Hei,
første tråden på dette utrolig kunnskapsrike forumet. Håper jeg får det til og at noen har litt input.
Jeg har lagt et gulv på en forening som driver med dans/akrobatikk. Det eksisterende har de fått,
tror det er bygd i bjørk, i alle fall er det en veldig fin plyfa i mine øyne.
Nå trenger jeg å bygge 90m2 til og jeg hadde tenkt å gjøre et kompromiss og bygge understellet i
K-plyfa med en plate bjørk BB/X på toppen.
Men, det ser ut til å være laaang leveringstid og skenande priser på finere plater så jeg begynner å vurdere
å kjøre K-plyfa hele veien.
Finishen er ikke så viktig, de skal legge en dansematte oppå, men jeg tenker at en K-plate kanskje
har lettere for å slå seg? Eller ikke har samme holdfasthet eller "stunsa".
Modulene ligger løst på betonggulv innendørs og oppvarmet.
Min erfaring med ulike typer plywood er at det er en veldig stor forskjell mellom f.eks. bjørkplywood og k-plywood, spesielt når det gjelder stivhet. En 18/21 mm k-plywood har jeg for meg er bygget opp av 7 lag, mens en 18 mm bjørkplywood har 13 lag. Det er derfor vanskelig å gå i dybden uten å vite de nærmere forutsetningene hva gjelder underbygging.
Det er nettopp det jeg også tenker på. Dessverre har jeg ingen flere bilder akkurat nå, men plyfan er 18 mm og de ligger løst på gulvet, og lagene i underbygningen "sponter" inn i tilstøtende moduler. Det skal ha en behagelig svikt for aktiviteter og tåle å bli kjørt på med en 3,2 tonns sakselift. Da vil vi legge løse 18 mm plater i ytterligere et lag under liften. Det jeg er mest bekymret for er at platene skal vri seg slik K-plyforne pleier å gjøre når de ligger stablet.
Tobbe
For at en ikke-danskunnig person skal forstå forutsetningene trenger man noen form for utgangsverdier, f.eks. i form av sviktkrav. Jeg fant ingenting i mine bøker bortsett fra om dansebaner... Løs k-plyfa er dårlig formstabil sammenlignet med bjørkplyfa. Jeg gjetter at du må opp i 24 mm k-plyfa for at det skal bli OK.
Takk for ditt engasjement. Det blir jo litt vanskelig å knytte sammen 24mm med eksisterende moduler som bygger på 4 lag 18mm. Eksisterende moduler ble gitt av en profesjonell institusjon som ikke trenger å tenke på hva det koster, vi får kanskje slakke litt på bøyekravene. Jeg har ikke håndtert så veldig mange 18mm bjørkekryssfiner, men hadde en følelse om formstabiliteten. Derfor startet jeg tråden og fikk vel høre det jeg ikke ville, men trodde. Tror jeg kommer til å bygge et par moduler som test, med litt tettere mellom ribbene. Forhåpentligvis blir det godt nok, ellers får det bli på ordentlig selv om det kommer til å svi.
Om du skal kopiere konstruksjonen med billigere materialer må du ta utgangspunkt i elastisitetsmodulen for de aktuelle materialene. De eksakte opplysningene får man enklest fra produsenten. Antallet sjikt i forhold til tykkelsen gir en viss veiledning. Plywooden på bildet ser ikke ut til å være av noen superkvalitet. Generelt så tror jeg ellers at det er kvaliteten på overflatefanéret som betyr mest for prisen. Velger man et enklere overflatefanér så trenger bjørkplywood ikke å bli så dyrt. Man bør ikke kjøpe gjennom byggvarehuset, men velge firmaer som er mer rettet mot møbel- og interiørbransjen.
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
