31.414 lest ·
50 svar
31k lest
50 svar
Feilkonstruerte takstoler (bilder finnes)
Medlem
· Stockholm
· 4 636 innlegg
Skru du spikerbeslag.
Feltema/Bilbuttericks har billige spikerbeslag.
Feltema/Bilbuttericks har billige spikerbeslag.
Medlem
· Västra Götaland
· 1 849 innlegg
Litt spinkle takstoler, men har de holdt i 35 år vil de sikkert holde lenge til. Det er ikke uvanlig at gamle synker sammen litt, nabohuset (som er ca. 30 år gammelt) og har fabrikklagde fagverkstakstoler (W) ser ut som hele havet stormer, men det kommer til å holde i fremtiden også.
Men løsningen å bygge om det til W-takstol er bra og gjør at du kommer til å sove roligere. Jeg ville gått for kryssfinér og brukt spikerpistol for det går raskere. Men skrudde metallplater er utmerket.
Men løsningen å bygge om det til W-takstol er bra og gjør at du kommer til å sove roligere. Jeg ville gått for kryssfinér og brukt spikerpistol for det går raskere. Men skrudde metallplater er utmerket.
som Autodidak1 skriver: har de holdt i 35 år, lærer de holde lenge til!
6 meter spennvidde er jo ganske lite, det er vanskelig å se noe problem med takstolene på bildene. har du målt hvor store svakkene er på innsiden av undertaksplatene? tenker at det kanskje er strø og bærelektene som har gitt seg sånn at det skapes svakker?
6 meter spennvidde er jo ganske lite, det er vanskelig å se noe problem med takstolene på bildene. har du målt hvor store svakkene er på innsiden av undertaksplatene? tenker at det kanskje er strø og bærelektene som har gitt seg sånn at det skapes svakker?
Spikplate er ikke spesielt bra.
Det blir mye sterkere om du bruker solide stykker av 16mm kryssfiner (plywood på moderne utenlandsk) og spiker med vanlig tretommers spiker. Akkurat som du selv tenkte.
Jeg har utført styrkeberegninger på noen takstoler ved ulike anledninger, selv om jeg ikke er noen ekte profesjonell konstruktør. Jeg beregnet for hånd i mangel på dataprogram.
Rent prinsipielt er den skråstreveren som er lengst fra mønet hardest belastet. Jo lenger ut fra midten du får den uten at den blir for kort, desto sterkere takstol.
Med så lav takvinkling og tungt tak som du har, ville jeg dekket ytterste enden av takstolene med kryssfiner på begge sider, helt inn til du får tredd inn enden på den første streveren mellom de to platene og spikret fast.
Ytterste streveren trenger vanligvis å være betydelig grovere enn de andre. Deretter minsker belastninger strever for strever jo nærmere midten man kommer.
Jeg kan ikke love noe, men jeg vil tro at nedre og øvre bjelken i dine takstoler er tilstrekkelig grove.
Lykke til!
Det blir mye sterkere om du bruker solide stykker av 16mm kryssfiner (plywood på moderne utenlandsk) og spiker med vanlig tretommers spiker. Akkurat som du selv tenkte.
Jeg har utført styrkeberegninger på noen takstoler ved ulike anledninger, selv om jeg ikke er noen ekte profesjonell konstruktør. Jeg beregnet for hånd i mangel på dataprogram.
Rent prinsipielt er den skråstreveren som er lengst fra mønet hardest belastet. Jo lenger ut fra midten du får den uten at den blir for kort, desto sterkere takstol.
Med så lav takvinkling og tungt tak som du har, ville jeg dekket ytterste enden av takstolene med kryssfiner på begge sider, helt inn til du får tredd inn enden på den første streveren mellom de to platene og spikret fast.
Ytterste streveren trenger vanligvis å være betydelig grovere enn de andre. Deretter minsker belastninger strever for strever jo nærmere midten man kommer.
Jeg kan ikke love noe, men jeg vil tro at nedre og øvre bjelken i dine takstoler er tilstrekkelig grove.
Lykke til!
Medlem
· Västra Götaland
· 1 849 innlegg
Ofte er det som du sier bærlekten som gir seg, men også råsponten svekkes med tiden. Så beveger takstolene seg også. Det finnes alltid en beregnet nedbøyning ved alle konstruksjoner og fra å ha en "for stor" nedbøyning til bruddgrense er det langt.daugaard skrev:som Autodidak1 skriver: har de holdt i 35 år lærer de holde lenge til!
6 meter spennvidde er jo rett lite, er vanskelig å se noe problem med takstolene på bildene. har du målt opp hvor store svakkene er på innsiden av råsponten? tenker at det kanskje er strø og bærlekt som har gitt seg sånn at det skapes svakker?
Vi rev et hus som var tilbygget med en etasje i begynnelsen av 1900-tallet og mellombjelkelaget var ca 50x150, i dag vil man ha samme mellombjelkelag 45x220 (C24) med den spennvidden. Det sviktet ikke så mye, men hang en del. Men viktigst av alt er at det hadde holdt uten problemer i nesten 100 år.
er ganske overbevist om at denne takstolen ikke holder på å kollapse av det man ser på bildene. i mine øyne så er ikke takstolene juksbygde og mangler ikke et fagverk. kan ikke noen her fortelle hvor dere ser feilene?
Høybena er kanskje underdimensjonerte. Eventuelt beregnet for lett taktekking? Knutepunktet ved mønet ser litt svakt ut. Det har sikkert godt av en laskebrett/hullplate på siden mot kameraet også.
Det er ikke et fagverk. Et fagverk består av trekanter, og alle laster er (ideelt) bare trykk- eller trekkrefter, bortsett fra lasten oppå taket da selvfølgelig, som gir en viss bøylast på overrammen. I takstolene på bildene overføres større delen av lasten ned på underrammen som får bøyende punktlaster ved støttene. Dette kan være greit hvis underrammen er dimensjonert som en bjelke som kan ta hele lasten, men åpenbart var det ikke helt tilfellet her.daugaard skrev:
Hvis man vil få en følelse for hvordan fagverk fungerer, kan jeg anbefale mobilspillet Bridge Constructor, tilgjengelig for Iphone og Android. Spillet er både morsomt og lærerikt.
Medlem
· Västra Götaland
· 1 849 innlegg
Uansett hvordan konstruksjonen ser ut, er det ingen tegn på bildene som tyder på at den ikke skulle klare lastene. Konstruksjonen på bildene er ikke uvanlig på eldre hus, har sett lignende konstruksjon på gamle villatak som også ser helt friske og stabile ut til tross for at det ikke er vanlige W-takstoler.
Jeg ville ikke bruke tid på å forsterke en konstruksjon som har stått i 35 år uten synlige skader. Om man så ønsker å forsterke den for å få bedre nattesøvn av det, er det selvsagt ingen ulempe. Da fungerer både metallplater og Plyfa uten problem (siden det har fungert uten forsterkninger i 35 år, blir ikke belastningene så store).
Jeg ville ikke bruke tid på å forsterke en konstruksjon som har stått i 35 år uten synlige skader. Om man så ønsker å forsterke den for å få bedre nattesøvn av det, er det selvsagt ingen ulempe. Da fungerer både metallplater og Plyfa uten problem (siden det har fungert uten forsterkninger i 35 år, blir ikke belastningene så store).
Burde det ikke ha glippet litt i underkant på møneskjøten om takstolene hadde sunket sammen. Synes det ser ut til å være tett og fint uansett.f91jsw skrev:Det er ikke et fagverk. Et fagverk består av trekanter, og alle laster er (ideelt) bare trykk eller strekk, bortsett fra lasten oppå taket, da selvfølgelig, som gir en viss bøyelast på overribben. I takstolene på bildene overføres mesteparten av lasten ned på underrammen, som får bøyende punktlaster ved støttene. Det kan være OK hvis underrammen er dimensjonert som en bjelke som kan ta hele den lasten, men åpenbart var ikke det helt tilfelle her.
Skulle vært interessant å se et bilde med en rettholt liggende på underrammen for å se hvor mye den henger ned.
Medlem
· Västernorrland
· 12 024 innlegg
samboerens foreldre har riktignok en mindre garasje, men den ser lik ut, og hele nabolaget ser sånn ut. Står man i et av soverommene deres og ser ut over garasjetaket, ser det ikke klokt ut. Mønet henger mye, og det samme gjør taket. Det området er bygget rundt 1975 og det har visst alltid sett sånn ut.
Med dagens mindre og mindre snømengder burde det være et ikke-problem holdbarhetsmessig, selv om det selvfølgelig ser rart ut.
Med dagens mindre og mindre snømengder burde det være et ikke-problem holdbarhetsmessig, selv om det selvfølgelig ser rart ut.
Medlem
· Västra Götaland
· 1 849 innlegg
Jeg betviler ikke at taket har "satt" seg. Men jeg tror ikke at taket er farlig på noen måte, noe jeg baserer på følgende:f91jsw skrev:
På bildene ser det ut som skjøtene ser bra ut og ikke har blitt presset fra hverandre av lastene
Ganske kraftige dimensjoner for så liten spennvidde
Konstruksjonen er IKKE uvanlig (men heller ikke den vanligste)
Det har holdt i 35 år, hvorfor skulle det nå blitt farlig? Ser tørt og bra ut på bildene
Dette er min MENING (gjetning?) uten å ha SETT på det i VIRKELIGHETEN uten målinger og kontroller.
Det er VANLIG at tak setter seg over tid. Takstolene kan synke sammen over tid og også litt ujevnt. Men vanligst er at først og fremst bærelektene gir etter med tiden.
Jeg moret meg med å se på husene langs gaten. Av de husene som ikke har byttet tak de siste 15-20 årene har nesten halvparten bølgete tak (sannsynligvis bærelekter som svikter) og ca 10-15% av dem har en synlig svikt langs hele takmønet på grunn av at TAKSTOLENE har satt seg. De husene er bygd fra 40-tallet og fram til 70-tallet.
Men det er en LITEN risiko for at TS har problemer med taket styrkemessig, men det tror jeg ikke er tilfelle.
Jeg hadde omtrent samme problem med et veranda tak med betong plater som hadde sunket ca 20 cm og skapt bakfall.
Tok bort platene og løftet opp taket med et par jekk. Forsterket med en ekstra stolpe og la tilbake platene.
Det gikk kjempebra.
Tok bort platene og løftet opp taket med et par jekk. Forsterket med en ekstra stolpe og la tilbake platene.
Det gikk kjempebra.