Hei alle,
holder på å skisse på ytterveggene (som ikke får være for tykke) i vår tilbygg som blant annet skal inneholde bad.
Først tenkte jeg slik, sett utenfra:
22 liggende enkelfaspanel
20 lekter for lufting
vindpapp
170 stående regel
plast
45 liggende regel (c-c30)
13 Glasroc
Men så kom jeg på at det kanskje må være 70mm på innsiden for at de nye baderegler skal følges. Er det slik?
Og at det da ville være bedre med:
22 liggende enkelfaspanel
20 lekter for lufting
vindpapp
145 stående regel
plast
70 liggende regel (c-c30)
13 Glasroc
Eller vent, får man ikke engang ha trelekter mellom plast og Glasroc, eller skal man droppe plasten kanskje.
Hva tror dere?
Spiller det noen rolle?
Er det noen som har et ferdig veggforslag på cirka 300mm?
takk.
holder på å skisse på ytterveggene (som ikke får være for tykke) i vår tilbygg som blant annet skal inneholde bad.
Først tenkte jeg slik, sett utenfra:
22 liggende enkelfaspanel
20 lekter for lufting
vindpapp
170 stående regel
plast
45 liggende regel (c-c30)
13 Glasroc
Men så kom jeg på at det kanskje må være 70mm på innsiden for at de nye baderegler skal følges. Er det slik?
Og at det da ville være bedre med:
22 liggende enkelfaspanel
20 lekter for lufting
vindpapp
145 stående regel
plast
70 liggende regel (c-c30)
13 Glasroc
Eller vent, får man ikke engang ha trelekter mellom plast og Glasroc, eller skal man droppe plasten kanskje.
Hva tror dere?
Spiller det noen rolle?
Er det noen som har et ferdig veggforslag på cirka 300mm?
takk.
Hei,
for det første: Hvilke baderomsregler sikter du til i teksten din? Finnes det slike? Tror ikke det!
Derimot finnes det to bransjeorganisasjoner, som hver for seg utsteder retningslinjer og anbefalinger. Håndverkere innen respektive bransje holder seg til disse om de er seriøse. Den ene er BKR (Byggkeramikrådet) og den andre GVK (Golvbranschens våtrumskontroll). Den siste har jeg selv sett på før vi bestemte oss for å satse på godkjente plastmatter i våtrommene. Ønsker du å lese mer, klikk på disse lenkene:
http://www.bkr.se/branschregler/branschregler2007.pdf
http://www.gvk.se/upload/SakraVatrum2008April-2.pdf
Så i viss grad kan man altså si at baderommens overflate (plastmatte eller fliser) styrer veggkonstruksjonen. Begynn der med å bestemme hva dere vil ha. For vår del var valget lett. Riktignok er det moderne med flotte baderom i fliser, men vårt byggesett-monteringshus er som navnet sier av tre, og er derfor et levende materiale. Levende materialer har en viss tendens til å bevege seg. Har man plastmatter på vegg og gulv, skal det bevege seg veldig mye før matten sprekker. Har man fliselagt blir det en annen sak. Har en kollega på jobben som gjorde om badet sitt to ganger før han nå igjen setter inn plastmatter i stedet for flisene som satt oppe i omtrent fem år!
Hva gjelder ytterveggkonstruksjonen har vi: (alle mål i mm)
22 panel
22 spiklekter
9 utegips
45x45 liggende regel (for 45-isoleringen)
170x45 stående regel
dampsperre
45x45 liggende
11 osb
13 gips
og innervegg:
13 gips
11 osb
70x45 regel
11 osb
13 gips
OBS Som du ser har vi vanlige gipsplater overalt, også i baderommene. Jeg har ringt og snakket med folk på GVK og med en skadereglerer på forsikringsselskapet mitt samt med min kvalitetsansvarlige. Grønt lys overalt på vanlig gips. Selvfølgelig under forutsetning av at plastmatten er godkjent for våtrom (Dampgjennomgangsmotstanden > 1000000 s/m).
Hvis dere vil flislegge på badet bør du nok lese BKR's bransjeregler veldig nøye.
13 gips
for det første: Hvilke baderomsregler sikter du til i teksten din? Finnes det slike? Tror ikke det!
Derimot finnes det to bransjeorganisasjoner, som hver for seg utsteder retningslinjer og anbefalinger. Håndverkere innen respektive bransje holder seg til disse om de er seriøse. Den ene er BKR (Byggkeramikrådet) og den andre GVK (Golvbranschens våtrumskontroll). Den siste har jeg selv sett på før vi bestemte oss for å satse på godkjente plastmatter i våtrommene. Ønsker du å lese mer, klikk på disse lenkene:
http://www.bkr.se/branschregler/branschregler2007.pdf
http://www.gvk.se/upload/SakraVatrum2008April-2.pdf
Så i viss grad kan man altså si at baderommens overflate (plastmatte eller fliser) styrer veggkonstruksjonen. Begynn der med å bestemme hva dere vil ha. For vår del var valget lett. Riktignok er det moderne med flotte baderom i fliser, men vårt byggesett-monteringshus er som navnet sier av tre, og er derfor et levende materiale. Levende materialer har en viss tendens til å bevege seg. Har man plastmatter på vegg og gulv, skal det bevege seg veldig mye før matten sprekker. Har man fliselagt blir det en annen sak. Har en kollega på jobben som gjorde om badet sitt to ganger før han nå igjen setter inn plastmatter i stedet for flisene som satt oppe i omtrent fem år!
Hva gjelder ytterveggkonstruksjonen har vi: (alle mål i mm)
22 panel
22 spiklekter
9 utegips
45x45 liggende regel (for 45-isoleringen)
170x45 stående regel
dampsperre
45x45 liggende
11 osb
13 gips
og innervegg:
13 gips
11 osb
70x45 regel
11 osb
13 gips
OBS Som du ser har vi vanlige gipsplater overalt, også i baderommene. Jeg har ringt og snakket med folk på GVK og med en skadereglerer på forsikringsselskapet mitt samt med min kvalitetsansvarlige. Grønt lys overalt på vanlig gips. Selvfølgelig under forutsetning av at plastmatten er godkjent for våtrom (Dampgjennomgangsmotstanden > 1000000 s/m).
Hvis dere vil flislegge på badet bør du nok lese BKR's bransjeregler veldig nøye.
13 gips
Du får jo 190mm i veggen med de stående stenderne, dvs 145+45mm. Og de stående kjører du vel med cc60 så da legger du 45-erne på CC-avstand som de platene du skal bruke krever for å være godkjent i henhold til de anbefalinger som finnes.
Tenker nok likevel å ha fliser på veggene, selv om det er mer komplisert.
Men jeg antar at man da må ha stålprofiler mellom plasten og tettesjiktet?
For man må vel ha plast i ytterveggene selv om man har tettesjikt?
Men jeg antar at man da må ha stålprofiler mellom plasten og tettesjiktet?
For man må vel ha plast i ytterveggene selv om man har tettesjikt?
absolutt ingen plast der du har tettesjikt, da blir det jo en lomme mellom plasten og tettesjiktet (som også er plast...) der luften ikke kommer noen steder.
så igjen ingen plast bak tettesjikt. jeg har aldri hørt om noen som bruker stålstendere, men vil man nå sette både plast og tettesjikt så er jo stål et must antar jeg. men det vet jeg ingenting om.
så igjen ingen plast bak tettesjikt. jeg har aldri hørt om noen som bruker stålstendere, men vil man nå sette både plast og tettesjikt så er jo stål et must antar jeg. men det vet jeg ingenting om.
Fukten kommer alltid inn på en eller annen måte, om så bare at man ved et uhell spruter litt vann på veggen før tettingen kommer opp. Eller så kanskje fuktinnholdet i stenderne er for høyt, eller noen på byggvarehuset som ved et uhell har lagt isolasjonen ute, så den har tatt opp for mye fukt...estwing skrev:
- m
Ja, jeg forstår at dette med doble fuktsperrer er utfordrende. Rent spontant vil jeg jo bare ha en fuktspærre i veggen, altså tettesjiktet mot badet og droppe plasten. Men hvis jeg har forstått det riktig, så er det ikke godkjent i henhold til byggnormene?
Ytterveggen i vårt kommende bad har en lengde på 2.40m og er 95cm høy før det blir skråtak. Nå er det plastet som alt annet i påbyggingen. Bør jeg rive bort plasten på den veggbiten hvis jeg skal ha fliser på den? Skråtaket har jeg tenkt å bare ha gips på, evt. dra opp tettsjiktsmasse et stykke på skråtaket.
så kan man juh ej reonera om man ska bygga......Gladh skrev:Fukt kommer alltid inn på en eller annen måte, om så bare at man tilfeldigvis spruter litt vann på veggen før tetningslaget kommer opp. Eller så kanskje fuktighetsnivået i stenderne er for høyt, eller noen på byggbutikken som tilfeldigvis har lagt isolasjonen utendørs, så den har tatt opp for mye fukt...
- m
Er det ikke slik at fuktsperren er ikke helt like tett som den diffusjonstette plasten ...? Og derfor går det gjennom litt flere vannmolekyler gjennom fuktsperren til mellomrommet enn hva som så luftes ut gjennom diff-sperren ...estwing skrev:
Slik har iaf jeg forstått det.
De gamle tettesjiktene var ikke damptette, derav denne teite gipshistorien og alt som har vært i mediene med mere, altså varm damp gikk gjennom tettesjiktene inn i veggen og bløtte gips, stendere osv. Men de nye godkjente tettesjiktene er damptette og dermed like tette som dampsperrene mange sier at man ikke skal ha plast på veggene i våtrom, men ved at de nye tettesjiktene er damptette så tilsettes det jo ikke mer fukt i baderommet enn i for eksempel gangen, og begynner man da å gruble på det så hva gjør man...fjerner plasten i gangen eller lar den være ved baderommet...jeg har min mening klar for meg og det er å la plasten være igjen, og min begrunnelse er at dersom man bruker et godkjent tettesjikt så tilsettes ingen ekstra fukt ved våtrommene.
nei, men den som allerede var der, kan jo heller ikke komme seg derfra...
Så hadde jeg resonnert og sørget for å fikse en løsning for hvordan fuktigheten skal kunne forsvinne, i stedet for å stikke hodet i sanden og si, det skjer ikke meg...estwing skrev:
For fuktigheten finnes overalt, og du kan ikke garantere at du ikke bygger den inn, så det viktige er å sørge for at det er så lite fukt som mulig, og at den kan forsvinne et sted når den først kommer dit.
Men så er jo ikke jeg håndverker heller
- M
Hvorfor det, hvis membranen er så bra som plasten så er det jo som å flytte ut plasten ett steg i konstruksjonen, problemet blir å få tett mellom plasten og membranen så det blir som en enhet. Men det burde jo gå å løse.hempa111 skrev:
Snu på det i stedet, ville du satt doble plastlag i gangen, et rett under gipsen, og et 45/70 mm inn i veggen?
- M