Hei,

Jeg holder på med gulvavretting i leiligheten min og søker litt tips og råd!

Jeg vil få en jevn nivå gjennom hele, for å kunne legge en 15 mm eikeparkett terskelfritt fra stue ut til kjøkken. Til soverommet (til venstre i bildet) kommer jeg nok til å ha en terskel, men helst samme nivå.

I de to rommene på bildet er parketten totalt ødelagt, den har reist seg og mange staver mangler. Den er limt på et undergulv som svikter og knirker og hviler på et trebjelkelag. I rommene er det fra bjelker opp til gulvflate 30 mm, og derfra ytterligere 10 mm opp til gangen betongplate. På det andre bildet ser dere bjelkelaget fra en lik leilighet der gulvet er revet opp.

Jeg tenkte derfor å rive ut gulvene ned til bjelkene og legge gulvspon. Deretter flytesparkle for å kunne møte gangen nøyaktig. Og her kommer spørsmålet mitt:

Gulvsponet er jo 22 mm, men for å matche betongplaten ute i gang/kjøkken trenger jeg å komme opp 36 mm fra bjelker til undergulv. Kan jeg da bygge opp gulvbjelkene med f.eks. 8 mm plywood, for deretter bare å trenge å flytesparkle 6 mm? Gulvoverflaten i rommene er totalt ca. 30 m2.

Jeg slengte også med et oversiktsbilde så det kanskje blir lettere å forstå! Jeg vil helst også gjøre flytesparklingen i omganger: først kjøkken/gang, så det ene rommet, og til slutt det andre. Jeg bor nemlig der samtidig. :)
 
  • Oversiktsplan av leilighet med to rom med ødelagt parkett, betonggulv i gangen, og et område med Ölandsstein.
  • Rivet gulv med synlige trebjelker og treplanker lagt oppå, del av en leilighet under renovering.
  • Renoveringsarbeid i leilighet med gulvavretting. Diverse verktøy, ledninger og planker rundt i rommet. Vegg med plastdør i bakgrunnen.
Knakkspørsmålet er vel om gulvsponplaten også trengs for stabilitetens skyld? Jeg ser på bildet at du har tre tommer brede bjelker. Gjetningsvis er de bare syv tommer høye, og da trenger du en skrufestet sponplate for å få akseptabel nedbøying og svikt. Gulvavretting i form av flytsparkel er ganske tungt, en faktor som også bør tas med i vurderingen. Å redusere mengden flytsparkel ved å bruke mer platemateriale må alltid være fornuftig.
 
J justusandersson skrev:
Knakkepunktet er vel om gulvsponplaten trengs også av stabilitetshensyn? Jeg ser på bildet at du har tre tommer brede bjelker. Antageligvis er de bare syv tommer høye, og da trenger du en skrulimet sponplate for å få akseptabel nedbøyning og svikt. Gulvutjevning i form av flytsparkel er ganske tungt, en faktor som også bør tas med i vurderingen. Å redusere mengden flytsparkel ved å bruke mer platemateriale må alltid være fornuftig.
J justusandersson skrev:
Knakkepunktet er vel om gulvsponplaten trengs også av stabilitetshensyn? Jeg ser på bildet at du har tre tommer brede bjelker. Antageligvis er de bare syv tommer høye, og da trenger du en skrulimet sponplate for å få akseptabel nedbøyning og svikt. Gulvutjevning i form av flytsparkel er ganske tungt, en faktor som også bør tas med i vurderingen. Å redusere mengden flytsparkel ved å bruke mer platemateriale må alltid være fornuftig.
Sannelig knakkepunktet! :rofl:

Men ja, bra poeng. Tenker helt klart at noe som skrus i bjelkene trengs. I dag sitter det jo noe 28x70-lignende montert tvers over bjelkene, som parketten er limt på.

Jeg tenker enten at jeg går for tykkere spon, eller nøyer meg med standard 22 mm som jeg hever litt med mellomlegg for å redusere behovet for flytsparkel.

Kanskje jeg egentlig burde regne litt på det. Har du peiling på hva det er for retningslinjer på nedbøyning og slikt? Enig med deg om siste!
 
Snakk om bjelkenes dimensjoner, lengde, bredde, høyde og c/c avstand, skal jeg hjelpe deg.
 
Jeg har rettet opp et gulv ved å lime og skru en bjelke på siden av gulvbjelkene. Er man nøye, blir det mm riktig. Legger du mellom, må mellomlegget ha riktig tykkelse, og hvis bjelken heller, må du lage en kile.

Protte
 
J justusandersson skrev:
Snakk om bjelkenes dimensjoner, lengde, bredde, høyde og c/c avstand, skal jeg hjelpe deg.
Takk! Jeg kommer tilbake med mål når jeg har saget opp og målt.
 
Jeg har nettopp oppdaget et annet problem. Etter å ha slipt ned limrester og noen topper i betongplaten ute i kjøkken og gang, har jeg oppdaget at platen er full av sprekker. De fleste nær veggen, men én løper over et helt segment. (Skilt av en rand der en vegg tidligere sto)

Jeg kommer til å støpe igjen hullene dere ser etter gamle terskler og vegger, og deretter sparkle et tynt lag (0-10 mm) over gulvet for avretting.

På de stedene det ser verst ut går det elementrør, og der vet jeg at platen er tynn. Men den som går tvers over føles ikke bra. Hva tror dere? Er sprekkene noe jeg burde bekymre meg over?
 
  • Bilde av en betongplate med sprekker, en renne som indikerer tidligere vegg, samt en stav i venstre hjørne. Vegg og radiator i bakgrunnen.
  • Betonggulv med sprukker nær en vegg; synlige elementrør og ulike nivåforskjeller fra tidligere veggplassering. Gule markeringer på gulvet.
  • Betonggulv med synlige sprekker, et stort hull nær kanten, og slitasjemerker. Egnet for diskusjon om strukturell skade og reparasjon.
  • En hanskekledd hånd holder en målebånd over et hull i en betongplate med synlige sprekker i overflaten.
  • Betonggulv nær en vegg, med synlige sprekker og slitemerker etter sliping. En ledning er delvis synlig i venstre hjørne av bildet.
  • Betonggulv med sprickor nær en grønn vegg og rør i et rom under renovering. En gul måler er synlig nederst på billedet.
Jeg synes huset er litt merkelig bygd. Jeg skulle helst ønske å vite litt mer, fremfor alt om alder og byggemåte. Det er trolig et støpt overgulv du har. Det ser ut til å ikke være armert. All betong som er gammel har krympesprekker. Normalt er det ikke noe større problem.
 
J justusandersson skrev:
Jeg synes huset er litt merkelig bygd. Jeg skulle helst ha visst litt mer, spesielt om alder og byggemetode. Det er trolig et støpt overgulv du har. Det ser ikke ut til å være armert. All betong som er gammel har krympesprekker. Normalt er det ikke et større problem.
Ja, absolutt! Det har bydd på mange overraskelser. Det ble ferdigstilt i 1943, under krigen. Treetasjes bygninger. Lydt som bare det! Har prøvd å lete i tegninger men ikke funnet noen.

"Husene ble bygd av byggmester Baltzar Lundström og de første husene i kv. Båtsmanstorpet var klare våren 1941. Arkitekten het Ernst Grönwall og fikk mye ros for sine velplanlagte smalhus."

Fra Brf:s nettside.

Ok. Jeg mistenker at noe kan ha oppstått etter sliping, på grunn av vibrasjoner. Men jeg tenker at parkett over burde være mindre følsomt enn om jeg hadde tenkt å legge fliser f.eks.

PS rakk ikke å bore opp og måle bjelker i dag, så prøver i morgen i stedet.
 
prototypen prototypen skrev:
Jeg har rettet opp et gulv ved å lime og skru en lekt på siden av gulvbjelkene. Er man nøye, blir det mm riktig. Legger du imellom, må mellomlegget ha riktig tykkelse, og om bjelken heller, må du lage en kile.

Protte
Okei! Altså rettet opp eksisterende gulv? Ja, det ville jo forenkle å bare sage opp der det svikter og stive opp. Om det var så du mente?
 
Ernst Grönwall var absolutt ingen dussinarkitekt. Han har tegnet mange vakre flerbolighus i Stockholm. Det må være en krigstidsløsning at huset mangler betongdekke, noe som ellers var standard siden 1930-tallet. Kom tilbake med målene.
 
  • Liker
Emil Stenqvist
  • Laddar…
Ok, jeg har målt i soverommet nå, og de er 50 mm brede, 100 mm høye, (2 tommer 4 antar jeg?) og 3,2 m lange.

Kommer tilbake med de i det andre rommet. Bor der, så litt vanskeligere å sage opp og måle.
 
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.