Bæreevne aluminium L-bjelke

[tommib]

Jeg har jo ikke erfaring med noe av dette dere snakker om og kan ikke regne på nedbøyning og lignende. Til tross for dette tenkte jeg å komme med et forslag som jeg ikke har sett noen andre ta opp.

Kunne man ikke bygge dekket som en totrinnsenhet? Først skyves (automatisk) tre passende stålrør/bjelker over bassenget fra langsiden og låser seg i et opplegg på motsatt langside. Disse trenger da bare å bære sin egen vekt når de skyves ut. Deretter, når bjelkene har låst seg på motsatt side, skyves bassengtaket ut over disse. Spennvidden mellom bjelker blir da drøye to meter, betydelig hyggeligere enn åtte.

Ulemper med dette er
1. Betydelig mer kompleks mekanikk
2. Det må være hull i langsiden der bjelkene er
3. Det kanskje vanskeligste problemet, finnes det plass for en bjelke med "overlengde" på den faste siden? Selv om den bare bærer sin egen vekt er det ikke en ubetydelig sådan og den vil ville tippe ned i bassenget.

 

[Huggedugge1]

en presisering….

Bruker du tre bærere (spennvidde 220cm mellom bærerne) i din konstruksjon så klarer du deg med 45x170 på bjelkelaget.

Bruker du to bærere (spennvidde 440cm mellom bærerne) i din konstruksjon så KLARER DU ABSOLUTT IKKE deg med 45x170 på bjelkelaget.

Nå er jeg inne på løsningen med en T-bjelke. Da blir det 1 bjelke lengst fremme, så bytte ut bjelkelaget mot 170*45 i 4 m lengder.

Klarer jeg det ikke engang med cc 45 mellom bjelkelaget og om man forsterker annenhver med 3 mm stålplate?

 

[Erik Lindroos]

Vi hadde en sveiser her fra et firma. Han hadde en app og slo inn en masse variabler og sa at jeg trengte en HEA 250. Han syntes selv at det ble klumpete og sa at det burde finnes smidigere løsninger.

Han kanskje hadde strengere krav på nedbøyning eller på annen måte strengere krav, så jeg vil ikke påstå at han tok feil.

 

[Huggedugge1]

Jeg har jo ikke erfaring med noe av dette dere snakker om og kan ikke regne på nedbøyning og lignende. Til tross for dette tenkte jeg å komme med et forslag som jeg ikke har sett noen annen ta opp.

Skulle man ikke kunne bygge dekket som en to-trinns enhet? Først skytes (automatisk) tre passende stålrør/bjelker over bassenget fra langsiden og låses i lager på motsatt langside. Disse trenger da bare bære sin egen vekt når de skyves ut. Deretter, når bjelkene har låst seg på motsatt side, skyves bassengtaket ut over disse. Spennvidden mellom bjelkene blir da drøye to meter, betydelig hyggeligere enn åtte.

Ulemper med dette er
1. Betydelig mer kompleks mekanikk
2. Det må være hull i langsiden der bjelkene er
3. Det kanskje vanskeligste problemet, finnes det plass til en bjelke med "overlengde" på den faste siden? Selv om den bare bærer sin egen vekt er det ikke en uanseelig vekt, og den vil ha en tendens til å tippe ned i bassenget.

Oj, det hørtes litt avansert ut. Bassenget er laget i betong så å gjøre inngrep i det går ikke. Om jeg forsto deg riktig?

Tre sider står på en forsterket veranda. Dekket rulles inn under en "veranda" som er cirka 3 m. Da blir dekket som et trinn. Så noe plass over 3 m finnes ikke.

 

[Derbyboy]

Nå er jeg inne på løsningen med en T-bjelke. Da blir det 1 bjelke lengst fram, så bytte ut bjelkelaget mot 170*45 i 4 m lengder.

Klarer jeg det ikke engang med cc 45 mellom bjelkelaget og om man forsterker annenhver med 3 mm plate?

Nei det TROR Jeg virkelig ikke.

 

[Huggedugge1]

Nei det TROR Jeg virkelig ikke.

Så du mener at jeg skal legge en midtbjelke også?

 

[tommib]

Oi, det hørtes litt avansert ut. Bassenget er laget i betong så å gjøre inngrep i det går ikke. Hvis jeg forstod deg riktig?

Tre sider står på en forsterket terrasse. Dekket rulles inn under en "terrasse" som er cirka 3 m. Da blir dekket som et trappetrinn. Så noe rom over 3 m finnes ikke.

Nei, jeg mente at opplagene skulle felles ned i terrassen på motsatt side. Hvis det ikke finnes mer enn 3 m rom på faste siden så går det dog ikke.

 

[Derbyboy]

Så du anser att jag skall lägga en mittbalken också?

Nei jeg ville som pesten forsøke å unngå en mittbalk, dvs jeg ville bare ønske å spesialtilvirke EN balk og deretter kjøre gulvbjelker på hele lengden (440 cm).

 

[Erik Lindroos]

en presisering….

Bruker du tre bærere (spennvidde 220cm mellom bærerne) i din konstruksjon så klarer du deg med 45x170 på bjelkelaget.

Bruker du to bærere (spennvidde 440cm mellom bærerne) i din konstruksjon så klarer du deg ABSOLUTT IKKE med 45x170 på bjelkelaget.

Nå er jeg mer usikker på hvilken elastisitetsmodul man i praksis bør bruke for tre, men med 10000 N/mm^2 (som Bernieberg brukte tidligere) så blir det faktisk ikke så ille. Jeg får det til at 14 stykker parallelle (ca cc 600) 170x45 vil bøyes ned 5,5 mm ved en jevn fordelt last på 1500 kg. Så vil det sikkert føles litt vinglete om man går rundt i midten. Og jeg synes det føles langt med over 4 m spennvidde.

Har ikke regnet på holdfastheten.

 

[Huggedugge1]

Bjelkealternativer:

VKR 200x100x8. Veier ganske mye (35,1 kg per meter, 9 meter blir 316 kg). Ifølge Stena stål koster 9 meter rundt 15 kkr. Kan ifølge @Violina forhøyes relativt enkelt (selv om det selvsagt bør gjøres av noen med litt erfaring).

IPE 200: Den vikteffektivaste formen (22,4 kg/m, 9 m veier 202 kg). Stenas pris for 9 meter cirka 9 kkr. Ifølge @Violina noe mer knotete å forhøye.

Spesialbygd à la @Bernieberg. Vet ikke hva det ville koste, men pen løsning om den fungerer.

Rustfritt, regn med 8-10 ganger høyere pris.

Vanlig kontra forhøyet/forkrummet. Vanskelig for meg å si prismessig, men forhøyet er bra på flere måter. Unngår du nedbøyning der blir det jo litt mer margin for trelektene å svikte. For de kommer til å svikte litt.

Tillegg: Om det ikke fungerer med 200 mm i høyde så kan du velge HEA 180. Tung som VKR (35,5 kg/m) men sterkere (mindre nedbøyning).

Til bassenger pleier man å bruke syrefast stål. Vet du om Stena Stål har slik plate i 3mm og omtrent hva den koster? Kan de også levere tilpassede lengder?

 

[Huggedugge1]

Nei, jeg ville som pesten forsøkt å unngå en midtbjelke, dvs jeg ville bare ha spesiallaget EN bjelke og så kjøre gulvbjelker på hele lengden (440 cm).

Hvilke dimensjoner ville du brukt på gulvbjelkene? Om man forsterker dem med metallplater?

 

[Derbyboy]

Nå er jeg mer usikker på hvilken elasticitetsmodul man i praksis bør bruke for tre, men med 10000 N/mm^2 (som Bernieberg brukte tidligere) så blir det faktisk ikke så ille. Jeg får det til at 14 stykker parallelle (ca cc 600) 170x45 vil bøye seg ned 5,5 mm ved en jevn last på 1500 kg. Så vil det sikkert føles litt ustabilt hvis man går rundt midt på. Og jeg synes det føles langt med over 4 m spennvidde.

Har ikke regnet på holdfastheten.

Se mitt innlegg tidligere (#260) nedbøyning 26mm på en 245. Hvordan kan du få det til 5mm for en 170??

 

[Erik Lindroos]

Se mitt innlegg tidligere, nedbøyning 26mm på en 245:a. Hvordan kan du få det til 5mm for en 170??

Hvilken last har du kjørt? Ser ikke det. Og så kan min elasticitetsverdi være helt feil, har ingen gode opplysninger på det.

 

[Huggedugge1]

Se mitt innlegg tidligere, nedbøyning 26mm på en 245:a. Hvordan kan du få det til 5mm for en 170??

245 går ikke. Har 23,5 cm å skyve inn dekket på i høyde.

 

[Derbyboy]

Hvilken last har du kjørt? Ser ikke det. Og så kan min elastisitetsverdi være helt feil, har ingen gode opplysninger på det.

Jeg bruker programmet som svensk trä har.