Forsterke trebjelke

[verktygsgurun]

En gang måtte jeg lage 120mm hull i bjelkelaget i et gammelt hus for å kunne trekke avløp. Bjelkelaget var ca 170mm, og jeg gjorde som du har tenkt. Plater på hver side av bjelken som ble skrulimt. Det ble superstabilt! Det har siden blitt flytesparklet og flislagt, og ingenting har sprukket enda. (3 år siden nå)

 

[Marre666]

En gang måtte jeg lage 120mm hull i bjelkelaget i et gammelt hus for å kunne legge avløp. Bjelkelaget var ca 170mm og jeg gjorde da som du har tenkt. Plater på hver side av bjelken som ble skrulimmet. Det ble superstabílt! Det har siden blitt flytsparklet og flislagt, og ingenting har sprukket enn så lenge. (3 år siden nå)

Hva brukte du for tykkelse?

 

[GK100]

Kommer du åt begge sider så gjør operasjonen med plater der som du hadde tenkt fra starten og velg noe mindre uhåndterlig enn 10 mm, for eksempel 4-5 mm på hver. Skru som protte skrev noenlunde i over- og underkant av remsene, og hvis du for eksempel setter cc 200 mm, forskyv 100 mm mellom sidene slik at skruene i prinsippet sitter i trekantform lik knutepunktene i et fagverk. Forstrekk oppover litt før du limer og skrur, så blir det skikkelig bra. Å forsøke i etterkant å lage I-bjelke ved å legge plater under trebjelken er sikkert dårligere og vanskeligere å få bra.

 

[verktygsgurun]

Husker ikke nøyaktig men 4-5mm.

 

[Marre666]

Takk alle for hjelpen, går nok for 5 mm stålplate skrulimet på begge sider! 👌 kommer tilbake med bilder og hvordan resultatet ble/kjennes.

 

[prototypen]

Citat fra utredningen

Limmet antas gi perfekt forbindelse mellom trelamellene samt mellom tre og stål.
 Kun et lite antall trebjelker testes i hver konfigurasjon, noe som fører til at en statistisk sikkerhet ikke kan fastslås.
 Ingen langtidseffekter på limtredragerne undersøkes.

Undersøkelsen ble gjort bare med stål oppå, under, eller både og, med både og var det tynnere enn ensidig.
Deretter var det med perfekt lim og langtidseffekt, en hendelse fra virkeligheten.
Idrettshallen på Hagaskolan i Umeå hadde takkonstruksjon med stål og tre, og det var medvirkende til at taket raste inn av snøtyngder.

Stål og tre beveger seg ulikt, så limet vil bli utsatt for store krefter bare av det, deretter skal limet holde oppe konstruksjonen også.

Sett platen på siden, en U bjelke er sterkere for samme vekt, men sett en tykkere plate.

Protte

 

[GK100]

To tynnere er bedre enn én tykk, og limet får vi se som en ekstra luksus, ikke noe helt nødvendig.

 

[Marre666]

Hmmm, det var ikke lett dette her ;0

Prototypen:

Synes du jeg skal bruke U-bjelke på en eller begge sider samt 10 mm tykkelse? Spiller høyden noen rolle eller holder det med 100 mm?

Når det gjelder skruer, er 6 mm nok og skal jeg forsænke disse?

 

[prototypen]

200 mm er fire ganger stivere enn 100 mm.
Jeg ville gått for flat plåt, ser minst anskræmmende ut og vil redusere svikten i gulvet.

Protte

 

[smurfen72]

Men kan jeg ikke like gjerne kjøre med stålplate da, eller gjør U'et at den blir mye sterkere enn en vanlig flat stålplate....beklager for alle spørsmålene, men trenger å være helt sikker før jeg kjører på samt at jeg fått en sleng av "Tröghetius Dummus" i dag 😀

U'en gjør at den ikke kalver like lett og så blir det som tidligere forklart 2 stk flatjern som holdes fra hverandre av en stående plate og det gir styrken. Vil man ytterligere forsterke u-bjelken kan man sveise livplater i den, men det blir neppe nødvendig om den skrus mot treverket.

 

[Kaboff]

hånd opp på stålplate på begge sider som boltes sammen noen imot

 

[Björn Melander]

De fleste forslag, inkludert ditt eget første forslag, vil nok fungere fint. Det handler mer om hva som er mest praktisk for deg samt konstruksjonshøyde. Om du tenker å bruke stålplater, kan du brette til L-profiler på hver side som skrus sammen uten lim. Når det gjelder K-Plyfa som jeg nevnte i mitt tidligere innlegg, vil du få en betydelig forsterkning mot nedbøyning i den spennvidden som det er snakk om her hvis plywooden sentreres. Jeg har forsterket bjelkelag på den måten med godt resultat. Er det derimot ekstremt store punkt-/linjelaster det dreier seg om, trenger du nok å be en konstruktør regne på det.

 

[roli]

Hva dere krongler det til, når det holder med en plate i underkant. Når man forsterker en bjelke, stål eller tre, vil man ha det forsterkende arealets tyngdepunkt så langt fra bjelkens nøytrale lag som mulig. Å montere en plate på bjelkens side gir ikke i nærheten like mye forsterkning som det blir om den plasseres på bjelkens underside langt fra bjelkesenteret.
Det er bjelkens bøyemotstand (W-verdi) man vil øke, og studerer man formelen for bøyemotstandsberegning så blir det raskt klart hvor man skal plassere forsterkningene. Å bare legge en forsterkningsplate i underkant (tar bjelkens strekkpåvirkninger) krever at det finnes noe som kan ta trykkpåvirkningene i overkant for å få maksimal nytte av forsterkningen. Det kunne være et gulvmateriale oppå trebjelken. Nå vet vi ikke riktig hvordan det ser ut i dette tilfellet.

Alle variantene som har blitt vist gir forsterkninger på trebjelken, men vil man bruke så lite forsterkningsmateriale som mulig og oppnå maksimal forsterkning så skal forsterkningsplaten ligge i bjelkens underkant og være festet med flest skruer i hver ende. På midten kreves det nesten ingen skruer i det hele tatt.

 

[Stefan1972]

Hva dere kompliserer det, når det holder med en plate i underkant. Når man forsterker en bjelke, stål eller tre, vil man ha den forsterkende arealens tyngdepunkt så langt fra bjelkens nøytrale lag som mulig. Å montere en plate på bjelkens side gir ikke i nærheten av like mye forsterkning som det blir om den plasseres på bjelkens underside langt fra bjelkesenteret.
Det er bjelkens bøyemotstand (W-verdi) man vil øke, og studerer man formelen for bøyemotstandsberegning så blir det raskt klart hvor man skal plassere forsterkningene. Å bare legge en forsterkningsplate i underkant (tar bjelkens strekkbelastninger) krever at det finnes noe som kan ta trykkbelastningene i overkant om man skal få maksimal nytte av forsterkningen. Kunne vært et gulvmateriale oppå trebjelken. Nå vet vi ikke helt hvordan det ser ut i dette tilfellet.

Alle varianter som har blitt redegjort gir forsterkninger på trebjelken, men vil man bruke så lite forsterkningsmateriale som mulig og oppnå maksimal forsterkning, bør forsterkningsplaten ligge i bjelkens underkant og være fastskrudd med flest skruer i henholdsvis hver ende. På midten kreves det nesten ingen skruer i det hele tatt.

det du skriver stemmer jo i teorien men ikke i praksis. Du vil aldri få festet den så hardt at du kan utnytte disse kreftene. Dessuten vil jo en del egenvekten være der likevel fordi resten av huset er i tre og svikter.

 

[Marre666]

Testet å holde et 10 mm flatstål i dag, hvis man holder det flatt så bøyer det seg og "vobler" litt, setter man det på høykant så rører det seg ikke en mm!

Forstår ikke hvordan et liggende flatstål mot undersiden av trebjelken skulle gjøre noen større nytte, vekten.mm vil jo bøye det?!