Hei.

Jeg holder på å tegne litt på en veranda med valmet tak og har noen spørsmål. Spørsmålene markeres i rødt.
Jeg har laget et raskt utkast i 3D-modell for å få noe konkret å se på. Nedenfor ser dere tre bilder av dette.
3D-modell av veranda med valmtak, sentrert foran doble dører. Inkluderer minimalistisk rekkverk og enkel design for vurdering av renovering. 3D-modell av en veranda med stolper og valmet tak, sett fra siden. Viser bærende konstruksjon og takhelning. Skisse avventer justeringer. 3D-modell av veranda med valmet tak festet til en bygning. Verandaen har uferdig rekkverk og stolper under konstruksjon.
Modellen er langt fra ferdigstilt og målene stemmer ikke helt. Jeg og kona har gjort noen revideringer som ikke er oppdatert i modellen ennå. Forskjellene blir at verandaen skal sentreres foran døren. Årsaken til at den ikke er det i modellen ovenfor er at vi forsøkte å holde oss under de 15 m2 som tillates uten byggetillatelse, vi flyttet da verandaen til venstre for at det tenkte sitteområdet ikke skulle bli påvirket av det aktive dørbladet i pardørene. Etter å ha sett hvordan det ble i modellen, har vi nå besluttet at vi vil gjøre den større for å kunne centrere for dørparet. På bildene er det knapt noen takutspring heller. Dette var også for å leke med tanken på å maksimere den brukbare flaten under taket, noe som i virkeligheten sannsynligvis ville gi et ganske trist resultat. Dette kommer vi også til å fravike siden vi uansett vil gå over 15m2. Utgangen som ses på den siste bildes kortside vil også sentreres på kortsiden. Rekkverket er heller ikke ferdig på bildene.

Den tenkte verandaen skal bli 5,2m (yttermål) bred da det er det største vi kan få plass til uten å kollidere med et nedløpsrør på venstre side. Dybden er tenkt å bli 3,5m (yttermål). Jeg tenker meg at vi skal ha et takutspring på ca 300mm over bærelinjen rundt om. Er 300mm utenfor bærelinjen et rimelig takutspring?

Vinkelen på taket i modellen er 8 grader. Jeg vurderer å senke den til 7 grader for å spare ca 60mm på høyden.
Er 7 grader en bra vinkel på et båndtekket tak?

På bildene ligger taket ca 60mm under eksisterende takrenner som bygger ca 150mm fra fasadelivet. Er det en fornuftig løsning å la takplatene tilslutte opp bak renna? Kan man få problemer med vannsprut opp mot den ventilerte takfoten?

Når det gjelder bærende konstruksjon, har jeg tenkt meg å bruke enten ferdigfreste 130x130 stolper alternativt å kjøpe 115x115mm limtresøyler og frese disse selv. Se bilde nedenfor
3D-modell av en dekorativ stolpe for veranda, med innfellinger og spiss topp. En 3D-modell av en støttebjelke med detaljerte spor langs hele lengden, sett ovenfra.
Jeg laget ovennevnte modell for å bli kjent med programmet jeg skisserer i, og kom til å vise den til kona, så da får man ta konsekvensene og begynne å frese.

Tanken er å bruke kløvde stolper altså 115x57,5 inntil fasaden og deretter en stolpe i hvert hjørne, to ved inngangspartiet som vil stå med 1600mm mellomrom innside/innside, en ved hver side av den lille inngangen på kortsiden og en på midten av den lukkede kortsiden. Maks avstand mellom stolpene blir da 1715mm C/C ved inngangen og ca 1500mm mot hjørnestolpene.
Dette bør vel være mer enn tilstrekkelig når det gjelder stolpenes bæreevne?

Når det kommer til selve bærelinjen er jeg litt usikker på hva som er den beste løsningen. Jeg vurderer å felle inn en bjelke sentrisk i stolpene og feste det hele med ET-T skruer (Pondusskruer), men jeg er ikke helt sikker på om man trenger å komplettere med en hammerbjelke/røstbånd oppå for å legge an med "takstolene".
Er det nødvendig med hammerbjelke/røstbånd? Fordeler/Ulemper? Hvilken dimensjon er å anbefale på bærelinjen?

Så kommer vi til selve takstolene. Her er jeg veldig usikker på hvilken dimensjon jeg skal velge. Min plan er å ha en synlig konstruksjon, så jeg vil få det til å se pent ut. Spennvidden er jo ikke altfor stor, mellom indre bærelinje og ytre blir det ca 3,2m, noe lenger på de diagonale bjelkene.
Hvilken dimensjon er fornuftig her? Vi bor i sentrale Skåne, så snølastene er ikke enorme.

Som dere ser på bildene, vil jeg ha en lengre flat seksjon i midten siden det passer bedre til mitt hus. Vinklene på valmingen faller med 25 grader på bildene ovenfor. Jeg har forstått at dette medfører litt hodebry med de diagonale bjelkene siden man må flytte dem lenger ut over veggene på kortsidene for å få til samme takutspring rundt om.
Finnes det noen andre fallgruver her?

Min plan er å lage en "skarp" modell basert på tilbakemeldinger her hvor hver bjelke skal tegnes inn slik at jeg kan bygge meg oppover og nedover. Jeg vil få oversikt over hvilket åpningsmål jeg kan få mellom gulvet som i dette tilfellet skal bestå av et tremmegulv og den øvre bærelinjen. Målet er at jeg skal klare å holde høyden på den bærende konstruksjonen så lavbyggende som mulig for å kunne ha ribber også over inngangene i en enhetlig stil.

Stor takk for at dere tar dere tid til å lese gjennom min lange trådstart og en enda større takk for all tilbakemelding jeg kan få her.







 
  • Liker
Majskaka
  • Laddar…
T
  • 300 mm takutstikk føles rimelig med tanke på størrelsen på taket
  • 7 grader fungerer, man pleier å si at man ikke skal ha mindre enn 1:10 i fall og det er knapt 6 grader. Vil man ha enda flatere tak må man ha fulle lengder på takplatene
  • Jeg ville trekke takplaten til fasade og opp under eksisterende fasadedekning. Det virker usannsynlig at du får sprut innenfor takrennen.
  • Stolpene vil være sterke nok
  • Sannsynligvis trengs ingen hammarband da du ikke har noen krefter som presser bæringen utover
  • Uten å være konstruktør eller ha regnet på det, ville jeg valgt 45x170 eller muligens 45x195 for takbjelkene. Vi har 45x170 på våre øvre bjelker for vår pergola med spennvidde på 3400, og de svikter knapt når jeg henger i en enkelt bjelke
  • Ser ingen fallgruver, men utseendemessig ville jeg forsøkt å få brytningen i hjørnet og ikke inndratt som dere har tegnet det - men det er en smakssak. :)
 
Stort takk for svar.
Jeg funderer litt på å eventuelt gå ned en dimensjon i bæring og legge på et hammarband uansett, siden jeg kommer til å måtte støtte opp de skråstilte takstolene noe for at de skal ligge i flukt med takstolene som går rett frem. En regel som ligger oppe på bæringen gir da litt større mulighet til å skjule støtten i form av en kile eller lignende.
Jeg skal absolutt sørge for å få bruddet sentrert over ytterhjørnet. Grunnen til at bildet ser rart ut med en ekstra vinkel i forkant er fordi jeg har lagt til en tykkelse på taket om 100mm for å kunne begynne å regne litt på byggehøyden med bæringen. Programmet reagerte litt merkelig på det, og skråskjæringene ble litt rare.

Kan en bæring bestående av 145x45 med en liggende 45x90/45x120 fungere her, eller blir det for spinkelt? Jo lavere desto bedre så klart, men det skal jo holde.
 
T
Du har såpass kort mellom stolpene så jeg tror det funker med 45x145 og en liggende 45 på det, bare sørg for å skru dem sammen så de samarbeider.
 
Det var akkurat min tanke.
Hvilket C/C mål har du mellom dine takstoler/bjelker?
 
T
Vi har bare en pergola så det finnes ikke et tak som holder snø, så vi har rett bredt mellom dem og tanken da jeg valgte 170 mm bjelker for å sette kanalplast eller glass i fremtiden så vi har 800 mm c/c
 
OK.
Jeg skal begynne å tegne en mer detaljert modell nå i uken. Kommer nok til å sikte på c/c 600-800, det får bli hva som går jevnt ut mellom de skråstilte stenderne.
Det får nok bli en separat tråd senere når byggingen virkelig setter i gang.
Jeg kommer tilbake i tråden i løpet av uken med nye bilder.
 
  • Liker
Testarn
  • Laddar…
3D-modell av byggestruktur med regelstamme. Takbjelker plasseres med 653.75mm cc og sidebjelker med 600mm cc.
Sånn ja.
Et første utkast på regelstammen. 653.75mm cc mellom takstolene. 600mm cc på kortsidene. Nå snurrer det litt for mye i CAD-hjernen for en amatør, så nå blir det pause for kvelden.
 
  • Liker
Testarn
  • Laddar…
Etter å ha grublet litt på resultatet av gårsdagens tegning har det dukket opp noen flere spørsmål.
Som det er tegnet i dag har jeg ca 2300mm fritt fra underkant bærline og den tenkte nivået på gulvet. Jeg har allerede endret fra 8 til 7 graders vinkel på taket. Jeg kan ikke heve taket mer uten å gjøre platting umulig under takrennen og gulvet kan ikke senkes mye mer. Selve gulvet vil bestå av en treplatting som skal bygges på det som i dag er en singlade gårdsplass. Formentlig vil jeg støpe renner og regel opp med NTR-klasse A 120mm bjelker som da må være støttet opp på betongrennene.

Ettersom jeg gjerne vil ha en form for espalier/ribber også over inngangene og beholde en åpningsbredde på 2100mm i høyden, vil jeg heve bærline enda mer.
En detaljert konstruksjonstegning av en bjelke festet i en søyle med en metallforbindelse, sett fra siden.
Som det er tegnet i dag har jeg latt bjelkene falle ned mot bærline og deretter kappet dem parallelt med bærline overkant.
Illustrasjon av bjelkelag og bærende struktur med rød strek som viser mulig festepunkt for ekstra infesting for bedre bæreevne.
På bildet over har jeg hevet bærline 45mm, noe som fører til at den må hakkes inn i bjelkene. Den røde streken er ment å vise en komplementerende innfesting i form av ET-T/Pondus. Er denne løsningen OK med hensyn til bæreevne? Jeg tenker at mellomgulv kan festes inn med 2 stk ET-T i hver ende, så det bør vel ikke være noe problem. Kunne man heve bærline enda høyere uten å støte på noen utfordringer?

Kan man bytte ut 145mm bjelken og den overliggende 120x45 mot to stykk 120x45 som legges parallelt med hverandre for å spare på høyden forutsatt at disse sammenføyes med skruer? Alternativt en limtrebjelke lik de jeg har planlagt å bruke som stolper? Da blir disse 115x115mm.

Diagram over bygging med bjelker, viser mål i millimeter med en rød forsterkning og vinkler i en konstruksjon. Måleverdi er synlig på høyre side.
På grunn av at den skråstilte bjelken har en annen helning enn de rette bjelkene, oppstår det et mellomrom på 36mm mellom bærline ytterste kant og delen av bjelken som er rett over. Her kan det være fornuftig å heve bærlinene på kortsidene oppover. Et annet alternativ kan være å gå opp til 195mm bjelke for deretter å passe den inn med en kile.

Toppvisning av byggkonstruksjon med treplanker og røde diagonalstreker som representerer støttestrukturer eller innfestingspunkter.
Sett rett ovenfra kan man se at ytterhjørnet på råsponten vil følge ytterhjørnet på bærline siden "nosen" på de skråstilte bjelkene havner i 45 graders forhold til hjørnet på bærline. Jeg er ikke helt 100% sikker på at dette vil bli det endelige bruddet, men vurderer litt å flytte bruddet noe inn. Muligens at det får begynne en halv takstol lengre inn. Dette for å få selve bjelken mer sentrert over ytterhjørnet. Ikke fordi jeg tror at det vil være noe man legger merke til når alt er ferdig, men snarere fordi det føles bedre av en eller annen grunn.

Som vanlig er jeg veldig takknemlig for alle tanker og ideer.
 
Nå har jeg revidert mine tegninger totalt.
På nedenstående tegninger har jeg valgt å dimensjonere opp takstolene til limtre 56x225 og deretter gleset opp takstolene slik at de har en maksimal avstand på 1200mm. De kortere takstolene på sidene er tenkt å bli vanlige 45x225 lekter på grunn av den begrensede spennvidden.
Jeg har også redusert den flate delen av taket for å få penere vinkler på konstruksjonen.
3D-modell av en overbygd terrasse festet til et hus, med limtre som bærende konstruksjon og åpne seksjoner mellom stolpene. Illustrasjon av takstolene med limtre, beskrivelse av bærlinje og støttestruktur i trekonstruksjon, sett fra undersiden.

Jeg hadde litt funderinger rundt å prøve å få opp bæringen så høyt som mulig for å få plass til utsmykning i form av ribber, men besluttet i stedet å integrere ribbene i selve bæringen. På bildet nedenfor ligger en 115x115 limtresøyle oppå de stående limtresøylene som også måler 115x115mm. Disse gjæres i hjørnene. Den nedre delen av bæringen består også av en limtresøyle 115x115 som jeg har tenkt skal freses inn i de stående søylene, ca. 15mm dypt og sammenføyes med kryssvis innsatte ET-T. Mellom de to bæringene står 40x40 dimensjonsplattformede stolper med et CC-avstand på mellom 90-95mm avhengig av hvor lange seksjonene er.

Illustrasjon av en inngangsdør med to vinduer på hver side, omgitt av stolper og ribber under et skråtak.

For å holde byggehøyden nede tenkte jeg å hekte inn takstolene mot bæringen i forkant. De lengre skråstilte lektene vil kun trenge å hektes inn ca. 20mm på grunn av den lavere hellingen som må til for at nesen på lektene skal havne i samme linje. De korte lektene på sidene kan gjæres parallelt med marklinjen uten å trenge å hektes ytterligere.
Illustrasjon av byggkonstruksjon med limtredragere, takstoler og bjelker. Viser ulike dimensjoner og plassering av strukturelle elementer.

Nå begynner denne tråden mer å ligne på en blogg enn noe annet, men jeg tar takknemlig imot tilbakemelding på min konstruksjon.
 
T
Stilig!
Det ble en skikkelig endring av konstruksjonen. Blir veldig sterkt med de dimensjonene, kanskje i overkant men du får i hvert fall ikke taket i hodet om det snør. 👍😁
 
Takk.
Valget av bjelkene er basert på bilder som kona har funnet av en lignende veranda, så det er først og fremst gjort av estetiske grunner. Hadde jeg kunnet slippe unna med 195x45 i stedet for limtre i takstolene, hadde jeg blitt glad. Det løper raskt opp i penger med limtre, for ikke å snakke om konsekvensene av en feil når man skjærer til vinklene. Kan jo ikke akkurat kjøre til det lokale sagbruket og hente en ny regel for et par hundrelapper.
 
Da var byggetillatelsen godkjent og byggingen har startet.

Startet med å bygge selve rammen til tredekket med en flytende konstruksjon.
Det som ikke vises på bildene er at jeg har fjernet platene ved ytterhjørnene for deretter å grave et hull om ca. 30 cm dypt i bærelaget under hjørnene. Her har jeg med vold og stor overbevisning drevet ned 4 stk 12mm armeringsjern i ca. 45 graders vinkel i bunnen av hullet for å agere som tre-røtter. I hullet har jeg deretter støpt med betong opp mot en bjelkesko som jeg har festet i den allerede avveide rammen. Tanken her er å forankre mot vindlast.

Jeg har vært ganske dårlig på å ta bilder under byggetiden, men her er noen fra i dag.

Stolpene er på plass. Alt er malt før montering med tjær-lin linoljemaling.

Det har blitt en del prefabrikering på regnværsdager. Har frest og forboret 118 stk
"Stolper" som skal fungere som utsmykning i bæringen. Disse er 245mm lange og laget av 43x43mm dimensjonshøvlet trevirke.
Måtte bygge en fresejigg for å kunne masseprodusere disse. Kjøpte også en boremall fra amazon for å få alle hull rette i endene. Stolpene monteres med 8mm treplugg og trelim mellom øvre og nedre bæring så toleransene på hullbildet er ganske stramme.

På det ene bildet vises en prøveoppsetning av stolper før boring for å få et passe forhold mellom dem.

Flere bilder og oppdateringer kommer etter hvert.

Må slå et ekstra slag for Onshape, verdens beste verktøy for å tegne i 3D. Sinnssykt generøs gratisversjon som kan generere skikkelig gode byggetegninger på bare et par minutter, for ikke å nevne alle funksjoner med å kunne ta mål direkte på mobilen etter hvert som man bygger.
 
  • Bygging av treramme for flytende terrassedekke utenfor grått hus med doble dører og gruslagt underlag. Benk, planter og vannkanne ved siden.
  • Bygge av ramme til terrasse ved grått hus med grus foran, stige og verktøy synlig, samt trestendere montert på tredekk.
  • En rad med trefjøler oppstilt på et arbeidsbord med verktøy i et utendørs område, omgitt av grus og grønne trær.
  • Byggestillas av tre på veranda, med stige og verktøy i forgrunnen, foran et grått hus med doble dører og metalltak.
  • Trepresisjonsarbeid pågår med trestolper festet under byggeprosessen foran et moderne hus med metalltak. Klar himmel i bakgrunnen.
  • Liker
Marlen Eskilsson
  • Laddar…
Man må klemme ut det siste av hver dag om man skal bli ferdig til ferien.
 
  • Gråmalte treklosser står til tørk på et arbeidsbord i en verksted. Verktøy henger på veggen i bakgrunnen.
  • Liker
Ursviken og 1 annen
  • Laddar…
T
Gøy å se at det går fremover. Ser bra ut!

Lykke til videre, og vi ser gjerne flere bilder. 😁
 
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.