Den der evige spørsmålet om fuktvandring 
Det har med damptrykket å gjøre. Om man har et kaldere rom er risikoen lav for at fuktigheten beveger seg mot varmen. I så fall må det være veldig fuktig og en liten temperatursforskjell. Derfor dampsperren inne over varme og fuktige rom, det trengs ikke mellom vanlige rom.
Dobbeltsidig dampsperre er ingen god idé for kommer fukt inn er det risiko for at den ikke kommer ut og da blir det garantert problemer med mugg og annet hyggelig.
Når det gjelder krypkjelleren er det et annet spørsmål som er diskutert her mange ganger, fuktigheten vil ikke vandre inn, men sannsynligvis ut gjennom gulvet i en krypkjeller.
Det har med damptrykket å gjøre. Om man har et kaldere rom er risikoen lav for at fuktigheten beveger seg mot varmen. I så fall må det være veldig fuktig og en liten temperatursforskjell. Derfor dampsperren inne over varme og fuktige rom, det trengs ikke mellom vanlige rom. Dobbeltsidig dampsperre er ingen god idé for kommer fukt inn er det risiko for at den ikke kommer ut og da blir det garantert problemer med mugg og annet hyggelig.
Når det gjelder krypkjelleren er det et annet spørsmål som er diskutert her mange ganger, fuktigheten vil ikke vandre inn, men sannsynligvis ut gjennom gulvet i en krypkjeller.
Jeg la nettopp merke til at vårt nybygde hus har dampsperre på hele den ene langsiden av overetasjen, selv om den nedre delen (under vinduene) av den langveggen er innervegg (øvre delen er yttervegg).
Noe å bry seg om, eller har det ikke noe betydning?
La også merke til at badet hadde dampsperrefolie over hele ytterveggen, men den har jeg revet bort nå (bortsett fra en smal stripe i hvert hjørne som jeg ikke kunne nå).
/M
Noe å bry seg om, eller har det ikke noe betydning?
La også merke til at badet hadde dampsperrefolie over hele ytterveggen, men den har jeg revet bort nå (bortsett fra en smal stripe i hvert hjørne som jeg ikke kunne nå).
/M
Baderommet er det stedet hvor det er absolutt viktigst å ha dampsperre. I et nybygd hus skal du nok ha det overalt hvor klimaskallet finnes. Innertaket er viktigst da du ellers vil få vandring av varm fuktig luft oppover til den kalde vinden hvor dette vil kondensere og forårsake fukt.
Jepp i taket har jeg latt folien være, men på et bad skal det tydeligvis ikke finnes organisk mtrl mellom to tette sjikt (dampsperre hhv fuktsperre).
Men, det jeg lurer på er om folien i innerveggen kan spøke til det?
/M
Men, det jeg lurer på er om folien i innerveggen kan spøke til det?
/M
Leste på Gyprocs hjemmeside. Dampsperren kunne være igjen hvis man brukte den nye typen av dampresistente våtromsmatter som våtbeskyttelse. Ellers skulle man fjerne den. Synes at det siste føles litt olusigt likevel.
Leste videre på Boverkets hjemmeside og fant en rapport.
http://www.boverket.se/upload/publi...er 5/Artikelarkiv/Farlig_fukt_i_badrummen.pdf
Slik sto det:
Våre vanligste konstruksjoner for yttervegger i baderom er helt uegnet. Hvis en slik vegg utsettes for vannsprut (f.eks. dusjer) tar det noen få minutter for fukten å trenge inn – og minst lang tid å tørke ut. Det handler altså om vegger som består av fliser, tettingssjikt, gipsplate og plastfolie. Skadene med denne konstruksjonen er ”ufattelig mange” konstaterte Anders Jansson, SP (Sveriges tekniska forskningsinstitut).
– Tettingssjiktet er ingen fuktbarriere, påpekte Anders Jansson og advarte mot de primerfrie produktene som finnes på markedet.
Å fjerne plastfolien er heller ingen løsning, fremholdt han. Når det blir kaldt ute dannes kondens som gir fuktskader på trestenderverket. Det beste – og kanskje enkleste måten å unngå fuktproblemet er å ikke legge baderom mot yttervegg.
-----------------------------------
Nå til dags setter man jo ikke gips bak veggen, men også glesen er jo levende materiale som kan angripes. Og man kommer ikke unna problemet med kondensen. Det beste ser ut til å være å ha igjen dampsperren for å slippe kondensdannelse og å bruke nye våtromsplater og dampresistente tetningssjikt. Våtromsplatene mot yttervegg kan settes i 2 lag med skjøtene overlappende så man har eliminert en stor risiko. Kryss fingrene bare for at de nye tetningssjiktene er like bra som man tror...
Hva tror dere om dette?
http://www.boverket.se/upload/publi...er 5/Artikelarkiv/Farlig_fukt_i_badrummen.pdf
Slik sto det:
Våre vanligste konstruksjoner for yttervegger i baderom er helt uegnet. Hvis en slik vegg utsettes for vannsprut (f.eks. dusjer) tar det noen få minutter for fukten å trenge inn – og minst lang tid å tørke ut. Det handler altså om vegger som består av fliser, tettingssjikt, gipsplate og plastfolie. Skadene med denne konstruksjonen er ”ufattelig mange” konstaterte Anders Jansson, SP (Sveriges tekniska forskningsinstitut).
– Tettingssjiktet er ingen fuktbarriere, påpekte Anders Jansson og advarte mot de primerfrie produktene som finnes på markedet.
Å fjerne plastfolien er heller ingen løsning, fremholdt han. Når det blir kaldt ute dannes kondens som gir fuktskader på trestenderverket. Det beste – og kanskje enkleste måten å unngå fuktproblemet er å ikke legge baderom mot yttervegg.
-----------------------------------
Nå til dags setter man jo ikke gips bak veggen, men også glesen er jo levende materiale som kan angripes. Og man kommer ikke unna problemet med kondensen. Det beste ser ut til å være å ha igjen dampsperren for å slippe kondensdannelse og å bruke nye våtromsplater og dampresistente tetningssjikt. Våtromsplatene mot yttervegg kan settes i 2 lag med skjøtene overlappende så man har eliminert en stor risiko. Kryss fingrene bare for at de nye tetningssjiktene er like bra som man tror...
Hva tror dere om dette?
Du får ikke ha trepanel, plywood eller lignende bak baderomsgipsen nå til dags... Trebjelker og kotlinger går bra, men ikke noe mer...
/M
/M
Teksten under kommer fra denne tråden: http://www.byggahus.se/forum/badrum...allmaen-information-foer-badrumsbyggaren.html
Tidligere var det vanlig at man i en stendervegg valgte et trebasert materiale nærmest stenderne, for eksempel råspont, OSB, kryssfiner eller sponplate, for å få en vegg som tåler tyngre oppheng. Dette er ikke tillatt ifølge BBV. Derimot kan man montere våtromsplaten på en eksisterende massiv trekonstruksjon (type bærende plankvegg), men man får ikke sette råspont eller lignende på en stendervegg. I stedet må man sørge for å sette stendere, såkalte kortlinger, bak de stedene hvor ting skal henges opp.
Et spesialtilfelle oppstår ved yttervegg i trehus, da det vanligvis finnes en plastfolie på innsiden av stenderverket. Plate materialet på den veggen vil da havne mellom den veldig tette plasten og baderommets tettesjikt, noe som kan forårsake problemer. Tetteskiktet under flisene er nemlig ikke helt tett, men slipper gjennom små mengder vann, vann som deretter risikerer å akkumuleres i plate materialet og forårsake mugg og andre skader. Blant annet derfor kom en skjerping av bransjereglene, som dels innebærer at plate materialet må være fuktbestandig når det sitter mellom tettesjiktet og diffusjonssperren, og dels innebærer en skjerping av kravene til tettesjiktets tetthet (dampgjennomgangsmotstand). Alt organisk materiale må sitte bak plasten, sett innenfra.
Tidligere var det vanlig at man i en stendervegg valgte et trebasert materiale nærmest stenderne, for eksempel råspont, OSB, kryssfiner eller sponplate, for å få en vegg som tåler tyngre oppheng. Dette er ikke tillatt ifølge BBV. Derimot kan man montere våtromsplaten på en eksisterende massiv trekonstruksjon (type bærende plankvegg), men man får ikke sette råspont eller lignende på en stendervegg. I stedet må man sørge for å sette stendere, såkalte kortlinger, bak de stedene hvor ting skal henges opp.
Et spesialtilfelle oppstår ved yttervegg i trehus, da det vanligvis finnes en plastfolie på innsiden av stenderverket. Plate materialet på den veggen vil da havne mellom den veldig tette plasten og baderommets tettesjikt, noe som kan forårsake problemer. Tetteskiktet under flisene er nemlig ikke helt tett, men slipper gjennom små mengder vann, vann som deretter risikerer å akkumuleres i plate materialet og forårsake mugg og andre skader. Blant annet derfor kom en skjerping av bransjereglene, som dels innebærer at plate materialet må være fuktbestandig når det sitter mellom tettesjiktet og diffusjonssperren, og dels innebærer en skjerping av kravene til tettesjiktets tetthet (dampgjennomgangsmotstand). Alt organisk materiale må sitte bak plasten, sett innenfra.
Det er en risiko for fuktproblemer når man lukker inn materialer mellom to tette sjikt. Hvis man ikke vil rive sin dampsperre (noe man ikke ønsker, for da blir den utett mot andre byggedeler med mindre man er en skikkelig dyktig proff) ved baderomsrenovering, må man sørge for at badet blir godt ventilert. Den fuktige og varme luften etter en dusj skal da ikke kunne skape problemer. Materialet som havner mellom sjiktene bør være uorganisk eller i hvert fall godt uttørket.
Konveksjon, altså luftstrømming gjennom utettheter innenfra og ut i dette tilfellet, er ofte et større problem enn diffusjon som omtales som damptrykket ovenfor. Diffusjon kan gjerne gå gjennom porøse materialer og er et mindre problem i hus enn utettheter som raskt kan gi kondensutfelling ved kaldere deler.
Begge problemene unngås i et tett dampsperret hus med balansert ventilasjon. Enten man har dampsperre eller ikke, skal man ha et undertrykk i huset for å hindre fuktvandringen i husmaterialet.
Før i tiden fyrte man og skapte undertrykk på den måten.
Så sluttet man å fyre og styrte i stedet ventilasjonen.
I dag oppstår ofte fuktproblemene i hus som tidligere ble fyrt i, men uten tiltak på ventilasjon i forbindelse med bytte av varmekilde. Ofte i kombinasjon med etterisolering av loft som gir et kaldere loft og kondens pga. konveksjon/diffusjon.
Kan vel oppsummere alt ovenfor slik: Ventiler, tett som utett.
Konveksjon, altså luftstrømming gjennom utettheter innenfra og ut i dette tilfellet, er ofte et større problem enn diffusjon som omtales som damptrykket ovenfor. Diffusjon kan gjerne gå gjennom porøse materialer og er et mindre problem i hus enn utettheter som raskt kan gi kondensutfelling ved kaldere deler.
Begge problemene unngås i et tett dampsperret hus med balansert ventilasjon. Enten man har dampsperre eller ikke, skal man ha et undertrykk i huset for å hindre fuktvandringen i husmaterialet.
Før i tiden fyrte man og skapte undertrykk på den måten.
Så sluttet man å fyre og styrte i stedet ventilasjonen.
I dag oppstår ofte fuktproblemene i hus som tidligere ble fyrt i, men uten tiltak på ventilasjon i forbindelse med bytte av varmekilde. Ofte i kombinasjon med etterisolering av loft som gir et kaldere loft og kondens pga. konveksjon/diffusjon.
Kan vel oppsummere alt ovenfor slik: Ventiler, tett som utett.