Hei.
Når jeg søker informasjon om dimensjonering for vårens terrassebygging, støter jeg på ordet utnyttelsesgrad. Hva innebærer det for eksempel i følgende setning
"C24 45x145 Konstruksjonsvirke, deformasjon 11 mm (L/227), utnyttelsesgrad 76%"?
Er 76% bra eller dårlig, bør jeg nærme meg 100% eller 0%? Jeg klarer ikke å finne et mønster i det.
Deformasjonen gjetter jeg er hvor "svaie" det blir eller har jeg feil?
/Oscar
Når jeg søker informasjon om dimensjonering for vårens terrassebygging, støter jeg på ordet utnyttelsesgrad. Hva innebærer det for eksempel i følgende setning
"C24 45x145 Konstruksjonsvirke, deformasjon 11 mm (L/227), utnyttelsesgrad 76%"?
Er 76% bra eller dårlig, bør jeg nærme meg 100% eller 0%? Jeg klarer ikke å finne et mønster i det.
Deformasjonen gjetter jeg er hvor "svaie" det blir eller har jeg feil?
/Oscar
Hei. Velkommen til forumet.
Jeg er ikke 100% sikker, men nesten sikker uansett.
Utnyttelsesgrad er hvor nær maksimal påkjenning man har kommet med valgte dimensjoner.
Så jo lenger fra 100% man er desto mer sikkerhetsmargin finnes det, men desto mer treverk går det også med, dvs større dimensjoner og dyrere.
Så man vil rett og slett at utnyttelsesgraden ikke blir veldig nær 100%, men heller ikke veldig lav.
Den deformasjonen som omtales i det eksemplet er maks nedbøyning (midt i spennet) ved maks dimensjonerende last.
Jeg er ikke 100% sikker, men nesten sikker uansett.
Utnyttelsesgrad er hvor nær maksimal påkjenning man har kommet med valgte dimensjoner.
Så jo lenger fra 100% man er desto mer sikkerhetsmargin finnes det, men desto mer treverk går det også med, dvs større dimensjoner og dyrere.
Så man vil rett og slett at utnyttelsesgraden ikke blir veldig nær 100%, men heller ikke veldig lav.
Den deformasjonen som omtales i det eksemplet er maks nedbøyning (midt i spennet) ved maks dimensjonerende last.
Ved dimensjonering skal både deformasjonskrav og fasthetskrav oppfylles.
Utnyttelsesgraden er målet på hvordan fasthetskravet er oppfylt.
Utnyttelsesgrad under (eller lik) 100% er OK.
Høy utnyttelsesgrad (90-100%) betyr at materialet er godt utnyttet, veldimensjonert.
76% utnyttelsesgrad er normalt når deformasjonskravet er dimensjonerende.
0% innebærer ekstrem overdimensjonering, uutnyttet materiale, økonomisk galskap.
Utnyttelsesgraden er målet på hvordan fasthetskravet er oppfylt.
Utnyttelsesgrad under (eller lik) 100% er OK.
Høy utnyttelsesgrad (90-100%) betyr at materialet er godt utnyttet, veldimensjonert.
76% utnyttelsesgrad er normalt når deformasjonskravet er dimensjonerende.
0% innebærer ekstrem overdimensjonering, uutnyttet materiale, økonomisk galskap.
Ja, det er underdimensjonert og risiko for at det brister, men det sier ingenting om nedbøyningen (svikt).Ochen skrev:
Ved korte spennvidder kan man ha høy utnyttelsesgrad ved lav nedbøyning, (styrkekravet blir dimensjonerende).
Altanen kommer bli i to deler der den ene blir 2 meter og den andre knapt 3 meter. Spennvidden blir således rett under disse målene. Tenkte å bruke 45*195 til den brede delen og 45*145 til den litt smalere. Hva tror dere, holder det?
Med maks cc60 cm mellom bjelkene så holder det bra.
Jeg har f.eks. 2.40 spennvidde med 45x145 i cc60 i friggeboden. Det er litt på grensen, man merker svikten i bjelkelaget litt av og til. Men man er mer følsom for svikt innendørs, så til en terrasse hadde det kanskje føltes 100% OK.
2 meter spennvidde til terrasse fungerer utmerket.
45x220 klarer omtrent 4 meter uten altfor stor ulempe, så 45x195 til 3 meter må jo være OK.
Jeg har f.eks. 2.40 spennvidde med 45x145 i cc60 i friggeboden. Det er litt på grensen, man merker svikten i bjelkelaget litt av og til. Men man er mer følsom for svikt innendørs, så til en terrasse hadde det kanskje føltes 100% OK.
2 meter spennvidde til terrasse fungerer utmerket.
45x220 klarer omtrent 4 meter uten altfor stor ulempe, så 45x195 til 3 meter må jo være OK.