Hei,
Jeg skal forsterke et lettbetongdekke på undersiden med en stålbjelke.
Hvis man regner med at bjelken belastes med hele vekten av gulv- og oppbyggingsmaterial som legges på dekket, blir det 3000 kg inkludert vekten fra stålbjelken.
Pilarene vil være under 2400 mm lange og være montert i hver sin ende på bjelken.
Da jeg regnet på dette, ble jeg usikker på den svake dimensjoneringen jeg fikk.
Derfor ville det være til stor hjelp om noen kan utføre beregningen og gi forslag på hvilken minste I som trengs for å hindre knekk inkludert sikkerhetsfaktor.
Jeg skal forsterke et lettbetongdekke på undersiden med en stålbjelke.
Hvis man regner med at bjelken belastes med hele vekten av gulv- og oppbyggingsmaterial som legges på dekket, blir det 3000 kg inkludert vekten fra stålbjelken.
Pilarene vil være under 2400 mm lange og være montert i hver sin ende på bjelken.
Da jeg regnet på dette, ble jeg usikker på den svake dimensjoneringen jeg fikk.
Derfor ville det være til stor hjelp om noen kan utføre beregningen og gi forslag på hvilken minste I som trengs for å hindre knekk inkludert sikkerhetsfaktor.
Allvitende
· Västra Götaland
· 12 287 innlegg
3000kg er jo ikke så mye last, hva fikk du for dimensjon?
Gjør-det-selv-bygger
· Arvika
· 1 527 innlegg
Lenger bak i tabellen har du kapasiteter for ulike stålbjelker og lengder (om det er stålbjelker du skal ha) http://www.e-magin.se/paper/ndrj52ff/paper/3
Du ser ut til bare å ha tatt med last av egenvekt. Du må ikke glemme nyttelast! Den pleier å være mellom 2 og 5 kN/m2, (altså ca 200 - 500 kg/m2). Google nyttelast så kan du nok finne en passende verdi.
Hvordan er bjelken dimensjonert? Bjelkeberegningen burde gi søylelastene.
Hvordan er bjelken dimensjonert? Bjelkeberegningen burde gi søylelastene.
Gjør-det-selv-bygger
· Arvika
· 1 527 innlegg
Nyttelaster siden 29. http://www.boverket.se/globalassets/publikationer/dokument/2016/eks-10.pdf
Takk for relevante synspunkter.
Grunnen til at jeg vil forsterke mellometasjen er at de gamle rørene er senket ned i lettbetongen og på den måten svekket bæreevnen. Jeg vil ikke risikere noen setninger i det nye gulvet som medfører høyere kostnader og problemer å utbedre enn å avlaste med en stålbjelke.
Jeg gjorde et konservativt overslag på lasten av bjelken, men med hensyn til synspunktene har jeg gjort det litt grundigere.
Søylene (Stål) kommer til å bli bygget inn i veggene på nedre plan, og derfor blir den fritt opplagte spennvidden 4.2 m.
Mellom yttervegg og hjertevegg er det 4 m.
På overetasjen dekkes dette området av et bad som er 2.9 x 2.9 m, en del av et soverom samt en korridor.
40 mm EPS sement, 50 mm flytesparkel samt 20 mm flislim og overflatebelegg gir ca 1470 kg last fra badkonstruksjonen.
Annet gulv er flytende tregulv på glispanel som jeg har anslått til 30 kg/m2 og skal da gi 420 kg last.
Nyttig last på 200 kg/m2 gir 3360 kg og himling på underetasjen ca 336 kg.
Dette blir da 5580 kg. Hjertevegg og yttervegg tar halve lasten, noe som gir 2790 kg på bjelken.
Overslag på nedbøyningen blir Delta(1/2)=(5/384)*(QL^3/EI)(Annet elementartilfelle for korrekt nedbøyning trengs)
Jeg hadde tenkt å bruke HEB 180.
Ovennevnte last gir høyt regnet en søylekraft på ca 15 kN med stålbjelken inkludert (for enkelhets skyld tar søylene samme last i eksemplet, men reell last må beregnes med momentlikevekt senere).
Søyleinnfestingen blir en kombinasjon av Euler 1 og 2.
Regner man på tilfelle 1 får jeg at I trenger å være 167000 mm4 og med en sikkerhetsfaktor på 2 blir det 334000 mm4.
Ifølge vedlagt lenke ovenfor skulle det rekke med VKR 60x60x3 som har I = 36.2 10^4 mm4 og et tverrsnittsareal på 674 mm2.
Virker dette riktig?
Grunnen til at jeg vil forsterke mellometasjen er at de gamle rørene er senket ned i lettbetongen og på den måten svekket bæreevnen. Jeg vil ikke risikere noen setninger i det nye gulvet som medfører høyere kostnader og problemer å utbedre enn å avlaste med en stålbjelke.
Jeg gjorde et konservativt overslag på lasten av bjelken, men med hensyn til synspunktene har jeg gjort det litt grundigere.
Søylene (Stål) kommer til å bli bygget inn i veggene på nedre plan, og derfor blir den fritt opplagte spennvidden 4.2 m.
Mellom yttervegg og hjertevegg er det 4 m.
På overetasjen dekkes dette området av et bad som er 2.9 x 2.9 m, en del av et soverom samt en korridor.
40 mm EPS sement, 50 mm flytesparkel samt 20 mm flislim og overflatebelegg gir ca 1470 kg last fra badkonstruksjonen.
Annet gulv er flytende tregulv på glispanel som jeg har anslått til 30 kg/m2 og skal da gi 420 kg last.
Nyttig last på 200 kg/m2 gir 3360 kg og himling på underetasjen ca 336 kg.
Dette blir da 5580 kg. Hjertevegg og yttervegg tar halve lasten, noe som gir 2790 kg på bjelken.
Overslag på nedbøyningen blir Delta(1/2)=(5/384)*(QL^3/EI)(Annet elementartilfelle for korrekt nedbøyning trengs)
Jeg hadde tenkt å bruke HEB 180.
Ovennevnte last gir høyt regnet en søylekraft på ca 15 kN med stålbjelken inkludert (for enkelhets skyld tar søylene samme last i eksemplet, men reell last må beregnes med momentlikevekt senere).
Søyleinnfestingen blir en kombinasjon av Euler 1 og 2.
Regner man på tilfelle 1 får jeg at I trenger å være 167000 mm4 og med en sikkerhetsfaktor på 2 blir det 334000 mm4.
Ifølge vedlagt lenke ovenfor skulle det rekke med VKR 60x60x3 som har I = 36.2 10^4 mm4 og et tverrsnittsareal på 674 mm2.
Virker dette riktig?
Sist redigert:
Gjør-det-selv-bygger
· Arvika
· 1 527 innlegg
Føles litt som du blander og gir litt i din beregning. Anbefaler at du ber noen regne på bjelken. Pilarne kommer ikke til å bli store, størrelsen på pilarne bestemmes kanskje mer av utførelsen. Hvordan legger man opp en HEB180 på en VKR60 f.eks. Trepilarer av konstruksjonsvirke er å foretrekke?