Ja, det høres jo ut som litt arbeid. Å skru hadde jeg ikke engang tenkt på, men det er jo selvfølgelig en mulighet. Men grunnproblemet gjenstår nok, dvs at HEB180 kanskje ikke er egnet for det nye spennet. Det er klart, kanskje om man forlenger den med HEB 180 og samtidig forsterker hele bjelken med "båndplate" på over- og underflens. Men det er jo også litt arbeid. Det jeg prøver å gjøre er å unngå å bli nødt til å få inn og opp en ny bjelke. De er jo temmelig uhåndterlige og veier en hel del...
Å sveise en slik bjelke er ikke "rakettforskning", hvis det er tilgang rundt hele profilen så er det ganske lett, og med tanke på hvilke lave spenninger bjelken blir utsatt for bør man ikke trenge en masse forsterkningsplater.
Mitt mellombjelkelag hviler midt i huset på en 16m lang HEA160 (betydelig spinklere enn din bjelke) med største frie spennvidde på 5m. Siden min bjelke er så lang og fortsetter på hver side av dette 5m spennet får jeg imidlertid et annet belastningstilfelle da bjelken opptrer som "fast innspent" på hver side av denne 5m åpningen. Jeg har regnet med 200kg/m2 i last og 50kg/m2 i egenvekt, jeg har god margin mot nedbøyningsnormen (spennvidde/400), men kan oppleve litt svikt hvis jeg hopper midt over 5m spennet.
Min bjelke er sveiset på tre steder fordi det ikke var mulig å håndtere den ellers. Jeg sveiset den selv med Ø3.2mm P48 elektroder og selvfølgelig ordentlig fugeforberedelse før. Jeg anser meg ikke som noen mester sveiser selv om jeg jobbet med det i min ungdom, men jeg er ikke det minste bekymret for disse sveiseskjøtene. De eneste ekstra forsterkningene jeg har sveiset er livforsterkninger over stålsøylene.
Bildet viser en del av bjelken og ca halve 5m spennet jeg beskrev ovenfor.
Å sveise en slik bjelke er ikke "rakettforskning", om det er tilgang rundt hele profilen så er det ganske lett, og med tanke på hvilke lave spenninger bjelken utsettes for så burde man ikke trenge en masse forsterkningsplater.
Mitt mellombjelkelag hviler midt i huset på en 16m lang HEA160 (betydelig slankere enn din bjelke) med største frie spennvidde på 5m. Siden min bjelke er så lang og fortsetter på hver side av denne 5m spennvidden får jeg imidlertid et annet belastningsfall, da bjelken oppfører seg som "fast innspent" på hver side av denne 5m åpningen.
Jeg har regnet med 200kg/m2 i last og 50kg/m2 i egenvekt, jeg har god margin mot nedbøyningsnormen (spennvidde/400) men kan oppleve litt svikt om jeg hopper rett over 5m spennet.
Min bjelke er sveiset på tre steder fordi det ikke var mulig å håndtere den ellers. Jeg sveiset den selv med Ø3.2mm P48 elektroder og selvfølgelig ordentlig fugforberedelse før. Jeg anser meg ikke å være noen mester sveiser selv om jeg har jobbet med det i min ungdom, men jeg er ikke det minste bekymret for disse sveisesømene. De eneste ekstra forsterkningene jeg har sveiset er livforsterkninger over stålpilarene.
Bildet viser en del av bjelken og ca halve 5m spennet jeg beskrev ovenfor.
Takk for din input! Det er virkelig høyt og lavt her. Du har en HEA180 (for riktignok litt mindre spenn) og jeg ble anbefalt en HEB240 (tidligere i tråden). Det ville vært helt fantastisk om jeg kan forlenge den jeg har, det ville redusert arbeidet betydelig for meg (eller for den som får gjøre det).
Det du gjør på bildet der ligner jo ganske mye på det jeg skal gjøre, rent spontant ville jeg si at det ser ut som om dine trestokker dessuten er lengre enn mine 3 henholdsvis 3,5 meter.
Jeg har bare en HEA 160 og reglene (220x45) er 4m lange.
Nå blir jo min overetasje mer som et loft, og jeg kan akseptere at bjelkelaget får en viss liten svikt, men jeg klarer som sagt nedbøyningsnormen galant.
Jeg pratet med den "lokale" stålbedriften og det er jo ikke så veldig dyrt med en litt større bjelke (HEB220 eller 200). Ikke engang å få den hjem med kran er spesielt dyrt, MEN så skal man jo få den på plass. Det var nok enklere når de la dit den som ligger der, når huset ikke sto på grunnen ennå...
Løsningen med plater er for å gjøre en lettere sveisejobb der man klarer seg med mindre kilsveiser. Ren kraftoverføring, ingen forsterkningsplater altså. Selvsagt går det an å sveise uten plater også, men da kreves det mer av sveisen. Avhengig av hvor man plasserer skjøten er det ikke like følsomt med skjøter i en kontinuerlig bjelke som i Gabbe1s tilfelle. Man får et såkalt Gerbersystem. I en fritt opplagt bjelke som i ditt tilfelle er det mer følsomt. En kontinuerlig bjelke bøyer dessuten ikke ned like mye, dermed klarer Gabbe1 seg med en mye mindre bjelke. Jeg har ytterligere et par forslag: Sjekk om en IPE-bjelke kan være et alternativ, de har tynnere godstykkelse, men det kan du kompensere med en høyere bjelke = lettere bjelke totalt. Forslag 2: skru sammen 2 U-profiler med ryggen mot hverandre, da kan du skape din egen I-profil som er enda mer håndterlig. Jeg kan dessverre ikke gi deg noen dimensjoner der jeg sitter nå, men noen andre på forumet kan kanskje hjelpe til.
Aha, litt finurlige ideer! Takk for det! Det ser ut som om UPE-bjelker resulterer i mindre materiale (mindre tf og mindre bredde men litt mer tw) for samme høyde, så kanskje enklere å få på plass (siden man kan sette det opp i to trinn), men gir vel da dårligere "bæreevne".
Jeg vil egentlig ikke ha så mye høyere. Jeg har i dag ca 210-215 cm fra ferdig gulv til bjelke og vil ikke få alt for lavt om mulig. Jeg forstår at høyden påvirker betydelig i hvor mye den "bærer" (^3 tror jeg?), men hvor mye høyere en IPE må bli, vet jeg ikke.
Ikke uten at man vurderer doble HEB180 ved siden av hverandre nå når man har blitt introdusert til nytenkning
Kanskje UPE-KKR-UPE sammenmontert? (altså liggende U, firkantprofil og deretter en til liggende U)?
(edit: Kom på at det er vanskelig å ha muttere inni firkantprofilen så nå tenker jeg gjennomgående bolter, innser nå at jeg ikke kan fjerne det gamle bildet... nå ja, den med lange bolter er det jeg hadde tenkt)
Man kanskje da kan ha en UPE (200mm høy og bredde 80mm) en KKR (200mm høy, 100mm bred, godstykkelse 8mm) og deretter en lik UPE til. Blir totalt 260mm bredt og (selvfølgelig) 200mm høyt. Spørsmålet er om det sammen blir bedre enn en 200mm HEB? (enklere å håndtere blir det, kan jo løfte opp en om gangen),
Man kanskje da kan ha en UPE (200mm høy og bredde 80mm) en KKR (200mm høy, 100mm bred, godstykkelse 8mm) og deretter en lik UPE til. Blir totalt 260mm bredt og (selvfølgelig) 200mm høyt. Spørsmålet er om det til sammen blir bedre enn en 200mm HEB? (enklere å håndtere blir det, kan jo løfte opp en om gangen),
Du får bruke Steineres setning til å regne på det når du kombinerer litt forskjellige typer bjelker.
I og med at tverrsnittene er symmetriske og tyngdepunktet ligger i samme nivå, trenger man ikke å bruke Steiners setning; det er bare å legge sammen tverrsnittene. Husk at en KKR ikke ser helt ut som du har tegnet det i virkeligheten. Bøyeradien gjør at hjørnene er kraftig avrundet, så det er ikke sikkert at du kan sette inn skruen slik som du har tegnet. Bruk heller en varmformet profil (VKR); bøyeradien for hjørnene er mye mindre for dem (dog ikke så spisse som i skissen din). Litt tvilsom til en kassebjelke i det hele tatt. Skal du få noen samvirke mellom dem må du stramme skruen hardt, jeg lurer på om du kan stramme skruen så hardt som det kreves uten at bjelken utbukter. I så fall er det bedre å bore hull i livet på UPEn og kassebjelken slik at du kommer til med å sette inn mutter på innsiden. Hvis du har noen til å gjøre den nøyaktige beregningen, er det ellers ikke urimelig at du klarer deg med 2 UPE240 (tilsvarer nesten samme treghetsmoment som en HEB 220).
Jeg tenkte at skruene bare skulle holde sammen pakken så å si.
Jeg innbilte meg at man bare "legger til" treghetsmoment per ekstra bjelke om de ligger ved siden av hverandre, men så enkelt er det kanskje ikke?
Føler at jeg er ute på tynn is, takknemlig for tilbakemelding! Man skulle finne en liten kort veiledningsbok i dette emnet, det er jo ganske interessant.
Problemet er at lasten må fordeles jevnt over det sammenbygde tverrsnittet, alternativt at det er så godt sammenføyd at det virker som et homogent tverrsnitt. På bildene dine ser det ut som all last kommer til å komme midt på kassebjelken, så kreftene må kunne føres via skruene ut til UPE-profilene. Skruen vil også hjelpe til med å forhindre at tverrsnittet velter (Når en flens blir trykket, vil en høy bjelke ville bøye seg til siden). Hvis du på en eller annen måte kan sørge for at tverrsnittet er jevnt belastet, dvs. du har anlegg mot alle 3 profilene når du legger på lasten, så trenger du i teorien ingen skruer hvis du også kan vise at de 3 separate tverrsnittene ikke velter ut. Nokså vanskelig å klare i praksis, så jeg ville satt inn noen skruer uansett. Noen "kort" veiledningsbok kjenner jeg ikke til.
Nei, kraften blir nok jevnt fordelt. Bjelken ligger under bjelkene i lageret ovenfor og de burde trykke like mye på alle "deler" av min frankenstein bjelke. Jeg tror ikke det var så du mener ovenfor?
Så her altså:
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
