Dampbrems

[Fritt harmoniskt hus]

Fundere på valg av dampbrems.

Har fått to tilbud

Det ene med trefiber og en variabel dampbrems.

Det andre med papirisolering og en dampbrems som har en SD-verdi på 18.

Firmaet som produserer den variable dampbremsen holder til i Norge. Der er luften minst like fuktig som hos meg. På den andre siden så er deres dampbrems dyrere, noe som i seg selv er et insentiv for å selge den.

Firmaet med papirisoleringen holder til i svenske innlandet. Der er luften tørr, dvs. der er et enkelt klima for et hus.

Skal kle inn stenderverket i fasadeplater, en 60 mm tykk trefiberplate med en densitet på omtrent en kvart. Ventilert, 45 mm luftspalte mellom fasadeplate og ytterpanel.
En selger hos leverandøren av fasadeplater anbefalte meg OSB som dampbrems. Med en SD-verdi på 2,5 og et krav om en faktor fem luftigere på utsiden enn på innsiden så fungerer det antageligvis i mine trakter og sannsynligvis på tørrere steder. Det der "antageligvis" gjør at jeg kommer til å bruke dampbrems. (Det hele kompliseres en smule av at jeg på noen få steder, totalt ca 20 m2, må legge kryssfiner på både inn- og utsiden av stenderverket for å ikke huset skal rase sammen ved sterk vind.)
Samme firma produserer en dampbrems med en SD på 5, en solid duk som veier 130 gram/m2 og som koster 2,9 eur/m2, knapt en eur mer per m2 enn dampbremsen med SD18.

Innledningsvis er det unektelig smart med en dampbrems som åpner seg om det er fuktig, men for at det skal være nyttig så må det jo være fuktigere inne i veggen enn på utsiden. Om det er tørrere inne i veggen enn på utsiden så vil veggen suge til seg fuktighet. Men med foreskrevet ventilasjon og et undertrykk på 10-20 pascal inne i huset så vil luften inne i huset være tørrere enn luften på utsiden og dermed sannsynligvis også luften i veggen.

Ved fuktig vær er det ofte sommer. Da kan det på dagtid være kaldere inne enn ute. Ofte står dører/vinduer åpne om sommeren noe som setter undertrykket ut av spill. Da er det en stor fordel om fukt inne i veggen passerer gjennom dampbremsen, istedenfor å kondensere på dampbremsen. På den andre siden så burde trefiberisoleringen kunne buffere så mye fukt at det ikke kan bli noen kondens. I tillegg er konveksjonen meget liten i en trefiberisolert vegg.

En dampsperre med en SD-verdi på 18 synes jeg er for tett. Jeg vil ha betryggende margin til en faktor fem, men ser ikke nytten med SD18. De som jobber på firmaet som selger denne dampbremsen begynte nervøst å mumle "det der må du spørre en konstruktør om" da jeg stilte noen spørsmål. Ikke verdens smarteste gutter altså. I tillegg et firma som henger i innlandet hvor forutsetningene er andre enn hos meg hvor den herlig fuktige, råe og kalde luften blåser inn fra havet.

Ja, omtrent slik går mine tanker om det hele.

Hvorfor skal jeg velge en variabel dampbrems? Hvorfor skal jeg velge en dampbrems med SD18?

Takknemlig for synspunkter.

 

[Rabbithole]

Du har i prinsippet svart på spørsmålet selv. Den variable dampbremsen har en fordel, og i denne sammenhengen er det en marginal prisforskjell?

 

[useless]

Det gjør vel ingenting om innsiden er mer enn 5 ganger tettere enn utsiden?

 

[witten]

Variabel dampsperre? Hvor mange fantasijord skal de finne på? Du kan like gjerne dra til byggmax og kjøpe 0,2 mm PE folie.

 

[Fritt harmoniskt hus]

Variabel fuktbremse? Hvor mye fantasiet er de nødt til å komme på? Du kan like gjerne dra til byggmax og kjøpe 0,2 mm PE folie.

Hva er fordelene med PE folie sammenlignet med noen form for fuktbremse?

Det gjør vel ingenting om innsiden er mer enn 5 ganger tettere enn utsiden?

Innsiden bør være litt mer enn 5 ganger teoretisk da dampsperremotstanden varierer med luftfuktighet og fuktinnhold i innkommende materialer. Men ved vesentlig mer enn 5 kan man jo nesten like gjerne bruke PE folie slik Witten foreslår.

Du har i prinsipp svart på spørsmålet selv. Den variable fuktbremsen har en fordel, og i denne sammenhengen er det en marginal prisforskjell?

Er det virkelig en fordel? Hvorfor? Finnes det studier/målinger gjort på lab? Ved tørt vær lukker den seg til en SD på en god del over 20. Da mister man den formidable muligheten for veggen å tørke innover. På den andre siden er det en fordel med en tettere fuktbremse når det er kaldt, noe som vanligvis sammenfaller med tørr luft.

 

[useless]

Selv den formidable mulighet for veggen til å tørke innover trengs bare hvis det kommer ut fukt i veggen. Bygger man riktig og har korrekt ventilasjon så trengs ikke den egenskapen.

 

[KnockOnWood]

Hva er fordelene med PE folie sammenlignet med noen form for dampbrems?

Prisen for eksempel: 6 kr/m2 i stedet for ditt forslag på 20 - 30 kr/m2.

 

[witten]

Akkurat som Useless og KoW svarer.

 

[witten]

Men den formidable muligheten for veggen å tørke innover trengs bare hvis det kommer fuktighet i veggen. Bygger man riktig og har korrekt ventilasjon, så er ikke denne egenskapen nødvendig.

Jeg er enig i at egenskapen er unødvendig, og egentlig trengs den ikke engang da, siden vegger tørker utover hvis det finnes et luftspalterom. Fukt i vegger er et så ubetydelig problem i korrekt bygde ventilerte vegger at disse dyre produktene helt mangler anvendelse.

 

[Matti_75]

Den eneste gangen som det er berettiget med variabel dampbremsen er når man kjøler ned huset om sommeren til under 20*C over lang tid. Da får man man omvendt fuktvandring i konstruksjonen.

 

[Fritt harmoniskt hus]

Prisen for eksempel: 6 kr/m2 i stedet for ditt forslag på 20 - 30 kr/m2.

13 000 kr eller 3300 kr, en diff på 10K i en handel på mange milj. En lavere pris er ingen oppfordring i dette tilfellet.
Er også tapen til til de åpne tettsystemene dyrere enn for plast?

Den eneste gangen det er berettiget med variabel dampbremsen er når man kjøler ned huset om sommeren til under 20*C over lang tid. Da får man omvendt fuktvandring i konstruksjonen.

Dette må være nytten med variabel dampbrems. At veggen på grunn av en fuktig sommer inneholder en hel del fukt. Solen varmer fasaden på utsiden så mye at luftspalten ikke rekker å tørke ut veggen, noe som gjør at fukt bundet i isolasjonen fordamper og i verste fall kondenserer på innsiden. For så vidt et ekstremtilfelle hvis man har en vegg isolert med ekofiber og fasadeplate på utsiden.

Eller at man på grunn av en langvarig hetebølge kjøler huset på innsiden, da blir det garantert kondens på et tettsjikt som ikke er diffåpent, spesielt hvis veggen er dekket med vindsperreduk og isolert med mineralull.

Jeg er enig i at egenskapen er unødvendig og egentlig trengs den ikke engang da siden vegger tørker utover hvis det finnes en luftspalte. Fukt i vegger er et så ubetydelig problem i korrekt bygde ventilerte vegger at disse dyre produktene helt mangler anvendelse.

Det avhenger av hvor tykk veggen er. Et sted finnes et kondensasjonspunkt. Hvis den er inne i veggen blir det fuktig. Derfor dekker man regelstammen med en plate med det passende navnet "sarking board", for eksempel Steico Universal hvis man har tykke vegger.

 

[Daniel 109]

Hva mener du med "Et sted finnes et kondensasjonspunkt. Hvis det er inne i veggen så blir det fuktig."?

 

[useless]

Sol varmer fasaden på utsiden så mye at luftspalten ikke rekker å tørke ut veggen

Med mer varme tørker det raskere.

 

[Fritt harmoniskt hus]

Med mer varme tørker det raskere.

Ikke i det hele tatt. Det som får noe til å tørke er at vann fordamper, hvilket kun kan skje til en viss grense som avhenger av luftens fuktighet. Hvis varme driver ut fukt i luftspalten, er en forutsetning for videre uttørking at denne er tilstrekkelig ventilert.

Hva mener du med "Noensteds finnes en kondenseringspunkt. Om den er inne i veggen så blir det fuktig."?

Ved en viss temperatur vil dampen i luften forvandles til små vanndråper. Kjent som dugg om sommeren og som kondens på kalde overflater.

 

[Daniel 109]

Hvilken luft er det du snakker om? Er det inneluften så løser man jo det ved å ha en fuktsperre. Duggpunktet for inneluften ligger jo i veggen uavhengig av hvordan den ser ut om utetemperaturen er under duggpunktet.