diffusjonssperre + tetningslag

[phulden]

Når det kommer til baderoms yttervegger hvor man har risiko for å få doble tettesjikt; Gummimembran og ÅB-plast folie. Bør man i stedet bruke et bremsende skikt Halotex D50, som gjør at fuktigheten kan "puste" ut gjennom konstruksjonen.

Jo, men om man nå har et tettesjikt i form av gummimembran så trenger man jo ikke ha en diffusjonssperre. Men det kanskje ikke funker med prefab?

Det er jo ingen vits med ÅB-folien. Hva jeg forstår så er den der for å forhindre at varm og fuktig luft diffunderer ut i isolasjonen, spesielt om vinteren, og at isolasjonen blir fuktig og dermed slutter å isolere. Riktig?

Det høres ut som om disse "Goretex"-lignende produktene kan være veldig dyre...?

 

[phulden]

Jeg har snakket med Tartan og etter min mening virker han å være en mann som både har erfaring som snekker gjennom mange år og dessuten en teoretisk forståelse for fuktmekanismer (jeg er selv sivilingeniør i fysikk så jeg synes jeg har litt peiling på naturlovene i alle fall). Takk for hjelpen Tartan!

Uansett, så har jeg nå snakket med snekkeren og han mener at man jo faktisk har en luftspalte bak gipsen som munner ut i tilstøtende rom og derfor får bort fukt, og det kan han jo ha et visst poeng med. Men, siden gipsen er satt opp, men ikke våtromssperren, så kommer jeg til å bore noen hull for å punktere diffusjonssperren.

Tartan forresten, finnes det sementbaserte plater som ikke er så forferdelig dyre som f.eks. Minerit? Jeg mener det er jo en faktor 10 mot gips.

 

[halotex]

phulden, jeg kan informere deg om at vi bygger med plastfolien for å skille de to fuktverdiene vi har. RF ute som ofte er lavere enn vår RF innendørs. Hvorfor det er så viktig at denne innvendige skjermen er helt tett, er på grunn av duggpunktet vi har i vår konstruksjon. Ved at plastfolien er tett, bygger vi med den tankegangen at vi lar fukten transporteres via vår mekaniske ventilasjon osv. Hvis vi punkterer denne skjermen (plastfolie) så er det en overhengende risiko for at fuktkonveksjon oppstår. Altså en prosess styrt av lufttrykkforskjeller. Fukt som vi alle vet vil ingenting hellere enn å kondensere for å igjen ta sin opprinnelige form, flytende. Det har vært en del teorier i dette emnet, doble tettskikt i baderoms yttervegg. Men de lærde har aldri kunnet enes om hvordan vi skal bygge ved disse områdene. Ved å bygge med en diffusjonsåpen membran tillater vi fukten å vandre gjennom konstruksjonen på en kontrollert måte, men vi sikrer konstruksjonen fra konveksjonen. Dykker vi enda dypere i dette området, synes jeg at du skal se på hvilket dampgjennomgangsmotstand ditt gummi-membran har, det er for lenge siden kjent at vi må opp i en motstand på over 2 mill s/m x 10/3 for at det skal være klassifisert som damptett.

 

[halotex]

Prisen på å bygge med gortex liknende produkter. Dyrt? Du trenger bare å ha dette på din baderoms yttervegg.

Si at du har en yttervegg som er 5 m bred, 2,40 m høy hvilket gir 12 kvm av dette og den koster rundt 25 kr/kvm så blir dette en kostnad på 300 kr. Er dette for dyrt for de fordelene som den genererer?

 

[halotex]

Dere kan også delta i Statens Provnings......egen forskningsrapport.

http://www.sabo.se/Teknik_Filer/Diffsparrochtatskikt.pdf

Lykke til!

 

[halotex]

Ta og tegn opp et baderom i plan og studer tilkoblingen i detalj ved mellomvegger/yttervegger samt i seksjon ved gulv/tak før du gir for langtgående anbefalinger om å utelukke/fjerne diff.sperre/plastfolien i ytterveggene eller sette eksisterende slik ut av funksjon ved å punktere den.

Det kloke er i stedet å bygge en ny innvendig vegg med luftspalte mot ytterveggen og la diffsperren være hel i ytterveggen. Da blir ikke hygroskopisk materiale innesluttet mellom to tettesjikt.

høres ut som en veldig dyr løsning, når man kan bruke diffusjonsåpen plast i stedet?

 

[phulden]

Haloman, du kan sikkert en hel del om dette, det er jeg overbevist om. Men, for meg høres det litt ut som om du taler i egen sak (du kaller deg Haloman og propagerer for Halotex - høres ut som en ÅF for Mataki?).

Om man så prøver å bryte ned det du sier:

phulden, jeg kan informere deg om at vi bygger med plastfolien for å skille de to fuktverdiene som vi har. RF ute som alt som oftest er lavere enn vår RF innendørs.

OK, visst, iallfall om vinteren.

Hvorfor det er så viktig at denne indre skjermen er helt tett skyldes duggpunktet som vi har i vår konstruksjon.

Jeg ville si at det skyldes å forhindre diffusjon, duggpunktet er den punkt hvor trykk og temperatur er slik at gass kondenserer.

Gjennom at plastfolien er tett så bygger vi med det tankesettet at vi lar fuktigheten transporteres via vår mekaniske ventilasjon osv.

Japp

Om vi punkterer denne skjermen (plastfolie) så finnes dette en overhengende risiko for at fuktighetskonveksjon oppstår. Altså en prosess styrt av lufttrykkets forskjeller.

Ja og nei. Jeg vet ikke hva du mener med fuktighetskonveksjon. Konveksjon for meg er hva man i dagligtale kaller "varm luft stiger oppover". Jeg ville påstå at om man punkterer plastfolien så finnes en overhengende risiko for diffusjon av fuktig luft oppstår. Diffusjon er dog ikke (som mange tror) en prosess styrt av trykkforskjeller, men en rent statistisk streben av naturen å øke sin entropi. Du kan ha to rom med eksakt samme trykk og temperaturer, men med to forskjellige fuktighetskvoter og med en membran som tillater dampvandring. Etter en stund vil de to rommene ha samme fuktighetskvote.

Fukt som vi alle vet ønsker ikke noe mer enn å kondensere for å igjen ta sin opprinnelige form, flytende.

Ikke hva jeg vet iallfall. Hva mener du? Vann vil ikke noe annet enn å fordampe om trykk og temperatur er de riktige. Fukt og vann har ingen egen vilje, de adlyder naturlovene.

Det har funnets en hel del teorier i dette emnet, doble tettesjikt i baderommets yttervegg. Men de lærde har aldri klart å enes om hvordan vi skal bygge ved disse områdene.

Kan du gi meg noen referanser? Hvem er "de lærde" som du nevner?

Ved å bygge med en diffusjonsåpen membran tillater vi fuktigheten å vandre gjennom konstruksjonen på en kontrollert måte, men vi sikrer konstruksjonen fra konveksjon.

Kanskje det. Men det var ikke det spørsmålet mitt handlet om fra begynnelsen. Her var det en snekker som ville stenge inne organisk materiale mellom to tette sjikt og det var det jeg spurte om. Ved å punktere det ene sjiktet så har vi ikke den situasjonen lenger. Det andre sjiktet stopper både mot væte og forhåpentligvis (se nedenfor) fuktvandring, både gjennom trykkforskjell og diffusjon.

Dykker vi ennå dypere i dette området så synes jeg at du skal sjekke hvilken dampgjennomgangsmotstand ditt gummimembran holder, det er kjent lenge at vi må opp i en motstand på over 2 mill s/m x 10/3 for at det skal være klassifisert som damptett.

OK. Hva er 2 mill s/m x 10/3? Men om snekkeren nå bruker et vanlig våtromssystem, så håper iallfall jeg at det tåler både for væte og for fukt. Jeg får vel undersøke produktet, der har du et poeng.

Unnskyld min besserwissertone (min far sier at jeg er født slik og har det etter mor), men jeg synes det er vanskelig å få et selgerresonnement kastet i hodet når vi prøver å finne ut hva som gjelder. Nå er det snart fotball. Heia Sverige!

 

[phulden]

Ni kan även ta del i Statens Provnings......egna forsknings rapport.

[lenke]

Lykke til!

Takk! Den skal jeg lese.
Mvh phulden

 

[halotex]

He, ne er en byggmester selv som har gått over til disse materialene etter å ha deltatt i forskningsstudiene som har dukket opp. Men også fordi jeg forkorter min egen byggetid. Kan jeg bygge riktig, og samtidig bygge raskere, så trenger jeg ikke overbevises mer.

Håper du leser gjennom denne artikkelen, som for meg er skrevet av en lærd i emnet.

http://www.sabo.se/Teknik_Filer/Diffsparrochtatskikt.pdf

Og jeg synes den sier en hel del om spørsmålstegnet ditt i saken!

Lykke til!

 

[phulden]

Ha, ne är en byggare själv som har overgått til disse materialene etter å dels tatt del på de forskerstudier som har dukket opp. Men også for at jeg forkorter min egne byggetid. Kan jeg bygge riktig, og samtidig bygge raskere så trenger jeg ikke overbevises mer.

Håper du leser gjennom denne artikkelen, som for meg er skrevet av en lærd i emnet.

[lenke]

Og jeg synes den sier en hel del om ditt spørsmålstegn i saken!

Lykke til!

Nå har jeg lest og også snakket med Anders Jansson som forfattet. Kontentan i SPs undersøkelse er at det viktigste er at tettesjiktet er tett (>1 million s/m). Da har egentlig plastfoliens være eller ikke være egentlig lenger ingen betydning. Ved utettere materialer risikerer materialet mellom tettesjiktet og PE-folien bli fuktig, med angrep som følge om det er organisk. Dette har man sett (bilder finnes i rapporten). Om PE-folien tas bort kan resten av veggkonstruksjonen eventuelt angripes, men dette finnes ingen resultater på enda.

Det viktigste er således at man velger en tettesjiktprodukt som virkelig er tett.

Takk for hjelpen og håper at vi har blitt noe klokere nå!

 

[CHEMAS]

hvor kan man finne filen igjen?

http://www.sabo.se/Teknik_Filer/Diffsparrochtatskikt.pdf

Finnes ikke lenger og har lett på både sp.se og sabo.se uten treff.

 

[wintermania]

Jeg skulle også gjerne lese den filen. Jeg holder på å plastre mine yttervegger nå og grubler fram og tilbake på om jeg skal sette plast eller ikke ved de baderomsveggene (skal flislegge dem etterhvert) som også er yttervegger.

Hvordan ser det ut for vaskerom forresten, er tettesjikt foreskrevet i disse ifølge nye byggeregler?

 

[Stringfellow Hawke]

phulden, jeg kan informere deg om at vi bygger med plastfolien for å skille de to fuktverdiene som vi har. RF ute som ofte er lavere enn vår RF innendørs. Hvorfor det er så viktig at denne indre skjermen er helt tett er på grunn av duggpunktet vi har i vår konstruksjon. Ved at plastfolien er tett så bygger vi med det tankesettet at vi lar fukten transporteres via vår mekaniske ventilasjon osv. Om vi punkterer denne skjermen (plastfolie) så finnes det en overhengende risiko for at fuktkonveksjon oppstår. Altså en prosess styrt av lufttrykksforskjeller. Fukt som vi alle vet vil ikke noe annet enn å kondensere for å igjen ta sin opprinnelige form, flytende. Det har vært mange teorier i dette emnet, doble tettesjikt i badets yttervegg. Men de lærde har aldri kunne enes om hvordan vi skal bygge i disse områdene. Ved å bygge med en diffusjonsåpen membran så tillater vi fukten å vandre gjennom konstruksjonen på en kontrollert måte, men vi sikrer konstruksjonen fra konveksjonen. Dykker vi enda dypere i dette området så mener jeg at du skal sjekke hvilken dampgjennomgangsmotstand ditt gummi membran holder, det er i lengre tid kjent at vi må opp i en motstand på over 2 mill s/m x 10/3 for at det skal være klassifisert som damptett.

Føler at jeg må svare deg fordi du har mange grove feil i teksten.

Du skriver: RF ute som ofte er lavere enn vår RF innendørs

Jaså? Jeg har en RF på 96% ute akkurat nå og 40% innendørs.

Du snakker om dampinnholdet, den er alltid høyere innendørs på grunn av tilført fukt. Den relative dampinnholdet varierer derimot. Ute er den høy om vinteren og lav om sommeren, innendørs er det motsatt, høyt RF (RH) om sommeren og lavt om vinteren. Dette fordi uteluftens lave dampinnhold om vinteren varmes opp veldig mye og da får en lav relativ dampinnhold (og motsatt selvfølgelig).



Ved at plastfolien er tett så bygger vi med det tankesettet at vi lar fukten transporteres via vår mekaniske ventilasjon osv. Om vi punkterer denne skjermen (plastfolie) så finnes det en overhengende risiko for at fuktkonveksjon oppstår.

Nå roter du det til igjen. Dampsperren i yttervegg brukes for at inneluften ikke skal kondensere mot et kaldere materiale i den isolerte veggen. Dette fenomenet opptrer uansett om du har et undertrykk eller ikke. Undertrykk (på grunn av mekanisk avtrekk) i et moderne hus forhindrer derimot konveksjon i de aller fleste tilfeller.

Til trådskaperen: Den konstruksjonen du beskriver er IKKE godkjent. Det er i lengre tid kjent at man aldri stenger inn materiale (organisk) mellom to tettesjikt. Gips spiller i og for seg ingen større rolle.