En klassiker: Er veggen bærende?

[Sebastian Courel]

Hei.

Jeg lurer på om noen med kunnskap tør å uttale seg om bærende vegger gitt følgende planløsninger?
1 1/2 plans villa bygget i 1926. Yttervegger i murstein+pusset. Første etasje har en murt vegg som går tvers igjennom midten av huset. Samme vegg går nesten langs hele overetasjen (unntatt i rommet lengst til venstre).

Så til spørsmålene:
1. Er veggen markert med 1 bærende? Jeg tenker å dele av rommet og vil sette inn en ekstra dør...
2. Er veggen markert med 2 bærende? Der tenker jeg å ta ned ca 150 cm for å åpne opp mot trappen.

Takknemlig for svar og tanker

 

[ricebridge]

Sier som alltid: Det merker du...

Nei, men alvorlig. En gammel god tommelfingerregel er at bærende vegger pleier å løpe i husets lengderetning, på tvers av takstolene altså. Den lange murede veggen i midten er da antagelig den berømte hjerteveggen.

En på bildet har jeg vanskelig for å tro at den er bærende. Ikke minst fordi det på tegningen ser ut som den ikke står rett over tilsvarende vegg i etasjen under. Foruten det at den står i husets tverretning. Det trenger i og for seg ikke å bety at den ikke er bærende, men det taler i den retningen iallfall.

To - er ikke det pipa? Synes litt dårlig på min telefon.

 

[Huvudbrytaren]

Om det er slik at mønet løper horisontalt i forhold til tegningen og at understolene på takstolene altså løper vertikalt i forhold til tegningen så er det ingen bærende vegger som er markert. Tegningens horisontale vegg som er tegnet ned gjennom begge etasjene og altså løper langs med huset, er derimot bærende ut ifra min antakelse. Ser takkonstruksjonen annerledes ut enn et saltak fra venstre til høyre så kan kanskje saken endre seg.

 

[Sebastian Courel]

Takåsen løper horisontalt og veggen i underetasjen er helt fjernet uten avveksling. Dere kan se et svakt kryss over den.

Synes dårlig på bildet, men det er ikke skorsteinen. Den er bygget inn i den såkalte hjertenveggen.

I dag er vegg 2 åpnet ca. 70 cm, og døren man ser litt lenger nede på veggen er blitt tetta. Min plan er å åpne opp slik at veggen går i linje med rommet som grenser til. Det blir ca. 90 cm ekstra å fjerne.

Sånn ser veggen ut i dag...

Et oppfølgingsspørsmål. Hvordan bæres taket opp i det venstre rommet i andre etasje, tror dere? Er det takstoler? Har de over 7 meter lange bjelker?

 

[ricebridge]

Et oppfølgingsspørsmål. Hvordan bæres taket i det venstre rommet i overetasjen tror dere? Er det takstolene? Har de over 7 meter lange bjelker?

De to veggene på hver side av rommets kortvegger (er det knevegger der?).

 

[ricebridge]

Takåsen løper horisontalt og veggen på underetasjen er helt fjernet uten avveksling. Dere kan se et svakt kryss over den.

Aha, lurte nettopp på det krysset. Ja, da kan jo neppe tilsvarende vegg på overetasjen være bærende.

 

[ricebridge]

I dag er vegg 2 åpnet ca 70 cm og døren man ser litt lenger ned på veggen er tettet igjen. Min plan er å åpne opp slik at veggen går i linje med rommet som grenser. Det blir ca 90 cm ekstra å fjerne.

Slik ser veggen ut i dag...

Aha, nå skjønner jeg. Nei den er nok ikke bærende, det har jeg veldig vanskelig for å tro.

 

[justusandersson]

I et 1 1/2 plans hus finnes det normalt ingen bærende vegger på overetasjen. Undertakene hviler dels på takstolenes hanebjelke (som går horisontalt) og dels på takstolenes høyben (de skrånende delene). Hvis det finnes andre forhold som man må ta hensyn til (f.eks. ulike støtteben) pleier det å fremgå av seksjonsritningen. Overetasjens plantegning gir et litt usystematisk inntrykk så du bør være observant. I eldre tider bygde man litt hipp som happ. Det finnes også to takarker hvis oppbygging ikke fremgår av plantegningen. Ved å se på kaldloftet pleier det å være mulig å se takkonstruksjonen tydeligst.

 

[Sebastian Courel]

Takk for alle svar. Det settes virkelig pris på!

Har dessverre ingen sektionsritning. Derimot har jeg sett på loftet og dannet meg en oppfatning om hvordan takstolene ligger.
Legger ved et bilde av gavlen med inntegnede bjelker. Der taket brytes er det ca 7 meter i bredde. Ved takfoten er det ca 9 meter. Tror dere at det er hele bjelker som ligger hele veien?

 

[justusandersson]

Det er et veldig stilig hus. Typisk 20-talls klassisisme eller Swedish Grace som det også ble kalt. En ekstra grunn til å være litt forsiktig i omgangskretsen. Det brutte taket og den store høyden på loftet gjør at takstolene blir litt spesielle. Det er usannsynlig at bjelkene på loftsbjelkelaget kan ha en spennvidde på 7 m uten støtte, men ikke helt umulig. Det kommer an på dimensjonene til bjelkene. På den tiden hadde man tilgang til et mye større utvalg. Hanbjelken er i dette tilfellet den øverste horisontale bjelken. Når jeg ser på plantegningen, ser jeg at støttebenene til takstolen må ha forskjellige plasseringer i husets to ender. Mellombjelkelaget hviler garantert på en hjertetvegg.

Det meste taler for at man kan ta opp de ønskede åpningene, ikke minst det faktum at de tverrgående mellomveggene på overetasjen ikke står rett over tilsvarende vegger på første etasje. Jeg ville imidlertid føle meg tryggere om du kunne tegne inn bjelkene til loftsbjelkelaget på plantegningen og også angi dimensjonene deres.

 

[Sebastian Courel]

Den øverste blåe korte bjelken er egentlig bare to planker som er festet på hver sin side av takstolen.

Bare så jeg er med på hva som skal måles... dimensjonene på bjelkene som ligger i gulvet oppe på kaldloftet, dvs bjelken som ligger mellom det lille loftsvinduet og ovenpå? Samt tegne inn hvor de ligger i forhold til ovenpå.

Disse bjelkene får helt sikkert støtte fra den såkalte hjerteveggen. Derimot får de ingen støtte i det venstre rommet...

 

[justusandersson]

At "hanebjelken" øverst består av to breder er helt OK. Den skal bare ta opp strekkrefter. Det er dimensjonene på bjelkene mellom loftsvinduet og overetasjen som jeg er interessert i. Man ser på plantegningen at de har kortere spennvidde i det venstre rommet (støttebena står lenger inn i rommet).

 

[Sebastian Courel]

Hei. Beklager forsinkelsen... litt vanlig jobb som kom imellom...

Dimensjonen på bjelkene er ca 12x9 cm. De er ikke presisjonssagde akkurat.. Så har jeg målt nøye hvordan støttebena sitter og spennvidden er den samme på venstre og høyre del. Det man ser på originaltegningen er oppbevaringsrom som fantes i rommet fra begynnelsen. Nå ser planløsningen litt annerledes ut. Legger ved en aktuell planløsning der jeg har tegnet ut hvor loftsbjelkelaget går. Som du ser finnes det støtteben for nesten hver bjelke unntatt der kuplene er. Støtteben har jeg markert med et grønt X. Mistenker at man etter hvert har fjernet noen av støttebena for å kunne utnytte rommet bedre.

Begynner å føle meg komfortabel med at veggene ikke er bærende, men litt usikker på hvordan det venstre rommets takbjelker klarer seg helt uten støtte 6-7 meter... Det ligger forsåvidt ikke noen direkte laster å snakke om midt på disse. Tyngden fra taket overføres til ytterveggen som bjelkene hviler på.

 

[justusandersson]

9x12 cm tilsvarer omtrent 5x15 cm, dvs 2 tommer 6 ifølge eldre terminologi. Uten andre laster enn egenvekt klarer de 6 m spennvidde. De fjernede støttebena er ikke bra, i prinsippet burde de gjenopprettes. Oppsummert tror jeg at du kan ta opp de åpningene du har tenkt deg.