Trykkimpregnert byggetømmer har i dag så mange sprekker at de nesten faller i biter før man i det hele tatt har rukket å komme hjem og begynne å bygge.
Tenk å lage blomsterkasser og skillevegger mellom gress og grus, men mister gløden når man vet at treverket enten er eller snart blir skikkelig oppsprukket...
Når det gjelder grus og gress skillevegger så vurderer jeg å montere en planke oppå stokkene som da skjuler sprekkene sett ovenfra i det minste, men i så fall kan jeg kanskje like gjerne bruke byggematerialer.
Men kanskje noen der ute vet om smarte alternativer? Eller et sagbruk kjent for sprekkfritt materiale.
Tenk å lage blomsterkasser og skillevegger mellom gress og grus, men mister gløden når man vet at treverket enten er eller snart blir skikkelig oppsprukket...
Når det gjelder grus og gress skillevegger så vurderer jeg å montere en planke oppå stokkene som da skjuler sprekkene sett ovenfra i det minste, men i så fall kan jeg kanskje like gjerne bruke byggematerialer.
Men kanskje noen der ute vet om smarte alternativer? Eller et sagbruk kjent for sprekkfritt materiale.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Jeg har nettopp i dag gjort ferdig fire nye plantekasser i trykkimpregnert treverk. En ytre ramme på 1x4 meter og tre avskillende vegger. Jeg har brukt 45x195 C 24 treverk i to rader i høyden. Tidligere har jeg brukt vanlig konstruksjonstømmer som jeg har kledd med underlagspapp på innsiden, men det holder høyest 6 år. Man må gå opp i tømmerkvalitet for å få et pent resultat. Det kan innebære at man må dra rundt til forskjellige trelastforhandlere.
Følger skuffet andres blomsterkasser av lokalt byggtømmer der virket har sprukket veldig mye.
Du nevner å gå opp i virkeskvalitet. Er alt virke stemplet så jeg skal søke etter viss klassifisering og i så fall hvilken?
Du nevner å gå opp i virkeskvalitet. Er alt virke stemplet så jeg skal søke etter viss klassifisering og i så fall hvilken?
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Grovere dimensjoner (45x120 og oppover) pleier å være holdfasthetsklassifisert, noe som også indirekte er en skjønnhetsklassifisering. Normalt kan man velge mellom C14 og C24. Den sistnevnte kvaliteten er mer homogen og inneholder færre store kvister. Tynnere treverk, f.eks. terrassebord, er skjønnhetsklassifisert. G4-1 til G4-4. Mengden og størrelsen på kvistene er også der en viktig parameter. G4-4 bør man unngå helt. En måte å gå rundt problemet på er å bruke smalere treverk i flere lag,