Det var originalt med åser. Det kan man ikke se på seksjonen. Hva er avstanden mellom takstolene og hvilke dimensjoner har åsene? Man ser jo hvor mye mer solid det tommedimensjonerte virket er. 50x200 er mye bedre enn 45x195. Din oppmåling viser at hjerteveggen i bv eller dens erstatter, gjør best i å bli liggende i sin opprinnelige posisjon.
Det var originalt med åser. Det kan man ikke se på seksjonen. Hva er avstanden mellom takstolene og hvilke dimensjoner har åsene? Man ser jo hvor mye kraftigere det tommedimensjonerte virket er. 50x200 er mye bedre enn 45x195. Dine oppmålinger viser at hjerteveggen i bv eller dens erstatning, gjør best i å ligge igjen i sin opprinnelige posisjon.
Nå skal vi se om jeg henger med i begrepene, ellers kan det være bra å lære seg! Og ja, det er en minst sagt original konstruksjon!
Tegnet opp målene på bildet, men hvis jeg ikke tar helt feil, så er det følgende. Takstolene er 50x230.
Målene er Vegg ----- 2300mm ------- takstol ---------3900mm----------takstol---------2500mm-----vegg
Så åsen (altså de som går mellom takstolene og ser ut som en slags avveksling?) er på den lange strekningen 70x175 og på de korte strekningene 35x175.
Når du sier åser, innebærer det at det er en sekundær bærende konstruksjon?
Tillegg:
Søylene som går ned, altså den bærende delen på loftet er 90x115 om jeg ikke husker feil
Åser kaller man de langsgående bjelkene som hviler på takstolene og som utgjør en sekundær bærende del av taket. Det var den vanlige takkonstruksjonen i gamle tømmerhus. Da hvilte de på tømrede mellomvegger. Takstoler forekom bare i slott og herregårder. Det kan være slik at man har valgt den løsningen her for å lette byggingen av takterrassene.
Dessverre må man se hvordan hele den bærende stommen fungerer for å kunne beregne taklastenes innvirkning på en eventuell avvekslingsbjelke. Det er et ganske interessant hus. Absolutt ingen dussinvare.
Åser kalles de langsgående bjelkene som hviler på takstolene og som utgjør en sekundær bærende del av taket. Det var den vanlige takkonstruksjonen i gamle tømmerhus. Da hvilte de på laftede mellomvegger. Takstoler forekom bare i slott og herregårder. Det kan være slik at man har valgt den løsningen her for å lette byggingen av takterrassene.
Dessverre må man se hvordan hele den bærende stommen fungerer for å kunne beregne taklastenes innvirkning på en eventuell avlastningsbjelke. Det er et ganske interessant hus. Absolutt ingen dussinvare.
Jeg forstår!
Angående takterrassene så finnes de ikke, det er en nabo som søkte om å få bygge en en gang i tiden men fikk nok avslag, for de bygde takluke i stedet (da jeg ikke har egne tegninger så har jeg forsøkt å få tak i naboenes gamle og lage kopier av disse)
Men ja, det er ganske annerledes og spennende rekkehus faktisk, skulle vært enda mer unike opprinnelig, blant annet skulle det være matkjeller under hvileplantrappen som lå en halv trapp ned. Det ble dog (dessverre) aldri satt i produksjon
Det virker som du sier finnes en del å regne på, men å rive den føles ikke som en superkomplisert tiltak ut ifra diskusjonen med deg
Jeg ser ingen prinsipielle hindringer, når det ikke er snakk om å bytte leie. Du må ordne søylestøtte i bunnbjelkelaget og hente frem alle fakta som kreves for å dimensjonere avlastningsbjelken. I visse deler av Skåne er ikke snøbelastningen så stor. Men til gjengjeld kan det blåse mye. Ingen steder i Sverige har jeg fryst så mye som i Skåne...
Jeg som er fra vestkysten opprinnelig synes været her er tropisk
Sjekket det nå og du har rett, snøsonen 1,5 og høyeste vindsonen (26).
Bunnbjelkelaget må jeg grave litt i, hvis man plasserer bjelken der den bærende veggen er i dag så er selvfølgelig forutsetningene bedre antar jeg. Tenker også at opplaget mot hallen blir ca 60 cm, der en del av peissiden da også får fungere som opplag, ved grovkjøkkenet vurderer jeg om man kanskje skulle ha bjelken nesten hele veien mot naboen, for å kunne åpne opp mot fyrrommet (ettersom det da blir en "passasje" til klesvasken fra kjøkkenet).
Nå har det oppstått et annet spørsmål, kanskje ikke direkte relatert til avvekslingen, men det er i de regionene og herjer...
Gulvet i nåværende stue er opplektet, der det ligger en (antagelig tynnere) plate i bunnen, ca 15-20 cm nede. I og med vannrør og avløp i forbindelse med den planlagte kjøkkenflyttingen, tenker jeg å fjerne den platen helt, isolere og legge gulvvarme i stedet. Dette dels for bekvemmelighet, dels fordi en radiator må vike for å oppnå den layouten vi ønsker, og til slutt fordi vi har hatt problemer med det opplektede gulvet tidligere, og det fortsatt ikke er helt optimalt.
Spørsmålet er da, skal man være så ambisiøs at man også fjerner platen i kjøkken og gang?
En fordel med det er jo at man da kan benytte anledningen til å bytte stammen til gjestetoalettet, og legge nye vannrør til det i gulvet.
Men rent arbeidsmessig og kostnadsmessig så føles det som ganske mye ekstraarbeid?
Stammen til toalettet kunne man jo rent praktisk ha omdirigert slik at den går på samme stamme som kjøkkenet, og rett og slett "dødt" den gamle stammen?
Vannrør burde gå an å dra i taket?
Ja, dere forstår kanskje mine tanker rundt hvorvidt ekstraarbeidet faktisk er verdt det.
Hvordan ville dere ha gjort det?
Og hva tror dere merkostnaden ville ende opp på? Overflatemessig handler det om rundt 30m² ekstra.
Mitt store spørsmål er vel egentlig, om det er verdt å pigge opp hele platen mer eller mindre i underetasjen for å kunne legge gulvvarme, eller klarer man seg godt med å kun ha gulvvarme i kjøkken/spisestue?
Jeg heller mot at man klarer seg, dels fordi det arbeidsmessig er en betydelig mye mindre jobb, gulvet må uansett utbedres der, så det er ikke noe ekstraarbeid i seg selv.
Så er det selvfølgelig også en betydelig mye mindre investering vil jeg tro, men siden jeg aldri har pigget opp en plate før så vet jeg ikke hvor mye arbeid det krever.
Jeg har ingen egne tegninger, men må stole på mine naboers. Den ene naboens ligger i innlegg #1. Naboen ved siden av hen har også søkt byggetillatelse, og deres seksjon ser slik ut:
Dessverre er dette det beste jeg har å gå ut ifra. Kunne selvsagt snakket med mine naboer vegg i vegg i morgen da jeg vet at de har originaltegninger, men disse er ikke de som gjaldt ved bygging, bare litt tidligere utkast, forslagstegninger.
Det jeg kan måle opp på tegningen jeg la ved her, er at platen ville være 25 cm tykk. På bildet i innlegg #1 måler jeg derimot at det er 20 cm isolasjon, 10 cm plate og deretter opplektet 10 cm. Nå vet jeg imidlertid at gulvet ikke er opplektet i hele huset, bare i stuen.
Nei, originaltegninger er best. Plate på mark kan bety forskjellige ting. Man må forstå fundamenteringsmetoden for å kunne uttale seg med noen sikkerhet.
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
