Den korte versjonen er at man skal forsøke å holde sitt treverk tørt, da råtner det ikke. Råtesporene finnes naturlig forekommende og en råtnende terrasse gjør verken til eller fra. Foreligger riktige forhold for råte i huset så råtner det uansett, uavhengig av råtnende terrasse eller ikke.
Råtesopper er en gruppe mikroorganismer med evne til å bryte ned vedstrukturen. Råtesopper har evne til å bryte ned cellulose, hemicellulose og i visse tilfeller lignin i veden. Nedbrytingsproduktene tas opp i hyfene for å brukes i stoffskiftet. Nedbrytingen av veden gjør at virkets holdfasthet raskt forverres. For at råtesopper skal kunne etablere seg og vokse i virke kreves det at soppen har tilgang til fukt. Hvilken fuktighetskvote som kreves varierer mellom ulike sopparter men fuktighetskvoten må være høyere enn 20 % for at noen sopp skal kunne forårsake en råteskade.
Råtesopper deles opp i tre ulike grupper: brunråte, hvitråte og soft rot. Brunråte er det vanligst forekommende råteangrepet i bygninger. Et kraftig angrep av en brunråtende sopp gir et virke som har farget brunt og med sprekkdannelser som deler opp virket i kubikkliknende biter. Virkets holdfasthet forverres allerede tidlig ved et angrep.
Hvitråtende sopper angriper først og fremst virke fra løvtrær og hvitråte er derfor ikke like vanlig i bygninger. Ved et angrep farges veden hvit og sprekker ikke opp i kuber men blir fibrøs.
Soft rot kan forekomme på overflaten av konstruksjonsdeler som utsettes for høy fuktbelastning over en lengre tid, som for eksempel vindusrammer. Veden får etter hvert små overfladiske sprekker. Soppene som forårsaker soft rot klarer det lave oksygeninnholdet som et vannmettet materiale har. Virke som er angrepet av soft rot mister mye av sin holdfasthet. Eksempel på muggsoppslekter som kan utvikles til soft rot er Chaetomimium, Humicola og Petriella.
Råtesopper sprer seg ved hjelp av sporer som spres med luften. Sporer gror og utvikler hyfer om de kommer i kontakt med tre med en passende fuktighetskvote og temperatur. Et virke kan være angrepet av råtesopper uten at noen fruktlegeme har dannet seg. Ulike faktorer styrer om og når fruktlegemer dannes som for eksempel fukt, temperatur, sopptype, årstid og så videre.
Vanlige arter
Vanlig forekommende virkesnedbrytende sopper i bygninger er kjellersopp (Coniphora puteana), hussopp (Serpula lacrymans) og råtesopper fra slekten Antrodia sp. Hussopp og kjellersopp påtreffes vanligvis i fuktskadede krypkjellere og kjellerrom, i bunnsviller, sviller, blindbunner og i bjelkelag samt i tilknytning til våtrom og kjøkken. Hussoppen kan raskt forårsake store råteskader og krever ofte omfattende renoveringstiltak.
Råteskader forårsaket av slekten Antrodia er vanlig forekommende på bygningens øvre plan og på loft.
Forutsetninger for etablering og vekst
For at råtesopper skal etablere seg og vokse kreves det at
temperaturen ligger mellom +0°C og +40°C, optimum ligger mellom +15°C og 30°C
fuktighetskvoten ligger mellom 20 % og 120 %, optimum ligger mellom 40 og 80 % avhengig av sopptype
det finnes tilgang til oksygen
pH ligger mellom 2 og 7, optimum ved pH 5.
Visse råtesopper kan angripe tre også ved andre forhold.
Det finnes dog en råtesopp som kan etablere seg og vokse selv ved svært høye fuktnivåer. Det er pælesoppen, Rigidiporus vitreus, som angriper pælede trekonstruksjoner – fortrinnsvis i sonen mellom luft og grunnvann.
For å unngå råte i tre bør bygningens konstruksjoner i første omgang utføres slik at virkets fuktighetskvote kun kortvarig overstiger 20 %, det vil si gis en konstruktiv trebeskyttelse. For virke som brukes over bakken i beskyttede konstruksjoner er en konstruktiv trebeskyttelse kombinert med riktig valg av virke i de fleste tilfeller tilstrekkelig for at konstruksjonen skal være bestandig. Virke i utsatte posisjoner, og der fuktighetskvoten i lengre tider overstiger 20 %, må gis en kjemisk trebeskyttelse gjennom trykkimpregnering eller lignende. Det gjelder for eksempel terrassedekk eller virke som står i jordkontakt.
Definisjonen av fuktighetskvote tillater at fuktighetskvoten i tre kan være over 100%, noe som er vanlig i splintveden hos lette treslag som f.eks. gran, furu og al. I disse tilfellene innebærer det at vannet i trevirkets cellehulrom og cellevegger veier mer enn selve celleveggene gjør.
...
Definitionen av fuktkvote medgir at fuktkvoten i tre kan være over 100%...
OK, men det var en merkelig definisjon!
Hvorfor ikke (Våt ved - tørr ved) / våt ved?
At det skal kunne være over 100% vann i en planke høres jo bare sprøtt ut
OT
======================================================================
Tillämpad på Whisky, Old Turkey 101 proof:
(100 gram - 49 gram) / 49 gram = 104 %, om vi ser bort fra forskjellig densitet vann / alkohol.
I egentlighet er det 50,5% alkohol.
======================================================================
OT2
Bartenderen, hva er oppskriften på denne drinken?
Jo, det er 50% Gin, 50% Vodka, 25% Martini og 25% is og 7% Portvin.
Men det blir jo mer enn hundre prosent!
Ja, men det er jo store drinker også
Jeg synes at du skal ta en kniv og hogge i bjelken.. Som det ser ut på bildet er det jo bare helt nederst? Da holder den oaser av tid til! Hussopp er det ikke. Ser ut til å være en naturlig foråldring av en bjelke utendørs. Ramler du ikke gjennom terrassen så er det rolig😎 Hilser Henrik
Tok noen bilder av treparti på min terrasse. Liggende gamle "trebjelker".
Hva tror dere om dette? Er treet angrepet av mugg/sopp? Tenker på at det ser så mørkebrunt ut og dessuten litt rutemønstret. Når tre er tørt og gammelt ellers, så synes jeg mer at det blir grått.
Tenker hussopp. Eller er det helt enkelt "bare" råttent gammelt tre? Bør det byttes ut/undersøkes snarest?
Har vært blåmalt, hvilket det fortsatt er på visse partier.
OK, men det var en merkelig definisjon!
Hvorfor ikke (Våt ved - tørr ved) / våt ved ?
At det skal kunne være over 100% vann i en planke høres jo bare sprøtt ut
Du sa det jo selv tidligere. Kvot, ikke halt. Kvot er forholdet mellom A og B (divisjon).
Halt derimot er andel av et stoff i en blanding f.eks.
også andre typer av råtesopp danner rutemønster. Det som vises er sterkt uttørkede bord delvis angrepet av råte. At det er brunt tyder på at det har vært malt med en eller annen lasur eller tjærefarge.
Om du vil vite hvor hastende det er å bytte ut, stikk en morakniv inn i det råtne for å se hvor langt inn det er mykt. Det kan jo finnes en hard kjerne selv om det ser slik ut...
Ja og nei.......
Dette er en naturlig prosess siden solen tørker ut treet og regnet presses inn i sprekker, noe som gir misfarginger
som fører til at treet til slutt må byttes ut på grunn av utseendet.
Alt tre utendørs har "mugg", blir misfarget og får en mikrobiell påvekst.
Om man kaller det for mugg, ok, men det er ikke helt riktig å kalle det for mugg slik jeg ser på bildene.
LEnnart
Er det bare jeg som synes det der virket ser bra ut. Foruten den biten som er en "terskel" til terrassen. Ingenting å bekymre seg for, de vil holde lenge. Vil du hjelpe virket litt og kanskje stoppe prosessen kan du vel gå over det med litt olje eller tjære.
Kan litt holde med Ronekma og Martenw, så lenge ikke dojan klyver gjennom eller fare for barn så er det bare patina i mine øyne. Holder konstruksjonen på å gå i stykker må man jo agere. Ellers ville jeg bare nyte og slappe av i vårsolen.
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
