Fine bilder interessant!!
Du støpte syll og fylte for hånd, for en jobb!!
Så fint!
Hyllebordet oppå gabionene kan man vel støpe en avretting på toppen og feste hyllebordet i?
Den veggen du ikke har pusset utvendig .. hvordan fungerer den angående fukt?
Jeg nøyde meg med å støpe noen punkter øverst som stokken hviler på. Så sitter den fast med gjennomgående gjengestang samt litt grovere spikerplater under gitteret som mothold.
Når det gjelder den upussede veggen og fukt, har jeg ikke helt noen oppfatning enda. Eventuelt regnvann som spruter inn dreneres ned til betongsålen, og jeg har i alle fall ikke sett at fukt trenger inn gjennom pussen på innsiden. Jeg tror at kalkpussen er mer fuktutsatt fra innsiden.
Her er et bilde av sørgavlen som er helt i glass. Nordsiden er i stein og har ingen vinduer.
[bilde]
[bilde]
Entrédøren er bygget av gamle vindusrammer som jeg fikk gratis. Samme rammer som sitter på resten av huset.
[bilde]
Det er litt vel langt til nærmeste vannuttak, så for å slippe å dra slanger over hele gården hver dag, sitter det en gammel akkumulatortank på 500l som samler opp regnvann. På toppen av tanken ser man en nedløpsrør som leder vann fra takrenna. For å unngå oversvømmelse, sitter det en 32mm PEM-slange i den øverste tilkoblingen som leder ut vannet når tanken er full. Siden den står noen dm over gulvet, blir det tilstrekkelig selvtrykk for å kunne vanne med slange. Til tross for en tørr forsommer har det ikke vært tomt for vann i tanken.
[bilde]
En koselig krok er et must på kveldene.
[bilde]
Veggene er ganske ujevne, som skyldes at steinene tenderer til å stikke litt gjennom gitteret på gabionene. Pussens tykkelse hadde blitt enorm hvis jeg hadde insistert på å få veggen glatt. Nå følger pussen i stedet steinene, og i ettertid ble det ganske fint likevel.
[bilde]
Etter mye grubbel ble det til slutt et gulv av teglstein. Det var faktisk ikke så vanskelig som jeg trodde å legge. Når først den første raden lå helt rett, ble resten ganske enkelt. Over plantebedet i midten henger en ramme av armeringsjern som forhåpentligvis enkelt kan dekkes til/over med bobleplast for å kunne overvintre følsomme planter inni.
Veldig hyggelig bygg. vil gjerne se bilder, hvis du har, på veggene inne fra, før puss. Spesielt rundt vestveggs vinduer /takfot...
Jeg har nok dessverre ingen bilder av vestveggen (den med halvrunde vinduer) før pussing. Hvelvene laget jeg av kilehugde lecablokker samt bøyde armeringsjern og pussnett under for å få til formen.
Kan bare være enig i hyllingskoret: kult prosjekt, godt dokumentert og fint resultat!
Jeg vil vite mer om dyrkingskassene i tegl! Jeg planlegger slike for hagen min akkurat nå, og har lurt på hvordan den skal bli tilstrekkelig stabil med tegl på høykant. Hvordan gjorde dere, har dere noe magisk på innsiden? Boret og satt gjennomgående armeringsjern? Kastet på en skvettmed mørtel og håpet på det beste?
Jeg tror underlaget er det viktige. I drivhuset står plantekassene på teglgulvet så det blir jo ingen direkte bevegelser som kan knekke fugene. Om de skulle stå direkte på bakken, ville de kanskje ikke holde. Ellers har jeg bare murt dem sammen med B-bruk, samt lagt litt grovere ståltråd i fugen mellom skiftene som armering. For å være helt ærlig, så gikk det faktisk i stykker på ett sted, men jeg tror det skyldtes dårlig håndverk samt forvanning og ikke materialene i seg selv. Etter reparasjon på 30 minutter har det holdt fint.
Jeg tror at underlaget er det viktige. I drivhuset står dyrkekassene på teglgulvet, så det blir jo ingen direkte bevegelser som kan knekke fugene. Om de skulle stå direkte på bakken, ville de kanskje ikke holde. Ellers har jeg bare murt dem sammen med B-bruk, samt lagt litt grovere ståltråd i fugen mellom skiftene som armering. Skal jeg være helt ærlig, så gikk det faktisk i stykker på ett sted, men jeg tror det skyldtes mangelfullt håndverk samt forvanning og ikke materialet i seg selv. Etter en reparasjon på 30 minutter har det holdt fint.
Interessant. De jeg planlegger skal stå på friland, så det fantes tydeligvis en god grunn til å kjøpe den der paddan
Kan ingenting om muring, blir det sterkere om man har en litt tykkere fuge mellom skiftene eller skal man bruke det mer som lim?
Intressant. De jag planerar ska stå på friland, så det fanns uppenbarligen en bra anledning att köpa den där paddan
Kan inget om murning, blir det starkare om man har en lite tjockare fog mellan skiftena eller ska man använda det mer som lim?[/
1
jonmo skrev:
Intressant. De jag planerar ska stå på friland, så det fanns uppenbarligen en bra anledning att köpa den där paddan
Kan inget om murning, blir det starkare om man har en lite tjockare fog mellan skiftena eller ska man använda det mer som lim?
1 cm tjock fog är nog lagom, tjockare kommer inte hjälpa. Kom ihåg att blöta ner teglet ordentligt innan du murar. I riktigt torrt väder (som nu) brukar jag doppa stenarna ordentligt i vatten. Annars kommer bruket torka innan det har fastnat. Vill du göra det hela starkare kan du ju armera fogen med nåt typ ståltråd, hålband eller något annat lämpligt.
.
I går var det klart for den aller siste pussingen, så jeg benyttet anledningen til å ta noen bilder av hvordan jeg har blandet opp pussen etter at den har ligget innpakket i et par uker. Hvis dere ser på de første bildene i tråden der pussen var veldig løs og sammenligner med nå, så ser man hvor mye den har tyknet. Antagelig ble ikke all kalk slukket, så det tar litt tid før prosessen blir ferdig, men det virker også som at pussen tykner ganske mye bare av å være i ro. Slik var det når jeg fjernet plasten:
Konsistensen er såpass tykk at man må hugge ut kuber og skyfle inn i blanderen. Det er lett å tro at man må tilsette mye vann, men egentlig trengs det veldig lite. Hvis man lar blanderen gå lenge vil mørtelen knas i gang og bli lett å jobbe med.
her tumler det rundt harde kuber. Ca 1 min blandet.
4-5 minutter blandet. Fortsatt for hardt! Her tilsetter jeg litt vann. Men forsiktig, det blir veldig lett for mye.
20 minutters blanding og konsistensen er perfekt! Jeg pleier å la neste ladning blande mens jeg slår på all mørtel. Da slipper jeg å stå og vente på at neste ladning skal bli ferdig.
En av de to sidene som fikk sitt siste lag i går. Nå skal det bli deilig å gjøre noe annet enn å kaste puss som fritidssyssel. Det eneste som er igjen utvendig nå er kalkmalingen.
Vi klarte å få tak i brent kalk på storsekk veldig billig fra et lokalt kalkverk som vi hentet med traktor og vogn.
Hvor mye omtrent kostet kalken per kg?
Før i tiden ble uslokt kalk brukt en del når det fantes mindre kalkindustrier her og der, og det var lettere å kjøpe, men nå er det ikke like lett å få tak i. Akkurat det å bruke uslokt kalk til å blande kalkmørtel er interessant, det ble skrevet en avhandling om det for noen år siden hvor man så mindre sprekkdannelse i pussen når man brukte uslokt kalk sammenlignet med slakket. Dessuten har ballastens sammensetning stor betydning når man blander fetere mørtel (som man bør gjøre for holdbarhet), men det kommer sjelden fram i beskrivelser synes jeg.
Tidligere ble uslukket kalk brukt en del når det fantes mindre kalkindustrier litt her og der, og det var lettere å få kjøpt, men nå er det ikke like lett å få tak i. Det er nettopp interessant å bruke uslukket kalk til å blande kalkmørtel; det ble skrevet en avhandling om det for noen år siden hvor man så mindre sprekkdannelser i pussen når man brukte uslukket kalk sammenlignet med slukket. Så har selvfølgelig ballast stor betydning når man blander fetere mørtel (som man burde gjøre for holdbarhet), men det kommer sjelden frem i beskrivelsene synes jeg.
Skal jeg være helt ærlig så kostet 2 tonn kalk nøyaktig 2 vetelengder fra konsum. De hadde et par sekker som ble til overs i en bestilling og som ikke lenger kunne selges siden de ikke kunne garantere kvaliteten lenger. Gubbene var ikke interessert i noen "kaffekasse"-løsning, men var mest glade for å bli kvitt problemet. De tok imidlertid imot bakevarer! Jeg vet, vi hadde usannsynlig flaks!
Angående blanding direkte med uslukket kalk leste jeg også en avhandling, men jeg kan ikke danne meg noen egen oppfatning siden jeg har ganske begrenset erfaring med annet, i hvert fall i større skala. En dårlig nyhet har jeg dog. En side av drivhussokkelen som ble pusset i slutten av juli har totalt sprukket opp nå i vinter. Antakelig har kalken ikke herdet tilstrekkelig, sugd opp for mye fukt som har ført til at overflaten sprengtes når kulden kom. Trist, men det kan jo fikses igjen til våren.
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
apotekarnes skrev:
jonmo skrev:
Intressant. De jag planerar ska stå på friland, så det fanns uppenbarligen en bra anledning att köpa den där paddan
