Er i startgropene for å begynne å bygge. Har ennå ikke valgt hva jeg skal bygge i og diskusjonene i forumet er ikke til mye hjelp - hver og en taler for sin syke mor! Og man har virkelig snødd inn på dette med U-verdi. Akkurat som man en gang i tiden bare snakket om antall piksler når det gjaldt digitalfoto og glemte bort andre variabler som f.eks. objektiv når det kom til kvaliteten i sluttresultatet.
Bertil Harström skriver allerede i 2005 i "Arkitekt" (desember): "U-verdiberegninger er en teoretisk modell som ikke tar hensyn til de dynamiske effektene som finnes i virkeligheten." Bør man ikke i stedet snakke om "trøgheten" i materialet? Da kommer blokker som f.eks. Maxits 400 DSM-blokk i bedre dager (med U-verdi 0,3). Hva taler for og imot? Tar imot råd med takk før jeg bestemmer meg for byggemateriale
Bertil Harström skriver allerede i 2005 i "Arkitekt" (desember): "U-verdiberegninger er en teoretisk modell som ikke tar hensyn til de dynamiske effektene som finnes i virkeligheten." Bør man ikke i stedet snakke om "trøgheten" i materialet? Da kommer blokker som f.eks. Maxits 400 DSM-blokk i bedre dager (med U-verdi 0,3). Hva taler for og imot? Tar imot råd med takk før jeg bestemmer meg for byggemateriale
Det skal nok til rett mye varmelagringsevne før det kan kompensere for en merkbart lavere u-verdi (sett til årsforbruket).
Det handler jo først og fremst om å lagre overskuddsvarme til den trengs bedre. Noen større overskuddsvarme i et vanlig bolighus finnes det jo ikke under den kaldeste årstiden (såfremt ikke konstruksjonen har veldig gode u-verdier
) og under vår og høst koster oppvarmingen uansett ikke så mye. Derimot kan det jo være bra med et tregt hus for å f.eks. ikke måtte tilføre så mye tilskuddsstrøm ved en kortere kuldeperiode hvis man kjører med varmepumpe.
(Så kan du jo for øvrig vurdere at klimaet blir litt triveligere om sommeren med et tregt hus.)
Det handler jo først og fremst om å lagre overskuddsvarme til den trengs bedre. Noen større overskuddsvarme i et vanlig bolighus finnes det jo ikke under den kaldeste årstiden (såfremt ikke konstruksjonen har veldig gode u-verdier
(Så kan du jo for øvrig vurdere at klimaet blir litt triveligere om sommeren med et tregt hus.)
0,1
Eller 50% dårligere om du vil.
Eller for å gi et eksempel for 150m2 yttervegg ved -20 ute og +20 inne:
150*(20-(-20))*0,2 = 1200W
150*(20-(-20))*0,3 = 1800W
Hva det til slutt ender på i kroner og øre avhenger jo av sted, oppvarmingsmetode og til en viss grad varmelagringsevnen som du var inne på.
Eller for å gi et eksempel for 150m2 yttervegg ved -20 ute og +20 inne:
150*(20-(-20))*0,2 = 1200W
150*(20-(-20))*0,3 = 1800W
Hva det til slutt ender på i kroner og øre avhenger jo av sted, oppvarmingsmetode og til en viss grad varmelagringsevnen som du var inne på.
Ved nybygging av permanentbolig har man begrenset den totale mengden tilført energi per m^2 og år. Dette skal redovises i form av en energideklarasjon for å få byggetillatelse. Det kan bli vanskelig å oppfylle dette kravet på total energiforbruk hvis man har vegger med U-verdi 0,3... (Og dermed få byggetillatelse) Sikt heller på å komme under 0,2 (i det minste). Det er jo bra med varmelagringskapasitet i konstruksjonen (varmetreghet) som jevner ut de verste temperaturtoppene og -dalene, men jeg tror at denne tregheten gjør mer for komforten enn for det totale energiforbruket? Man må uansett kompensere for det gjennomsnittlige varmetapet over året, og med så dårlig isolasjon som 0,3 i veggene så blir det mange kWh å tilføre huset. Årsmiddeltemperaturen der jeg bygger i Västernorrland ligger på +4 grader, og det er mot denne temperaturen at isoleringen skal jobbe i gjennomsnitt over et år... Ta eksemplet ovenfor med 150m^2 vegg: 150*(21-4)*0,2=510W *365 dager*24t=4470kWh 150*(21-4)*0,3=765W*365 dager*24t=6700kWh Dette gir 2230kWh/år i økt energiforbruk... (veldig grovt regnet)
Klikk her for å svare