Se mitt innlegg tidligere, nedbøyning 26mm på en 245:a. Hvordan kan du få det til 5mm for en 170??
I Treguiden regnes det vel med typ 350 kg last per kvadratmeter, ikke bare egenvekt som vi vil for dette lastfallet?
edit: ja det skal jo holde for snø også så egenvekten er ikke det eneste å ta hensyn til. Men nedbøyningskravet fra Treguiden sammen med deres last blir kanskje ikke relevant i alle fall.
Til bassenger bruker man vanligvis syrefast stål. Vet du om Stena Stål har slik plate i 3mm og omtrent hva den koster? Kan de også levere tilpassede lengder?
Og jeg ser nå at rustfrie plater ikke var like sykt dyre som rustfrie bjelker (per kg). Vet ikke om de leverer annet enn "standardformat". Men det finnes jo flere leverandører så klart.
Det kan nok være bra å montere bjelken slik at den kan varmerettes i etterkant uten at treet brenner.
Langt smidigere å få noen med en induktivvarmer som kan justere eventuell nedheng enn å måtte fjerne hele bjelken.
Det høres helt fremmed ut for meg å skjære materiale i bueform for den bjelken. Så snart du berører den bjelken med en sveiseelektrode, så er den mer enn krokete, det er i alle fall min erfaring. Hvilken som helst bygdesmed med varmer kan bøye en passende bjelke.
Jeg sveiset en 2.3 meter lang U-bjelke med omtrentlige mål 60x180mm, 8mm gods. Sveiset på 6x25mm flatjern på flensene i hele bjelkens lengde. På 2.3 meter spennvidde hadde bjelken blitt kroket rundt 20-30mm!
Men ingen problem å varmerette den rett igjen for meg som likevel er amatør i sammenhengen.
Har som sagt ikke den erfaringen men er ydmyk overfor at det kanskje er problematisk, spesielt med rustfritt.
Jeg jobber i en annen verden der det ikke ville vært noe stort problem, men har ikke full innsikt i hva som kreves for at det skal fungere bra der heller.
Testet litt i Træguidens program jeg også, og med en bærebjelke på 8,4 m foreslås limtre 115x630 mm, og da oppfylles fortsatt ikke kravet for nedbøyning… Det gir litt følelse for problemet
Testet litt i Byggforsk sitt program jeg også og med en bærende bjelke på 8,4 m foreslås limtre 115x630 mm, og da oppfylles fortsatt ikke kravene til nedbøyingen… Det gir litt følelse for problemet
Hmm… Men som noen foreslo, å sette 3 mm plate, rustfri eller rustbeskyttet, 45*170 og skru den fast i trebjelkene burde vel holde? 4 meters lengder?
Jeg har bygget nok til å forstå greia..........Har også jobbet med grovsmide. Vi har uansett et gitt scenario med en bygget trekonstruksjon som kan forsterkes noe for å oppnå ønsket resultat. Vil man ha en bøyningsstiv konstruksjon i bjelker så blir det en helt annen greie. Da har man egenvekt på bjelken å ta hensyn til også pluss alt annet. Da er det klart at det blir en stødig konstruksjon men helt unødvendig.
Tror du det ville fungere med 3 mm plate som rustbeskyttes? 45*170 og som skrus i trebjelkene i 4M lengder?
Jeg kan dessverre ikke regne på hvor mye en plate på 3mm ville stive opp en slik regel. Det jeg derimot vet er at platen må være like høy som bjelken den skal stive opp for å gjøre noen nytte.
Så synes jeg du overser faktorer som er helt åpenbare å ta med i en beregning.
-snø
-personer som går på
-egenvekten inkl at din isolering kommer til å fylles med vann
Hmm… Men som noen foreslo, å sette 3 mm plate, rustfri eller rustbeskyttet, 45*170 og skru den fast i trebjelkene burde vel holde? 4 meters lengder?
Nå var det bærebjelken jeg sjekket på, den som skal forsterkes med stålbjelke.
På gulvdragerne (som ligger i den andre retningen) får jeg likt @Erik Lindroos fram 5 mm nedbøyning med 1500 kg utbrett.
Beregningene er lineære så øker man på med snø, våt isolering eller hva man nå vil til ex. 4500 kg så blir gulvdragernes nedbøyning 15 mm.
Så må man tenke på at det lavest hengende punktets nedbøyning er en kombinasjon av gulvdragerne og bærebjelkens deformasjon, noe som er relevant når man skal lukke og komme over kanten.
Jeg kan dessverre ikke regne på hvor mye en plate på 3mm ville stive opp en slik regel. Det jeg derimot vet er at platen må være like høy som bjelken den skal stive opp for å gjøre noen nytte.
Så synes jeg du overser faktorer som er helt selvfølgelige å ta med ved en beregning.
-snø
-personer som går på
-egentyngden inkl at din isolasjon vil fylles med vann
kanskje har gått glipp av noe…….
Som vinterdekking bruker man selvbærende plate i hele lengder. Man kan gå på dem og de skal tåle 140 kg snø/kvm har jeg for meg.
Etter å ha lest alles resonneringer og beregninger føles det for meg logisk og bra med en T-bjelke samt gjøre om bjelkelaget til 170*45 og styrke det med en stålplate 45*170. Har 2mm syrefast plate på en bar og den bøyer man ikke uten videre.
Det er jo bare å regne på det, er jo ingen problem uansett tverrsnitt, forskjellen er at man ikke kan bla frem verdiene for bøyetreghetsmoment i noen tabell. For en plate blir det jo veldig enkelt.
Man kunne jo "reverse-engineer" bjelkeprofilen som brukes av Aquisdeck(?) om man har lyst til det.
Nå var det bjelkelaget jeg så på, den som skal forsterkes med stålbjelke.
På gulvbjelkene (som ligger i den andre retningen) får jeg likt @Erik Lindroos frem 5 mm nedbøyning med 1500 kg fordelt.
Beregningene er lineære så øker man på med snø, våt isolasjon eller hva man nå vil til f.eks. 4500 kg så blir gulvbjelkenes nedbøyning 15 mm.
Så må man tenke på at det lavest hengende punktets nedbøyning er en kombinasjon av gulvbjelkenes og bjelkelagets deformasjon, noe som er relevant når man skal lukke og komme over kanten.
Jeg kunne uten problem ha laget denne konstruksjonen uten en masse "flotte" beregninger, nettopp fordi jeg har sånn erfaring med denne typen konstruksjoner..
Men å forsøke å gi noen en løsning over nettet som gir ønsket resultat, når deres eget forsøk har resultert i det som vises i denne tråden, ser jeg som ganske vanskelig..
@Huggedugge1 jeg orker ikke å lese mer i denne tråden.. Men når du har kommet fram til den løsningen du tenker deg, og har et fornuftig produksjonsgrunnlag kan du gjerne kontakte meg så kan jeg se på det..
Så skal jeg gi deg min ærlige mening om hvor vanskelig det faktisk er å lage den på en måte så du får en konstruksjon som både er holdbar og fyller ønsket funksjon..
For som en som har erfaring fra "begge sider", altså både som konstruktør og som den som lager det noen andre har tegnet, vet jeg hvor lite de ofte forstår om hvordan ting faktisk oppfører seg i virkeligheten..
Det er jo kjempebra med folk som ved blikket kan se nøyaktig hvordan den optimale konstruksjonen ser ut for å løse et problem. Bare å gratulere. Men vi andre må angripe problemene systematisk og evaluere hvordan forskjellige varianter fungerer. Det er vel ikke så kjempeflott å regne nedbøyning på en bjelke, temmelig basal teori som Galilei fant opp og som har blitt brukt med suksess siden da.
Nå var det bærbjelken jeg så på, den som skal forsterkes med stålbjelke.
På gulvbjelkene (som ligger i den andre retningen) får jeg likt @Erik Lindroos 5 mm nedbøyning med 1500 kg fordelt.
Beregningene er lineære så øker man med snø, våt isolasjon eller hva man nå ønsker til f.eks. 4500 kg så blir gulvbjelkenes nedbøyning 15 mm.
Så må man tenke på at punktet med lavest henging er en kombinasjon av gulvbjelkenes og bærbjelkens deformasjon, noe som er relevant når man skal lukke og komme over kanten.
Kult, da fungerer det, men hvorfor er det så stor forskjell mellom deres beregning og teguiden?
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
Huggedugge1 skrev:
Violina skrev: