Jeg har hatt et byggefirma som flyttet (bygde ny og deretter fjernet den gamle) en bærende vegg i underetasjen min.

Huset står på en grov betongplate, så byggerne åpnet opp helt ned til platen, la noe form for isolasjonsduk og plasserte deretter den nye veggen på korte biter stender som ble skrudd fast i bunnsvillen. Det vil si at det ikke er noe UNDER den bærende veggen, men hvert "ben" er skrudd i svillen.

Når de gjorde dette, sa de at når badet skulle bygges (og det skulle støpes betonggulv der), måtte man flytte beina til å være UNDER bunnsvillen fordi det er lettere å sette gips mot svillen som man kan støpe mot (slik at man ikke støper direkte mot tresvillen).

Når det var på tide å bygge badet, måtte jeg hente inn en annen firma, og jeg fortalte dem hva det første firmaet hadde sagt, og de var enige i at "ja, vi må flytte beina under svillen, sette gips og deretter støpe gulv".

Når jeg så kommer tilbake etter støpingen, har de IKKE gjort dette, men bare støpt direkte mot svillen og de gamle beina.

Så mitt korte spørsmål er, hvorfor bør man (eller bør man ikke) støpe gulvet i badet direkte mot tresvillen på en bærende vegg? Er det greit, eller er det ikke greit? Gulvet har vannbåren gulvvarme om det har noen betydning.

Takk på forhånd
 
  • Veggstender og rør mot grovbetonggulv i bygg under konstruksjon, gips mangler mellom betong og tre, noe som bekymrer for riktig badromsisolering.
  • Bilde av baderomsgulv med støpt betong over trebunnregel og støtter; veggen har synlige karmer og ledninger.
Tre skal ikke være i direkte kontakt med betong. Det skal være for eksempel en plastfolie imellom.
Fukt fra betongen kan ledes opp i treet, som kan få fuktskader. Det kan medføre dårlig lukt og i verste fall kan treet begynne å løse seg opp og da påvirker det styrken.
 
Det kommer jo litt an på hva som finnes under. Er det en betongbjelkelag noen etasje opp så kan man betrakte det som tørt (men jeg tror at man uansett pleier å isolere mot fukt mellom betong og tre). Men er det en betongplate på mark så vil mer eller mindre fukt suges opp, og videre inn i treet.
 
Nå har jeg hatt en diskusjon med byggherren, og han har brukt det han kaller EPS-betong, og dette sier han er kapillærbrytende, noe som gjør at man ikke trenger å ha noe beskyttelse på lektene. Er det noen proff her som kan bekrefte dette?

Jeg har laget en grov skisse på hvordan det ser ut og vedlagt her.
 
  • Håndtegnet skisse av bygningsdetaljer med reglar, EPS-betong, flytsparkel, syllpapp og isolert platta. Tekst markerer materialenes plassering.
Nei, den er neppe kapilærbrytende.
Dermed ikke sagt at det er et problem. Det faktum at det finnes en regel mot en uisolert plate er snarere det som kan bli problematisk.
 
Det er bare ÉN regel som står "direkte" mot uisolert plate, og den har syllpapp under seg.

Mener du at de nå har "skapt" et ekstra problem ved å legge EPS-betong på den uisolerte platen og nå "bundet sammen" den stående regelen med den uisolerte platen?
 
Men regelen blir likevel kald når den står mot en kald plate, det medfører at den sannsynligvis blir fuktig.
 
Okei. De har jo dessuten lagt denne EPS-betongen under selve den bærende veggen (den som "begynner inne i ESP-betongen"), så egentlig fyller den lille regelen som står mot platen ikke lenger noen funksjon. Altså, om den skulle helt råtne bort er det ikke et problem.

Så skal det ligge fuktsperre oppå den. Den venstre delen av bildet blir et bad, den høyre blir et "vanlig" rom. Det ligger vannbåren gulvvarme inni det jeg har betegnet som "flytesparkel".

Er det fortsatt et problem, og har du/dere tips om hva jeg skal si til byggmesteren for at han skal akseptere at det er feilkonstruert? For akkurat nå sier han at alt er riktig gjort?
 
A Andy1000 skrev:
og han har brukt det som han kaller EPS-betong, og dette sier han er kapillærbrytende,
Hvor mange cm tykt er eps-betongen?
 
Oooooh.... det har jeg vanskelig for å svare på. Jeg killgjetter (når jeg så det støpes) at det ble omtrent 15 cm, kanskje opp mot 20 cm.
 
A Andy1000 skrev:
Oooooh.... det har jeg vanskelig for å svare på. Jeg gjetter (når jeg så det støpes) at det ble omtrent 15 cm, kanskje opp mot 20 cm.
EPS-produsenten sier at det ble kapillærbrytende rundt 15 cm tykkelse, så da ville i alle fall jeg følt meg trygg & det vil jo heller ikke bli utsatt for fukt når badet er ferdig.

Fuktbelastningen vil jo være under EPS en & under syllpappen.
 
Så deilig å lese 😅 Så slipper jeg krangle med byggmesteren om det skulle være så at hans ord går imot ekspertenes her.

På en liten sidemerknad da, jeg tenkte også å ansette en ekstern takstmann. Har noen en anbefaling i Göteborg-traktene?
 
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.