Det er kanskje ingen løsning på ditt nåværende problem siden du sikkert vil modifisere din eksisterende løsning og ikke begynne på nytt, men jeg ville nok basert et tak på selvbærende plater av typen TP200 (f.eks. https://www.xn--pltgrossisten-qfb.se/takplat/tp200-sjalvbarande/#tab-id-2). De finnes i varianter som skal klare dine 8,4 m. Deretter kan man kle inn platene med terrassebord, men unngå direktekontakt mellom impregnert og platen (legge tjærepapp eller lignende imellom).
 
HEA-bjelke blir for tung.
IPE- svikter har vi konstatert. Kjøpte 2 stk 10 cm og måtte bokse dem inn med cortenplater og male. Svikter 3,5 cm...
Rør er det noen som har anbefalt.
U-bjelke...
Profilrør er vel det jeg håper på nå.
Fagverk er noen andre som har foreslått men...

Uansett løsning er maksimalhøyde 23,5 cm for at jeg skal slippe å heve "terrassen" som akkurat har 23,5 cm fri høyde.
 
E Erik Lindroos skrev:
Det er kanskje ingen løsning på ditt nåværende problem siden du sikkert vil modifisere din eksisterende løsning og ikke begynne på nytt, men jeg ville nok basert et tak på selvbærende plater av typen TP200 (f.eks. [lenke]). De finnes i varianter som skal tåle dine 8,4 m. Deretter kan man kle inn platene med terrassebord, men unngå direkte kontakt mellom impregnert og platen (legge tjærepapp eller lignende imellom).
:) Min nåværende løsning funker ikke og jeg leter etter en løsning. Men en ny løsning som kanskje funker!

Vil gjerne kle den med terrassebord, men blir litt usikker over høyden. Må legge på 28mm i høyde for terrassebordet og kanskje 1 cm for hjulene.

Noen spørsmål:
1. Skrur man da fast terrassebordet i platen med noen passende skruer? (Noterte kommentaren om tjærepapp.)
2. Et spørsmål blir også isoleringen... Hvordan får man den på plass....
3. For å redusere vekten, kan jeg da fjerne alle trykte 120*45, hvis platen er selvbærende?
4. Og hvordan blir det med rammen på 840 cm som går over bassenget som svikter? Den vil vel svikte uansett?
 
Tanker jeg feil, eller enda enklere, uten å inngå kompromisser med den synlige designen, ville det være å tenke motsatt og lage en løpebane under bassengdekket i midten. Kanskje montere tverrliggere mellom rommene og en lang flatjern så det ikke blir gliper.

Så monterer man en sånn kraftig hard rull (eller stålrull) som man trekker opp båter med ved bassengkanten; kanskje må den stikke litt ut avhengig av bakkeklaring, og lar bassengdekket rulle på den. Den trenger ikke å ligge inntil hele tiden eller tåle supertunge belastninger, det er nok om hjulet løfter opp dekket den siste biten.

En uskalert skisse her, vet ikke om ideen kommer frem...
 
  • Skisse av en konstruksjon med en bølgete strek som antyder bevegelse, og geometriske former; relatert til utvikling av pooltildekking.
Når jeg tenker etter, det kanskje er nok med en løpebane under dekningen den siste meter, så lenge du gjør banen svakt skrånende så hjulet sakte begynner å ta over vekten og løfter broen akkurat over kanten.
 
  • Liker
Huggedugge1 og 1 annen
  • Laddar…
Noe sånt var jeg også inne på, men bra idé å sette det meste av konstruksjonen under dekket. Da blir det "bare" støttehjulet som er synlig.
 
  • Liker
Huggedugge1
  • Laddar…
Huggedugge1 Huggedugge1 skrev:
Nå skal vi se... Har gjort et antall forsøk til "tegninger".... Men her er de to alternativene som jeg kanskje tror på men trenger å få verifisert ved å beregne konstruksjonen.

[bilde]
Dessverre hjelper de stiplede bjelkene ikke til så mye, tror til og med det blir verre da de legger til mer vekt uten å tilføre stivhet. Bjelkelaget blir ikke stivere av dette, i stedet følger endene på de stiplede bjelkene bare med i nedbøyningen uten å holde igjen noe nevneverdig. Tror at du tenker dem litt som konsoller, men de fungerer ikke sånn hvis alle bjelkene ligger horisontalt.

Det er bjelkelagets bøyningsstivhet du trenger å legge kruttet på.
 
  • Trist
Huggedugge1
  • Laddar…
Hjulet kan også skjules under bryggen når den er oppdratt. Hvis bryggekanten ikke skal lande for langt inn fra bassengkanten. Her er en prinsippskisse, på type gjennomskjæring. Den stiplete kilen er løpebanen. Hjulet fanger opp bryggens skrånende løpebane og løfter den akkurat over kanten. Ingenting vises ovenfra. Siste biten så hadde TS 5 baner som fordelte vekten, så kraften mot hjulet burde være liten...
 
og skissen
 
  • Tegning av en sideprofil av et skrånende tak på en struktur, med en enkel snittramme og hjul mekket under.
O o5kar skrev:
Hjulet kan også skjules under broen når den er hevet. Hvis brokanten ikke skal lande for langt inn fra bassengkanten. Her er en prinsippskisse, på type tverrsnitt. Den stiplede kilen er løpebanen. Hjulet fanger opp broens skrånende løpebane og presser den oppover kanten. Ingenting synes ovenfra. Siste biten så hadde TS 5 baner som fordelte vekten, så kraften mot hjulet burde være liten...
Hjulene sitter på innsiden av rammen så de er skjulte. Derimot går det bare å skjule dem frem til akselen der festepunktet er, som er 1,5 cm fritt fra ”gulvet”.

Vi har vurdert å bygge opp en ”haug” på skinnene som løfter opp dekselet akkurat før det skal gå over bassengkanten. Men det er ganske sviktende i midten av bassengdekket som du kanskje så på bildet, så vi må finne en måte å få en stabil ramme. (Som er en utfordring, hva jeg forstår…)

Og denne gangen vil jeg vite at det blir riktig.
 
Huggedugge1 Huggedugge1 skrev:
:) Min nåværende løsning funker ikke og jeg leter etter en løsning. Men en ny løsning som kanskje funker!

Vil gjerne kle den med terrassebord men blir litt betenkt over høyden. Må legge på 28mm i høyde for terrassebordet og kanskje 1 cm for hjulene.

Noen spørsmål:
1. Skrur man da fast terrassebordet i platen med noen passende skrue? (noterte kommentaren om tjærepapp.)
2. Et spørsmål blir også isolasjonen... Hvordan man får den dit....
3. For å redusere vekt, kan jeg da fjerne alle trykte 120*45, om platen er selvbærende?
4. Og hvordan blir det med rammen på 840 cm som går over bassenget som svikter? Den vil vel svikte uansett?
Ja, høyden er jo grensefall at det går. Samtidig er høyden din beste venn når det gjelder å motvirke nedbøying. Tilsvarende plate på 153 mm totalhøyde har omtrent halvparten så stort treghetsmoment I, og gir dobbelt nedbøying mot den 203 mm høye jeg lenket til. Kanskje bruke 22 mm terrassebord? Det er veldig kort spennvidde mellom plateåsene.

Eksakt hvilken skrue som blir best har jeg ikke oversikt over, men platefirmaene bør vite. Så skal jeg modifisere dette med nettopp tjærepapp. Muligens skal man bruke noe annet avhengig av rustbeskyttelsen på platen. Har sett ulike opplysninger nå når jeg har googlet, og det var uklart om det var av funksjonelle eller estetiske grunner at noen frarådet "bitumenprodukter".

Isolasjonen, gikk glipp av den biten... Platen er nok ikke ideell fra det synspunktet. Selv om det skulle finnes noe som passer profilen så er det godt om kuldebroer. Kommer vel an på hvor strenge krav man har.

Med riktig plate skal du kunne fjerne de ekstra forsterkningene, ja. Platen skal være selvbærende og ifølge tabellene skal varianten med 1 mm platetykkelse tåle mer enn 100 kg/m^2.

Avslutningen av langsiden krever også litt funderinger da den platekanten ikke skal flagre fritt. Jeg ville be en blikkenslager om å knekke en L-profil av tilsvarende platekvalitet som kan skrues/nittes i profilplaten så det blir en triangulær langsgående boks som avstivning. Så ville jeg sette tynnere bekledning av tre på utsiden (av estetiske grunner) og fjerne den grove bjelken som ikke trengs.

Hva er den største nedbøyingen du kan akseptere?
 
  • Liker
Huggedugge1
  • Laddar…
E Erik Lindroos skrev:
Ja, høyden er jo grensefall at det går. Samtidig er høyden din beste venn når det gjelder å motvirke nedbøyning. Tilsvarende plate på 153 mm totalhøyde har omtrent halvparten så stort treghetsmoment I, og gir dobbel nedbøyning mot den 203 mm høye jeg lenket til. Kanskje bruke 22 mm terrassebord? Det er veldig kort spennvidde mellom plåtasene.

Akkurat hvilken skrue som blir best har jeg ikke oversikt over, men platefirmaene vet nok. Så skal jeg modifisere dette med nettopp tjærepapp. Muligens bør man bruke noe annet avhengig av rustbeskyttelsen på platen. Har sett ulike opplysninger nå når jeg har googlet, og det var uklart om det var av funksjonelle eller estetiske grunner som noen frarådet "bitumenprodukter".

Isolasjon, savnet den biten... Platen er nok ikke ideell fra det synspunktet. Selv om det skulle finnes noe som passer profilen, er det mye kuldebroer. Kommer vel an på hvor strenge krav man har.

Med riktig plate skal du kunne fjerne de ekstra forsterkningene, ja. Platen skal være selvbærende og ifølge tabellene skal varianten med 1 mm platetykkelse tåle mer enn 100 kg/m^2.

Avslutningen av langsiden krever også litt vurderinger da platekanten ikke skal flagre fritt. Jeg ville bedt en blikkenslager om å bøye en L-profil av tilsvarende platekvalitet som kan skrus/nagles i profilplaten så det blir en trekantet langsgående boks som forsterkning. Deretter ville jeg satt tynnere bekledning av tre på utsiden (av estetiske grunner) og fjernet den grove bjelken som ikke trengs.

Hva er den største nedbøyningen du kan akseptere?

Interessant! Nedbøyningen kan nok variere medgang 14 mm og oppover ved å heve hjulene. Men makshøyden for å få inn dekket under "terrassen" er 23,5 cm. Så blir det kronglete…
 
Huggedugge1 Huggedugge1 skrev:
Interessant! Nedbøyningen kan nok variere medgang 14 mm og oppover ved å heve hjulene. Men maks høyde for å få inn dekket under "terrassen" er 23,5 cm. Da blir det trøbbel...
Hvis jeg regner riktig så blir nedbøyningen p.g.a. platens egenvekt cirka 5 mm på 8,4 m spennvidde (TP200). Ganske uavhengig av platetykkelse. Så må man jo legge til terrassebord, isolasjon og snø, og da er jo tykkere plate bedre.

Som sammenligning til tallene som ble gitt tidligere for det rustfrie firkants-"røret" med 6700000 mm^4 treghetsmoment:
En plate, 1 mm tykkelse, 854 mm bredde: treghetsmoment 8100000 mm^4
Platetykkelse 1,5 mm: 12000000 mm^4.
En plate er altså stivere enn røret, og du vil fordele lasten (hva den nå blir totalt) på fem plater.
 
  • Elsker
Huggedugge1
  • Laddar…
E Erik Lindroos skrev:
Om jeg regner riktig så blir nedbøyningen p.g.a. platens egenvekt cirka 5 mm på 8,4 m spennvidde (TP200). Ganske uavhengig av platetykkelse. Så må man jo legge til terrassebord, isolasjon og snø, og da er jo tykkere plate bedre.

Som sammenligning til tallene som ble gitt tidligere for det rustfrie firkant-"røret" med 6700000 mm^4 treghetsmoment:
En plate, 1 mm tykkelse, 854 mm bredde: treghetsmoment 8100000 mm^4
Platetykkelse 1,5 mm: 12000000 mm^4.
En plate er altså stivere enn røret, og du vil fordele lasten (hva den nå blir totalt) på fem plater.
Helt fantastisk å få denne hjelpen!!! Supertakk!!!

Men… hva skal jeg bruke som ramme som ikke svikter? Stål? Corten? Dimensjon?
 
Huggedugge1 Huggedugge1 skrev:
Hjulene sitter på innsiden av rammen så de er skjult. Derimot går det bare å skjule dem til akselen der festepunktet er, som er 1,5cm fritt fra "gulvet".

Vi har vurdert å bygge opp en "haug" på skinnen som løfter opp lokket rett før den skal gå over bassengkanten. Men det svikter ganske mye i midten av bassengdekket som du kanskje så på bildet, så vi må finne en måte å få en stabil ramme på. (Noe som er en utfordring, etter hva jeg forstår…)

Og denne gangen vil jeg vite at det blir riktig.

Jeg skal ikke mase mer, men dine nåværende hjul sitter vel i selve broen som beveger seg?
Mitt foreslåtte hjul skulle sitte fast i bakken.
Min skrånende skinne gir samme effekt som din tenkte pukkel på bakkeskinnene, men forstyrrer ikke resten av funksjonen.
-men jeg kan ha misforstått problemet...
 
  • Liker
Bernieberg og 1 annen
  • Laddar…
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.