13.582 lest ·
32 svar
14k lest
32 svar
Bygge skillevegg
Visst er det solid med rupanel eller kryssfiner i veggene. OSB er ikke noe problem om man bruker det riktig, det samme med kryssfiner. Dessverre etterfølges ikke monteringsanvisningene av oss i bransjen. Dette skyldes stort sett mangel på kunnskap. Rupanelen er stabil, visst, men tre beveger seg. Slamrer man sammen rupanelen for hardt, noe 9 av 10 gjør, er risikoen stor for problemer.
Personlig ville jeg vurdert rupanel i veggene, men sannsynligvis droppet det. Det finnes ingenting, absolutt ingenting med rupanel som er bedre enn kryssfiner eller OSB i en vegg.
Muligens i en yttervegg som ikke har plast som diffusjonssperre. Da er rupanelen brukbar som diff-sperre, forutsatt at den bakre konstruksjonen er diffusjonsåpen for øvrig.
Men om man bruker rupanel, anbefaler jeg sterkt å i hvert fall klemme på en ordentlig gipsplate à la 13 mm og ikke 6 mm renoveringsgips. Dels er 13 mm gips stivere = bedre lydisolering, ikke mye, men det hjelper. 6 mm gips føles sprø og er litt en nødløsning. Har montert denne gipsen i utallige baderom direkte på pusset overflate, da funker det ok. Har også brukt den for å lage buede tak i f.eks. takoppløft, men da i flere lag. Men visst, det er ingenting som sier at det ikke fungerer, men det er dumt å ta sjanser
Personlig ville jeg vurdert rupanel i veggene, men sannsynligvis droppet det. Det finnes ingenting, absolutt ingenting med rupanel som er bedre enn kryssfiner eller OSB i en vegg.
Muligens i en yttervegg som ikke har plast som diffusjonssperre. Da er rupanelen brukbar som diff-sperre, forutsatt at den bakre konstruksjonen er diffusjonsåpen for øvrig.
Men om man bruker rupanel, anbefaler jeg sterkt å i hvert fall klemme på en ordentlig gipsplate à la 13 mm og ikke 6 mm renoveringsgips. Dels er 13 mm gips stivere = bedre lydisolering, ikke mye, men det hjelper. 6 mm gips føles sprø og er litt en nødløsning. Har montert denne gipsen i utallige baderom direkte på pusset overflate, da funker det ok. Har også brukt den for å lage buede tak i f.eks. takoppløft, men da i flere lag. Men visst, det er ingenting som sier at det ikke fungerer, men det er dumt å ta sjanser
Det er en ting som er bedre med råspont, mer "quality time" med hammerenmr Z skrev:Personlig så ville jeg vurdere å bruke råspont i veggene, men sannsynligvis droppe det. Det finnes ingenting, absolutt ingenting med råspont som er bedre enn plywood eller osb i en vegg.
Muligens i en yttervegg som ikke har plast som diffusionsspärr. Da er råsponten ok som diff-spärr, forutsatt at den underliggende konstruksjonen er diffusjonsåpen for øvrig.
Rett material på rett sted, har IKKE plast i ytterveggene og ja, et veldig behagelig inneklima ;D
Utslippene fra OSB og plywood finnes jo. Men ikke ille som spon... Nå pleier ikke det å være noe bekymring iofs... Og å spikre er jo kvalitetstid
heldigvis har jeg lagt hammeren på hylla har spikret for mange spiker. Neste gang jeg skal spikre drøyer det til man flytter til hus. Og jeg håper det tar tid.
Den blir det diffundertetteste laget i konstruksjonen. Den er ikke tett, men tettest, det er en markant forskjell. Nå har jeg ingen eksakte tall, men plast har 5000*10^3 i Z-verdi typ i diff-usjonsverdi, hvilket er i stort sett tett. Tre har vel rundt 500*^3, hvilket er ok. Men jeg forespråker plast. Av den enkle grunnen at vi genererer så mye, mye mer fukt i dag enn for 50 år siden.....
Forza diffusjonssperre av plast!
Forza diffusjonssperre av plast!
Beklager at jeg snor denne tråden. Jeg har selv skrudd en 12mm sponplate bak all gips i huset (med forskjøvede skjøter). Helt og holdent fordi spon kostet bare 59kr per plate. Hva er det som sponet avgir som er helseskadelig? Å skru i sponet har jeg ikke hatt noen problemer med. Jeg vet også at et antall nybygde Fiskarhedenhus i området bruker spon bak gipsen. Har jeg bygget en giftvilla? :-[
/ Tommy
/ Tommy
Jeg har også dobbeltskiver, spon og gips, og lever fortsatt!
Sponplatene er fra Byggelit og har en helt annen kvalitet enn de unødvendig porøse sladderskiver som Byggmax naser.
Litt propaganda fra Byggelit som er vel bevisst på sponplatens miljørykte:
"Spørsmål: Inneholder sponplater mye formaldehyd, er det farlig?
Svar: Det er dessverre en utbredt misforståelse at sponplater avgir store mengder formaldehyd. Noen kjenner dessuten ikke til at formaldehyd er et svært vanlig stoff som i små mengder finnes i den frie luften overalt. Det finnes f.eks. i varierende mengder i naturtre, i stoffer, farger, frukter, såper, sjampo, lim, klister, papir osv. Tobakksrøyk avgir store mengder formaldehyd, ja praktisk talt finnes dette stoffet i hele vår omgivelse. Sponplater er en av de mest kontrollerte produkter som finnes i denne sammenhengen. Sannheten er at det lave emisjonsverdien som kjemikalieinspeksjonen krever for det norske markedet er 0,13 mg per m3 luft i innendørsluften. Byggelits produksjon står under kontinuerlig kontroll gjennom avtale med Statens Provnings- och Forskningsinstitutt, SP, angående formaldehydinnhold og utslipp. For å sikre at våre produkter alltid skal klare de laveste verdiene, må vi ha fullstendig produksjonskontroll hele tiden. Den gjennomsnittlige utslipp fra Byggelits sponplater er betydelig lavere enn den tillatte grenseverdien og er i nærheten av hva vanlig ubehandlet naturtre avgir. Byggelits sponplater er SVANEMERKET. "
Sant, ikke sant? Velg selv!
Sponplatene er fra Byggelit og har en helt annen kvalitet enn de unødvendig porøse sladderskiver som Byggmax naser.
Litt propaganda fra Byggelit som er vel bevisst på sponplatens miljørykte:
"Spørsmål: Inneholder sponplater mye formaldehyd, er det farlig?
Svar: Det er dessverre en utbredt misforståelse at sponplater avgir store mengder formaldehyd. Noen kjenner dessuten ikke til at formaldehyd er et svært vanlig stoff som i små mengder finnes i den frie luften overalt. Det finnes f.eks. i varierende mengder i naturtre, i stoffer, farger, frukter, såper, sjampo, lim, klister, papir osv. Tobakksrøyk avgir store mengder formaldehyd, ja praktisk talt finnes dette stoffet i hele vår omgivelse. Sponplater er en av de mest kontrollerte produkter som finnes i denne sammenhengen. Sannheten er at det lave emisjonsverdien som kjemikalieinspeksjonen krever for det norske markedet er 0,13 mg per m3 luft i innendørsluften. Byggelits produksjon står under kontinuerlig kontroll gjennom avtale med Statens Provnings- och Forskningsinstitutt, SP, angående formaldehydinnhold og utslipp. For å sikre at våre produkter alltid skal klare de laveste verdiene, må vi ha fullstendig produksjonskontroll hele tiden. Den gjennomsnittlige utslipp fra Byggelits sponplater er betydelig lavere enn den tillatte grenseverdien og er i nærheten av hva vanlig ubehandlet naturtre avgir. Byggelits sponplater er SVANEMERKET. "
Sant, ikke sant? Velg selv!
Jeg kidnapper denne gamle tråden og fyller på med et spørsmål angående om man skal ha plast i skillevegger?Macke202 skrev:
Jeg har en snekker (fra Polen) som påstår at det er en god idé å sette plast under gipsen på begge sider av skilleveggen. På alle byggene han har vært på i Norge og Sverige har man bygget slik. Grunnen er å forhindre at isolasjonen kryper ut gjennom veggen og forårsaker hoste og etc når den svever rundt i luften.
Høres jo fornuftig ut, men risikoen kan vel være at man stenger inn fukt som deretter forårsaker mugg?
Dvs at man spiker i veggen, punkterer plasten, fukt finner veien inn og kommer ikke ut.
Eller man kanskje skal sette en slags ikke-difftett plast eller slik vindsperrefolie?
Kommentarer?
Gipsplatene tetter aldeles utmerket i seg selv.
Der det kan være aktuelt med plast i innvendige vegger er om man setter kun panel. Denne kan jo bevege seg en del ved endret fuktinnhold og da blir det glipper inn til isolasjonen.
Der det kan være aktuelt med plast i innvendige vegger er om man setter kun panel. Denne kan jo bevege seg en del ved endret fuktinnhold og da blir det glipper inn til isolasjonen.