, så det vil jeg hoppe over, takk for tipset uansett.
Jeg tror du tar feil, KMNelhas, om at perliten ikke bærer, det finnes instruksjoner på hvordan man gjør når man støper en plate på det i en bygning. Men der skal det brukes en 60kg platevibrator før støping. Lurer på om det kan bli samme effekt hvis man stamper eller går rundt på materialet. Jeg har derimot sendt en e-post og spurt, så får se om jeg får et vettugt svar.
Jeg liker perliten mest fordi den virker lett å jobbe med og renner godt ut i alle kroker. Men skumglass virker jo bra det også.
Når det gjelder leiren oppå, er det for å få det helt koselig og vindtett, noe jeg uansett vil gjøre langs ytterveggene. Da føles det bra å gjøre det rundt gulvvarmen også, jeg liker leire helt enkelt. Fugeskum som ble foreslått, er jeg ikke helt begeistret for, så det vil jeg hoppe over, takk for tipset uansett.
Jeg tror du tar feil, KMNelhas, om at perliten ikke bærer, det finnes instruksjoner på hvordan man gjør når man støper en plate på det i en bygning. Men der skal det brukes en 60kg platevibrator før støping. Lurer på om det kan bli samme effekt hvis man stamper eller går rundt på materialet. Jeg har derimot sendt en e-post og spurt, så får se om jeg får et vettugt svar.
Jeg vil påpeke at perlitens støv er mye irriterende. Aldri at jeg overhodet ville gått rundt med en padde på perlite. Det er forferdelig.O Octavianus skrev:
Jeg anbefaler virkelig en fug mellom forskjellige bygningselementer som beveger seg. Leire i overgangen mellom gulv og vegg er ikke aktuelt. Det blir også spalte mellom gulv og din leirekake der du risikerer å få trekk. Bjelkelagsplater oppå isolasjon vil gi deg en betydelig bedre konstruksjon.
Leire er absolutt trivelig, men jeg ville ikke kombinert leire og gulvvarme under et tregulv. Ønsker man leire, ville jeg droppet tregulvet. Ønsker man tregulv, ville jeg brukt bjelkelagsplater. Man vil ha full kontakt under plankene for varmeoverføring fra gulvvarmesystemet, og ingen luftspalte.
Jeg valgte bort det pga mangelen på tydelige og detaljerte prosjekterings- og "monterings"-anvisninger.O Octavianus skrev:
Noe som dessverre gjelder flere "alternative" isoleringsmaterialer.
Bygningsvaktmester
· 3 467 innlegg
Perlite ”renner”, derfor velger jeg å fylle grunnen med skumglass. Pakket skumglass er stabilt og tåler trykk fra forskjellige retninger. Jeg forstår det som at den bidrar til å stabilisere grunnmurene, men uten den risikoen for fukt som betongstøping innebærer. Det går også an å bruke perlite. Håndverkeren jeg snakket med forklarte at han da pleier å legge en slags duk over. Ellers kan man ikke engang gå i perliten uten å synke ned!O Octavianus skrev:
Perliten kan du pakke uten så mye støv. Du legger markduk og armeringsnett og pakker merkelig nok på armeringsnettet! Jeg syntes faktisk støvet fra hasoporen var verre. Men det er jo bare noen dager man får gå med masken på😂Det støvet når jeg la ut Perliten, men ikke ved pakking. Du kan jo støpe på det hvis du pakker 15-17% i henhold til deres beskrivelse. Da er det som cellplast. Like isolering og like styrke. De har noen brosjyrer på siden deres. Tror folk tenker mest på hva det koster per kubikk, og går glipp av at du trenger mye mindre mengde med perlitO Octavianus skrev:
Først og fremst - takk alle i tråden for at dere har delt så generøst! Jeg har lett etter mer informasjon om bruk av Hasopor en stund, og denne tråden har vært uvurderlig.
Jeg planlegger å bygge et gjestehus ved vårt torp i Bergslagen. Jeg planlegger en diffusjonsåpen konstruksjon med krypkjeller av ALBA bjelker, og inspirert av denne tråden vil jeg isolere grunnmuren med Hasopor. Jeg har opprinnelig tenkt meg en løsning i henhold til Bilde 1.
En utfordring med hele husbygningsprosjektet er at vi må forholde oss til en maxhøyde på huset og ønsker å få plass til et så romslig soveloft som mulig. Nå etter å ha lest de senere innleggene i denne tråden og sett bildene av flytende bjelkelag som ikke er festet i svillen, har jeg begynt å vurdere en annen løsning for å “kjøpe meg” ca. 25 cm ekstra høyde til soveloftet. Løsningen ville være at jeg senker bjelkelaget innenfor Albabjelken, og lar det hvile på betongplater (eller direkte i Hasopor?), i henhold til Bilde 2.
Kan det funke, eller finnes det noen åpenbare risikoer eller tankefeil?
Jeg planlegger å bygge et gjestehus ved vårt torp i Bergslagen. Jeg planlegger en diffusjonsåpen konstruksjon med krypkjeller av ALBA bjelker, og inspirert av denne tråden vil jeg isolere grunnmuren med Hasopor. Jeg har opprinnelig tenkt meg en løsning i henhold til Bilde 1.
En utfordring med hele husbygningsprosjektet er at vi må forholde oss til en maxhøyde på huset og ønsker å få plass til et så romslig soveloft som mulig. Nå etter å ha lest de senere innleggene i denne tråden og sett bildene av flytende bjelkelag som ikke er festet i svillen, har jeg begynt å vurdere en annen løsning for å “kjøpe meg” ca. 25 cm ekstra høyde til soveloftet. Løsningen ville være at jeg senker bjelkelaget innenfor Albabjelken, og lar det hvile på betongplater (eller direkte i Hasopor?), i henhold til Bilde 2.
Kan det funke, eller finnes det noen åpenbare risikoer eller tankefeil?
U
Utsliten och utdömd
Bygningsvaktmester
· 2 603 innlegg
Utsliten och utdömd
Bygningsvaktmester
- 2.603 innlegg
Hasopor anbefaler at man har minst 30cm skumglas opp til tre med hensyn til fukt (kapillære stigingshøyden i skumglas er 12-15cm).
50-65cm trengs for å få fullgod isolering.
I ditt tilfelle ville jeg hatt 30cm skumglas til underkant bjelkelag og så legge trefiberisolering i bjelkelagsrommene for å få høyere grad varmeisolering.
50-65cm trengs for å få fullgod isolering.
I ditt tilfelle ville jeg hatt 30cm skumglas til underkant bjelkelag og så legge trefiberisolering i bjelkelagsrommene for å få høyere grad varmeisolering.
U
Utsliten och utdömd
Bygningsvaktmester
· 2 603 innlegg
Utsliten och utdömd
Bygningsvaktmester
- 2.603 innlegg
Nå vet jeg ikke målene på tenkt konstruksjon, men det blir sannsynligvis å legge dem på Albabalken men kappe ut så de henger halvt underU Utsliten och utdömd skrev:
Fordelen med de gamle mollbenkene når man hadde en helt flytende gulvkonstruksjon var at de var lett å bytte når de råtnet. Man hadde altså tenkt på vedlikeholdet. Drenerer du huset, kjører med hasopor og har rett avstand til mark, med alle kunnskapene vi har i dag så vil det ikke være et problem at du trenger å kunne bytte ut alt hver 30-50 år.