Samboeren har i løpet av noen år prøvd å bearbeide og overtale meg om at vi skal "sprenge" veggen mellom kjøkken og stue for å kunne endre litt på layouten og få en bedre flyt i huset generelt.
Så nå begynner jeg å gi etter... øhöhö.
MEN, veggen hun vil slå ned er selvfølgelig en bærende steinvegg der både vann og strøm går så fint. Det er en av grunnene til at jeg har vært imot fra starten.
Jeg vil imidlertid undersøke saken om hvorvidt det i det hele tatt hadde vært mulig å ta ned veggen og avlaste den på en slik måte som jeg ønsker.
Kan begynne med et bilde over planløsningen så man ser hvilken vegg det handler om.
Veggen er altså den som går mellom kjøkken og stue. Dette er imidlertid ikke min planløsning, men en av naboenes, så den er ikke 100% identisk. Vi har for eksempel ikke veggbitene til hjørnet i stuen lenger.
Så, hva er da min visjon? Jo, jeg vil at en avlastende bjelke løper direkte under den "bærende veggen" i overetasjen (den er ikke helt bærende, vil dere vite mer så kan jeg presisere).
Altså slik:
Finnes det noen bekymringer med å flytte den avlastningen fra den bærende veggens opprinnelige plassering?
Tanken er at det etter jobb skal se ut noe lignende som dette bildet:
Spontant synes jeg det er to ting man trenger å sjekke og som ikke fremgår av seksjonen. 1) Hvordan er bjelkene i bjelkelaget mellom etasjene skjøtet, om de er skjøtet (noe jeg tror)? Er de skjøtet over den eksisterende veggen er det ikke så lurt å flytte denne. 2) Finnes det noe i eller under bunnbjelkelaget som kan ta opp de søylelaster (uavhengig av plassering) som blir en følge av en avveksling? Bunnbjelkelagets konstruksjon er bare antydet. I beste fall finnes det en K-tegning.
At de er skjøtet tror jeg også, de som er over fyrrommet er skjøtet og skikkelig også.
Men det burde være mulig å eventuelt forsterke dem ytterligere? Rent estetisk hadde det blitt penest å få bjelken i flukt med den veggen
Angående bunnsvill så er det en glatt duk. Gulvet i stuen er i dag oppforet, og i forbindelse med at det eventuelt ble kjøkken der, ville det blitt støpt nytt med gulvvarme i stedet, så det kan tilpasses etter belastninger .
Ønsker at jeg hadde tegninger på bjelkelaget, men tror ikke det finnes bra tips på hvordan man kan få en følelse av det uten å ta opp hele taket? Hvor sannsynlig er det at det er samme skjøt jevnt over? For har deler av taket tatt opp i fyrrommet og rommet innenfor kjøkkenet i dagens situasjon
Om det er et 60-tallshus kan man nok gå ut fra at mellomgulvet er bygget med en viss systematikk. Noen tegninger på dette tror jeg ikke at det finnes. Muligens på bunnbjelkelaget. Kan du ikke bruke en vanlig regelsøker og tegne inn bjelkenes plassering på en tegning. Måler du i rommene i andre etasje på begge sider av hjerteveggen bør du kunne få et godt bilde.
Se justus, dette er akkurat hvorfor du ble tagget.
Nå startet hjernen og du har så rett så, å sette en bjelke der på en relativt enkel måte fungerer ikke særlig bra. Kom på at skjøten burde synes ovenfra på bilder når jeg renoverte badet, og ganske riktig så gjorde de det.
Der ser man klart og tydelig hvor skjøten slutter. Veggen som synes der er den mellom fyrrommet og stuen.
Ser jeg i taket i grovkjøkkenet så går skjøten ca 90 cm inn i det rommet. Kort sagt, hele den veggen er bærende Nå har man lært noe.
Løsning for å få til det estetiske? Eller er det enklere å bare finne seg i at bjelken i så fall havner der den havner?
Ja. I det minste jeg går ikke og ser i taket stup i ett (kan ha andre årsaker også...).
Jahapp! Jeg er forsåvidt av den oppfatning at funksjon før utseende i mange aspekter, men i akkurat denne så blir det i så fall en føljetong... Når/om vi har gjort dette var også en peis på tapeten likt bildet jeg la opp, så skorsteinen var tenkt å bygges rett inntil den ""bærende"" veggen på overetasjen for å gjøre så minimal inngripen på soverommene som mulig, men da skiter det seg
Menmen, den som lever får se! Sambon endrer seg stup i kvarten om hun vil bo kvar eller ikke
Det er vanskelig å formulere regler som holder i vått og tørt. Jeg synes også at funksjon pleier å være viktigst. Jeg nøler ikke med å flytte en dør eller et vindu noen desimeter for å få bedre lysinnfall eller møblerbarhet.
Det er vanskelig å formulere regler som holder i vått og tørt. Jeg synes også at funksjon pleier å være viktigst. Jeg nøler ikke med å flytte en dør eller et vindu noen desimeter for å få bedre lysflyt eller møblering.
Hva kunne man tenkt seg å trenge for bjelke? Åpningen hadde blitt ca 340 cm bred, så antar en hea er å foretrekke for å holde nede byggehøyden?
Da sier jeg at du tar feil. Seksjonen viser tydelig hvordan en vegg i andre etasje som lander på bjelkelaget fungerer som støtteben til takstolen.
Og vet du hva? Det sier du rett i. Har nå vært oppe på kaldloftet og målt og prøver nå å opprette en bjelkelagstegning som er så nær virkeligheten som mulig ut fra hva jeg har kunnet se.
Derimot når det gjelder den bærende delen, så er det faktisk en luring, fordi det finnes ingen bærende vegg i andre etasje. Derimot finnes det 2 bærende søyler, da det kun finnes 2 takstoler på huset... en ganske spesiell konstruksjon! Men jeg tenkte feil i min uttalelse etter å ha sett bjelkelaget, det er fortsatt det som tar opp lastene (bra for meg!)
Legger ut min skisse/tegning her så snart den er ferdig
