Lest rundt hva gjelder dampsperre når man isolerer for eksempel loft og skjønner jo hvorfor den skal være der men ikke eksakt hvordan "fuktigheten fungerer"
Man har jo ikke en helt lukket dampsperre så hva skjer for eksempel i overgangen mot gulv eller vegg der folien slutter?
Hvis man for eksempel skal renovere et gammelt hus og planlegger å sette folie i taket, innenfor isolasjonen mot kaldloft men ikke sette i veggene .. Er det da greit å bare slutte med plastfolien når ytterveggene kommer?
Antar at fuktigheten i luften bare blir et problem når luften vandrer gjennom vegg/tak og kondenserer på grunn av lavere temperatur så ved å sette folie i taket og ikke veggene så hindrer man i det minste en viss del av luften fra å kondensere ...eller??? har jeg forstått riktig ??
Om du ikke kan plastre et hus helt tett så er det bedre å ikke plastre i det hele tatt. Om du bare plastre i taket så kommer du til å flytte fuktproblemene til veggene isteden, med større problemer der.
Er det virkelig en vedtatt sannhet Matti? Om plast i taket er den eneste endringen man gjør i huset, så er det jo rimelig at det totalt vandrer like mye fukt ut av huset, men om man samtidig ser over ventilasjonen med tilluft og avtrekk på badet etc (Dvs forbedrer selvtrekkssystemet), så er det jo rimelig at man totalt sett forbedrer fuktsituasjonen i huset og dessuten med plast i taket gir vinden litt pusterom. Det er likevel der problemene er størst.
Er det virkelig en anerkjent sannhet Matti? Om plast i taket er den eneste endringen man gjør i huset så er det jo rimelig at det totalt vandrer like mye fukt ut av huset, men om man samtidig ser over ventilasjonen med tilluft og fra luft i baderom etc (Dvs forbedrer selvtrekkssystemet) så er det jo rimelig at man totalt sett forbedrer fuktsituasjonen i huset og dessuten med plast i taket gir vinden litt pusterom. Det er uansett der problemene er størst.
Ja problemet er størst på loftet da det ikke finnes plast der. Setter man plast der flytter man problemet derfra til veggene. Deretter, om man leser om luftens evne til å bære fukt ved forskjellige temperaturer så forstår man det hele bedre. Fuktigheten vil alltid søke etter balanse mellom inn- og utsiden av konstruksjonen. Om vinteren når luften utendørs ikke kan bære så mye fukt, så vandrer fuktigheten utover og med plast i taket har den bare mulighet for å presses ut i veggene.
Ja problemet er størst på loftet da det ikke finnes plast der. Setter man plast der flytter man problemet derfra til veggene. Deretter, om man leser om luftens evne til å bære fukt ved forskjellige temperaturer, så forstår man det hele bedre. Fuktigheten vil alltid forsøke å oppnå balanse mellom inn- og utsiden av konstruksjonen. Om vinteren, når luften utendørs ikke kan bære så mye fukt, vandrer fuktigheten utover, og med plast i taket har den bare mulighet til å presses ut i veggene.
Det der stemmer jo ikke. Muligens om man har overtrykk i huset, men knapt nok da.
Jo større område som fukt kan transporteres over, desto mer fukt kan trenge gjennom.
Som tankeeksperiment kan man ta en pose med vann og stikke noen få hull i den, og sammenligne med å stikke en masse hull. Det lekker mer vann jo flere hull du lager. Det lekker ikke mye mer vann fra de hullene som blir igjen om man tetter noen av dem.
Om du mener noe annet så må du nok forklare bedre.
Ja problemet er størst på loftet da det ikke finnes plast der. Setter man plast der flytter man problemet derfra til veggene.
Om man modellerer problemet som at det finnes en viss bestemt mengde fukt inne i bygningen som skal ut gjennom vegger og tak, og at det derigjennom blir mer fukt gjennom et mindre tverrsnitt om man sperrer visse deler så går det kanskje an å tenke slik.
Men i virkeligheten har vi litt ventilasjon (bør det finnes i alle fall, for ellers blir det snart veldig dårlig luft og til sist kveles personene i huset).
Og andelen fukt som går ut gjennom ventilasjon øker antageligvis om man reduserer mengden som går gjennom tak eller vegger.
Forsterker man dessuten ventilasjonen samtidig så kanskje det til og med blir mindre fuktbelastning i veggene ...
Endelig pleier de fleste å ha mer problem i loftet enn i veggene, så det virker som at man som regel ligger nærmere punktet der problem oppstår på loftet enn i veggene, så det kan jo innebære at veggene faktisk tåler litt økt fuktbelastning.
Derimot er det dessverre vanskelig å kontrollere om det gikk bra i veggene, uten å rive dem.
Jeg sier ikke at du tar feil, men jeg vil bare påpeke at du eventuelt kanskje gjør det, i hvert fall litt littgrann ...
Bortsett fra deres teoretiske forklaringer til fuktproblematikken, som det ikke finnes noe å bemerke på, finnes det nok (minst) en aspekt til:
Materialet i veggene og takets overflatelag.
Om veggene f.eks. er dekket av gipsplater, som er montert etter alle kunstens regler, dvs hele uten hull og skrudd mot lekter rundt om, så skjer det ikke mye luftlekkasje gjennom veggen.
Fuktvandringen gjennom gipsplaten kan man nok se bort fra. Særlig om gipsen dessuten er kledd med vev og malt i et par lag. Eller tapetsert med en plastbelagt tapet.
Og om f.eks. taket er kledd med panel, som perlestaff for eksempel, kan mye luft lekke ut den veien gjennom alle sprekker og skjøter.
Jeg har vanskelig for å se at det skulle være en ulempe å plastre taket for å redusere luftlekkasjen den veien.
Hvorfor skulle luftstrømmen gjennom veggene øke om man stopper strømmen gjennom taket?
Det finnes vel ingen kraft som presser inn en konstant luftmengde i huset, som må ut et eller annet sted?
Fuktvandringen gjennom gipsplaten kan man nok se bort fra. Særlig om gipsen i tillegg er kledd med vev og malt i et par lag. Eller tapetsert med en plastbelagt tapet.
Tja, gipsplate er faktisk ganske diffusjonsåpen. Jeg minner meg at for eksempel tre har høyere dampgjennomgangsmotstand.
Selvfølgelig kan den med en eller annen overflatebehandling bli mer damptett, men uten å spesifisere hva, så er det jo vanskelig å generalisere slik.
Både konveksjon (luftstrøm) og diffusjon adresserer jo problemet med fuktvandring. Du ser ut til å fokusere mer på konveksjon. Riktignok kan konveksjon i uheldige tilfeller transportere mye større mengder fukt enn diffusjon gjør.
Men tråden handler om plasten, for å stoppe konveksjon kan man jo bruke andre materialer, vindsperre, hydratiseringspapp, plate-materiale osv.
Mikael_L har god kontroll. Kan kanskje tilføre en analogi med elektrisitet. Drivkraften (spenningen) for diffusjon utgjøres av partialtrykkforskjellen for vanndamp mellom innsiden av veggen/taket og utsiden av veggen/taket. Mengden vanndamp som transporteres (strømmen) begrenses av det diffusionsmotstand som hele veggen utgjør (resistans).
Siden veggen har mange lag, kan disse ses på som seriekoblede motstander der et visst partialtrykk (potensial) råder før og etter hvert lag (motstand). Det som er avgjørende for om kondensasjon oppstår, er om dette partialtrykk (potensial) et eller annet sted i veggen overskrider det partialtrykk av vanndamp som luften kan bære ved en viss temperatur (=> relativ fuktighet = 100 %). Siden relativ fuktighet ikke kan overskride 100 %, kondenserer væsken hvis potensialet tenderer til å gå over metningstrykket. Dette skjer i større mengde per time jo høyere den drivende potensialen er.
Derfor er det ikke bare viktig hvor diffusionstett/åpent et materiale er, men også hvor i veggens tverrsnitt man plasserer de diffusionsåpne og diffusionstette materialene. Generelt skal diffusionåpenheten tilta fra innsiden mot utsiden av tverrsnittet. Derfor sitter plasten på innsiden og ikke på utsiden. Å sette en OSB-plate på utsiden av en diffusionåpen regelvegg er derfor også en "dødssynd". Videre begrenser disse sammenhengene hvor tykk indre isolasjon (installasjonssjikt) som kan/skal brukes innenfor en PE-folie, temperaturen får ikke være for lav direkte på innsiden av plasten.
En plastning av taket innebærer bare en økt diffusjon av fuktighet gjennom veggene hvis partialtrykket på innsiden i nærheten av veggen øker. Som Mikael_L har vist, må dette ikke nødvendigvis skje uten den lokale relative fuktigheten på innsiden kan reguleres gjennom manuell eller kontrollert lufting.
Nja, gipsskive er faktisk ganske diffusjonsåpen. Jeg vil huske at f.eks. tre har høyere dampsperremotstand.
Visst kan den senere med noen overflatebehandling bli mer damptett, men uten å spesifisere hva så er det jo vanskelig å generalisere slik...
Du har naturligvis rett, i teorien i alle fall
Jeg har vanskelig for å tenke meg at fuktvandringen gjennom en gipsskive skulle skape problemer, med mindre det som sitter utenfor gipsen er enda mye tettere slik at fukten ikke kan transporteres videre ut.
Der man får problemer er vel mest der det oppstår luftlekkasje på grunn av at overflaten ikke er lufttett, eller gjennom sprekker i dampsperren eller ved loftsluker osv. slik at varm fuktig luft kondenserer mot kalde overflater.
Dampsperremotstanden for gips ser ut til å være 3–20 x 10^3 s/m (gjelder utendørsgips som er 9 mm).
Men jeg finner ingen tall for tre.
Et lite sitat:
"Tetthetsprøvinger viser at det ikke har noen større betydning hvilket tettet lag som brukes, dvs. gipsskive, plastfolie eller ”vindtett”. Ved sammenligning mellom ulike materialer i samme skjøteutførelse viser målingene at skjøtene i prinsippet er like tette uavhengig av hvilket materiale som er brukt. Det finnes visse forskjeller, men disse kan skyldes små variasjoner i arbeidsutførelsen. Vindpappen har det største luftlekkasjen gjennom skjøtene. Årsaken til dette kan muligens være at det er litt stivere enn de andre materialene og dermed tetter dårligere ved en overlapping. Målingene viser også at når tettet lages skjøtes med overlapping og hvor overlappingen klemmes med en tynn panel eller limes med et tetningsbånd, så blir skjøten helt tett. En enkel gipsskive, skjøtet over regel, er dårligere enn noen av de prøvde tettet lagene, skjøtet med overlapping. Hvis skjøten på gipsskiven derimot sparkles, blir tettheten like god som for øvrige tettet lag. Doble gipsskiver med forskjøvede skjøter gir god tetthet. Ved sammenligning mellom målingene på skjøteutførelsene og tilsvarende detaljer i store elementene viser det seg at disse oppfører seg på omtrent samme måte. Det er mulig å oppnå den samme gode lufttettheten med ”vindtett” og gipsskiver som med plastfolie."
Men dette gjelder altså lufttetthet, ikke fuktighetstetthet.
Vet ikke helt om jeg har blitt klokere... Jeg tenker jo slik:
Om vi har et isolert rom helt uten dampsperre med en viss mengde fuktighet som svever rundt, så vil det dannes fuktighet et sted gjennom isolasjonen når temperaturen går ned. Fuktigheten kommer altså fra den varme inneluften. Så fuktigheten i inneluften må fylles på hele tiden... som kommer fra oss selv, våte klær osv. osv. eller?
Om man nå setter folie i taket på rommet så forsikrer man seg om at ingenting vandrer ut derfra, noe som bør innebære at (uten ventilasjon) så ville luftfuktigheten øke i rommet og mer fuktighet havne i veggene.
MEN hvis man sørger for å ha en ventilasjon som beholder samme luftfuktighet i rommet hele tiden, så kan det jo neppe bli mer fuktighet i veggene. Mengden fuktighet i veggene burde jo bare avhenge av mengden fuktighet i luften i rommet?
Alternativet er jo å ikke ha noen fuktsperre i det hele tatt, men da får jeg vel "garantert" problemer på loftet?
"Fuktaspektene kan oppsummeres på følgende måte. Fra et diffusjonssynspunkt er det i normale tilfeller (bolighus, skoler, barnehager og kontorer med fungerende ventilasjon) ikke viktig om plastfolie eller andre damptette materialer brukes eller ikke. Fra et konveksjonssynspunkt er det vesentlig at konstruksjonene er lufttette. Dette pleier man å sikre med en plastfolie, men også andre tetningsmaterialer er mulige. Hvis konstruksjonen er utett må man ifølge ovennevnte sikre seg om at konveksjon ikke kan skje, for eksempel ved å skape undertrykk inne." http://www.sp.se/sv/index/services/moist/general/Sidor/default.aspx
Fuktigheten innendørs kommer typisk fra utpustet luft, ved dusjing/vask/opprydding og tørking av klær og annet, ved matlaging samt fukt man drar med seg inn med fuktige klær. Og selvfølgelig annet lignende. Feil eller skader i husets konstruksjon kan også dra inn fukt, ødelagt tak, grunn på våt udrenert mark osv. Til slutt kan jo også fukt komme inn gjennom ugunstige forhold av forskjellige slag: Undertrykk i huset kan trekke inn fuktigere uteluft i visse perioder og tidspunkter om sommeren, også diffusjon inn kan skje under disse omstendighetene. Oftest skjer ikke dette i huset, men krypkjellere pleier å være utsatt for disse problemene.
Fuktigheten går ut av huset gjennom hovedsakelig to veier: ventilasjonen (som ifølge min tro bør være hovedtransportveien ut) samt gjennom diffusjon i forskjellige deler av husets skall. Så går det vel også ut fukt ved utlufting og når man åpner dører, samt eventuelt gjennom utettheter (trekk). Dette kan kanskje også kalles ventilasjon? Så finnes det allikevel litt mer esoteriske måter å få ut fukt, AC-anlegget sender vel ofte ut fukten gjennom en slange direkte til avløpet eller utsiden av huset. Andre avfuktere, kondenstørketromler osv kan gjøre samme nytte.
Alt dette skaper en fuktbalanse i huset som sammen med temperaturen danner et damptrykk innendørs (damptrykk = slurvete, det heter egentlig vanndampens partialtrykk, men det blir så knudrete å skrive!). Utendørs er det et annet damptrykk og forskjellene mellom disse er det som driver vanndampen i en eller annen retning. Hvor raskt og mye vanndamp som transporteres avhenger av damptrykksforskjellen og hvilken dampgjennomgangsmotstand materialene mellom utgjør. På denne siden finner du en OK damptrykkstabell: http://www.lfs-web.se/fukt.htm Det som står er damptrykk ved metning, dvs 100% RF. Er det f.eks. 50% RF så blir også damptrykket halvparten, ved samme temp. Men beholder man samme mengde fukt (som gram/ m3) og øker tempen så synker RF, så det gjelder å holde tungen rett i munnen når man funderer på hvordan alt henger sammen.
En forandring i husets klimaskall ved å tilføre litt diffusjonstett plast på visse overflater forandrer neppe damptrykket utendørs. Derimot bremses diffusjonen ned til nær null på de overflatene, så det er rimelig å anta at RF stiger inne i huset, og dermed også damptrykket. Men om ventilasjonen står for absolutt største andelen av borttransportert fukt vil ikke RF og damptrykk stige nevneverdig, har man elendig ventilasjon vil det derimot gjøre forskjell.
Vet dere at en person puster ut ca. 1 kg vanndamp per døgn. At en familie på 4 personer "produserer" opp til 10 kg vanndamp som skal enten ventileres ut eller gå ut gjennom vegger og tak gjennom diffusjon. Jeg ser helst at denne hele bøtten med vann, hver dag, ikke skal behøve å transporteres gjennom mine vegger. http://www-v2.sp.se/energy/ffi/boende_fukt.asp
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
