Nja, ser man nøye etter så ser man litt 'rutete' ved sprekkene mellom bordene. Kan være begynnende råte, men kan like gjerne være overfladisk som ikke påvirker bæreevnen. På nest siste bildet finnes det litt mørkere partier, men også det kan være overfladisk. Test med kniv.
Så forstår jeg ikke hva i alt dette som kunne vært sviller. Sviller brukte man til 'murer', trinn, rabattkanter og lignende konstruksjoner med jordkontakt, ikke for terrassegulv.
Tok noen bilder til, blant annet der man kan se sidene på to av bjelkene. Tror faktisk at det er sviller. Stemmer ganske bra med standardmålene. Hva tror dere? Finnes det kreosot igjen i denne "skiten" eller burde det meste være borte nå?
Hva tror dere om selve plattingen? Ser ut til å være mørk brun, fra starten av. Hver planke er ca 1.3 meter lang og de er litt ulike i bredden, kanskje mellom 13 og 15 cm. Vanlig platting uten noe helsefarlig i?
Trappen? Kan det være kreosot også i disse plankene, selv om de ikke har målene som en typisk sville? Disse plankene er ikke rektangulære som en sville, men tynnere. Se bilder nedenfor!
De fete bjelkene ser ganske så ut som sviller. Men å rive dem bort bare for den skyld høres jo ganske unødvendig ut. Hvis man er redd for at et barn begynner å tygge på det, kan man jo kle det inn med rene planker. Men med tanke på alle trykkimpregnerte terrasser som finnes i hundretusenvis av barnefamilier, er også det ganske unødvendig.
For meg ser det ut som (av tiden) gamle morkne trebjelker. Hvis du har mulighet, spør en husbygger så slipper du å få leksjoner i spnt som du kanskje allerede vet. Lykke til
Gamle bjelker, sviller og liknende har kjerne. Normalsporssviller har en lengde på 235 cm. Smalspor ditto kortere, selvfølgelig. Kreosotbehandlingen pågikk stort sett til betong og betong/jernrørssviller tok over. Antar at du har sviller i din terrasse. Brukte sviller? = Betydelig dårligere kvalitet enn nye. Men mye billigere enn nye. Da NSB rev spor, ble de beste svillene spart som reparasjonssviller. Kasserte sviller ble solgt ut. Disse har hull etter skinnespiker og avtrykk etter skinneplater. Ingen fornuftig økonomi å anskaffe nye så grove bjelker/sviller. Kreosotbehandlet virke bør nok klassifiseres som miljøfarlig avfall. Tips: Bor ut kjerner i bjelkene og sjekk hvordan de ser ut. Eller bor med vanlig bor og sjekk sponen som kommer ut. Invitér hjem gammeldansere og dans hambo!
En periode var det vanlig å bygge i hagen med gamle sviller. Grunnen til at man ikke lenger gjør det, er at kreosoten lekker ut i grunnvannet. Skadelig for miljøet altså. Men fordi dette er gamle sviller, har det meste av skaden allerede skjedd.
At det skulle være farlig å oppholde seg i nærheten av sviller har jeg ikke hørt, men det vet kanskje noen andre.
Uansett, problemet blir når du river en svillerkonstruksjon, å bli kvitt avfallet. Eventuelt kan det koste å bli kvitt det.
...Løses opp i firkantede ruter kan altså være multert/råttent trevirke som IKKE er angrepet av hussopp også?
Eller indikerer rutemønster alltid på sopp?
Hei Stina,
om vi går tilbake til grunnspørsmålet som jeg tolker som at du vil vite om du trenger å bytte ut de angrepne delene:
- du trenger ikke bekymre deg for spredning pga. sopp- eller muggsoppsporer fra verandaen. Sporer finnes alltid i luften rundt oss, ute og inne, og de vil starte et angrep så snart forholdene blir de rette uansett, veranda eller ikke: tilstrekkelig fuktighet og riktig temperatur. Men det spiller ingen rolle om du har angrep i din veranda, så lenge det angrepne og fuktige treverket ikke ligger direkte mot husets tre og trekker inn fuktighet. Sporene fra verandaen gjør verken fra eller til.
- Ekte hussopp er aggressiv på en spesiell måte, men ganske uvanlig, sannsynligvis fordi den ikke liker konkurranse. Den vil ha både fuktighet og varme for å starte et angrep, men utendørs i utsatte posisjoner er andre råtesopper vanligere, selv om den finnes.
- jeg synes det ser ut som om du har i det minste muggsopp av ulike slag på verandatreverket. Og rutemønsteret (som egentlig bare er tørkesprekker) viser sannsynligvis at treverket har begynt å bli angrepet av råte også, for det pleier ikke å oppstå tørkesprekker på tvers av årringene ellers. Men hvor farlig det er, er enkelt å teste: Stikk inn spissen av en vanlig morakniv i treverket. I helt nytt tørt treverk går det ikke an å få den inn mer enn noen millimeter uten å slå med hammer. Hvis den går inn mer enn ca. 1 cm med bare håndkraft, så har treverket begynt å løses opp. Hvis du får den inn mer enn ⅓ av bjelkenes eller bordenes mål, er det sikkert på tide å bytte dem ut fordi de da er vesentlig svekket. Men råten er altså farlig fordi verandaen kan bli farlig å gå på når den råtner, ikke fordi den sprer sporer, de finnes uansett.
Hadde slike sviller som noen hadde bygd sandkasse av for lenge siden, slike sviller blir med tiden angrepet av leietakere som ikke betaler leie, spesielt maur. Det var helt svekket, men jeg skulle ta en vurdering om det skal beholdes eller ikke. Se gjennom og bank på dem om det finnes hulrom. Maur og jordbier er ikke morsomme leietakere.
Det er bare virket som råtner. Skrap rent og behandle med Boracol (Borsalt) så holder det seg like lenge igjen. (Ulempen med Boracol er jo at det kan påvirke reproduksjonsevnen, men du skal jo ikke ligge og slikke på terrassen. Men du har kanskje småbarn?) Alternativt riv det og bygg nytt.
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
