25.031 lest ·
77 svar
25k lest
77 svar
Bærende eller ikke bærende, to bygningsingeniører sier ulikt
Hva mener du med "yttre takstolen"?
Tråder som denne så savner jeg @justusandersson 
Medlem
· Stockholm
· 4 488 innlegg
Veggen som skal bort grenser mot yttervegg, så den takstolen som sitter på gavlen, den ytre. Så også den "indre" selvfølgelig, men den lasten kan man vel spre ut på flere stoler eller gå rett ned på kjellerveggen, men da må kanskje veggen i rommet få en bjelke.StrukturalAB skrev:
/W
Vi har et hus fra -53, med vanlig saltak for så vidt, men også det med frittbærende takstoler. Da vi skulle rive ut det gamle kjøkkenet og åpne opp "øvre plan" (sokkelhus, der øvre plan har kjøkken m.m. og betongdekke med hovedvegg i nedre sokkeletasje) tok også vi kontakt med en konstruktør. Vi hadde for så vidt tegninger på takstolene og et ganske godt grunnlag, men han anbefalte da en limtredrager som "hengslet opp" så å si inni takstolene. Dette fordi de ca. 60+ årene som har gått siden huset ble bygget kunne medføre setninger, viss materialutmattelse og annet som gjorde at det kunne bue i innertaket.
Vi satte inn nytt (senket) innertak med plater som er sparklet, i stedet for tidligere oppspent papp. Vi har i løpet av de 10+ årene som har gått ikke hatt den minste sprekkdannelse i taket, noe som burde bety at alt er rolig og stabilt.
Det sagt, så selv om det kan holde som det er, kan det være en god idé med en slags forsterkning i henhold til en konstruktørs anvisninger, rett og slett for at det skal holde seg i 60 år til uten problemer.
Vi satte inn nytt (senket) innertak med plater som er sparklet, i stedet for tidligere oppspent papp. Vi har i løpet av de 10+ årene som har gått ikke hatt den minste sprekkdannelse i taket, noe som burde bety at alt er rolig og stabilt.
Det sagt, så selv om det kan holde som det er, kan det være en god idé med en slags forsterkning i henhold til en konstruktørs anvisninger, rett og slett for at det skal holde seg i 60 år til uten problemer.
Hjelp en nybegynner i denne sammenhengen. Hvordan forsterker man en takstol?Workingclasshero skrev:
Hei
Du har minst 2 veier å gå.
Den ene veien er limtrebjelke eller stålbjelke i rommet.
Den andre veien er å forsterke takstolen når du uansett bytter isolasjon.
Fordeler finnes med det siste da man slipper stolper og takbjelker synlige, og at det blir mye billigere og enklere å utbedre.
Å stole på de gamle eventuelt ugunstig alderen takstolene uten inspeksjon gjør at man kan vinne det ikke hederlige "Darwin Award",
/Workingclasshero
Medlem
· Stockholm
· 4 488 innlegg
Finnes mange måter. Jeg ser ingen problemer med at du løser det på oppstuds når du har sugd ut all løsull og tatt bilder av nåværende situasjon. Sen finnes det en i tråden som er betydelig mer kunnskapsrik på takstolkonstruksjoner, som kan svare mer profesjonelt.Vrana skrev:
/W
Aha. Den enkle måten å resonere på er at lasten fra snø og egentyngde tak fordeler seg jevnt på indre takstoler. Så sitter de s1,2m får de en stripe med last som er 1,2 m. 0,6 m fra begge sider. Den i gavlen får følgelig 0,6 m lastbredde. Så med det resonnementet øker ikke en forsterket takstol i gavlen kapasiteten på de indre.Workingclasshero skrev:
Men, om man tar det et steg til, da tar man hensyn til stivheten i respektive takstol og råsponten. Og da er det som så at den takstol som er stivest (kraftigst) får mest last. Da gjelder ikke første resonnement lenger.
I aktuelt tilfelle ville en uendelig sterk gaveltakstol likevel ikke hjelpe spesielt mye da råsponten er svak.
Ovenfor er et forenklet resonnement av effekten med opplegg med ulik stivhet. Noe man vanligvis ikke betrakter i huskonstruksjon. Jeg har bakgrunn som brokonstruktør, der er det mer nøyaktig.
Medlem
· Stockholm
· 4 488 innlegg
Jeg forstår hvordan du tenker, ditt resonnement føles korrekt, da det var omtrent slik jeg tenkte, men mislyktes med å formidle i tekst. Selvfølgelig holder det ikke med en sterkere takstol, men man kan bruke den for å fordele ut kreftene til de andre takstolene, dette skrevet med et håp om at "noen" tydeliggjør om det trengs.StrukturalAB skrev:
Aha. Den enkle måten å resonere er at lasten fra snø og egenvekt tak fordeler seg jevnt på indre takstoler. Så sitter de s1,2m får de en stripe med last som er 1,2 m. 0,6 m fra begge sider. Den i gavlen får følgelig 0,6 m lastbredde. Så med det resonnementet øker ikke en forsterket takstol i gavlen kapasiteten på de indre.
Men, hvis man tar det et skritt videre, tar man hensyn til stivheten i respektive takstol og undertaket. Og da er det slik at den takstol som er stivest (kraftigst) får mest last. Da gjelder ikke første resonnement lenger.
I aktuelt tilfelle ville en uendelig sterk gavltakstol uansett ikke hjelpe spesielt mye da undertaket er svakt.
Ovenfor er et forenklet resonnement av effekten med lager med forskjellig stivhet. Noe man vanligvis ikke tar hensyn til i huskonstruksjon. Jeg har bakgrunn som bruingeniør, der er det mer nøyaktig.
/W
Ta et bilde av takstolene og legg ut her.Vrana skrev:
Skal dere rive innervegg ved det røde krysset for åpning v-rum - kjøkken så kan dere stive opp en bjelke type 2//45x120 i den nye åpningen med 45x90 på sidene.Vrana skrev:
Burde ikke være noe problem å åpne opp veggen men jeg ville ha latt det være 500 mm mot ytterveggen.Vrana skrev:
Hei! Vi har en langsmal enetasjes villa med kjeller i tegl. Mellom etasjene er det betongdekke. Ifølge originaltegninger fra 67 er kun ytterveggene bærende, men det er 8 m mellom dem. Lavt skrånende tak. Gjennom første etasje går en vegg langs hele husets lengde ifølge tegning.
Vi spurte en byggingeniør + konstruktør om det var mulig å rive veggen mellom kjøkkenet og stuen, og de sa at den ikke var bærende. Naboen har tilfeldigvis et helt likt tvillinghus og har hatt samme tanker, ingeniøren de engasjerte sier at det absolutt er bærende og fraråder til og med limtrebjelke og insisterer på stålbjelke.
Hvordan kan det være så diametralt forskjellig? Noen med lignende erfaringer?