Akkurat. Du vil få strekkrefter i underkant, så det er der du vil ha mye materiale. Så kommer spørsmålet om stabilitet i sideveis retning, og det har jeg ikke noe svar på.
Interessant det der med kreftene i en T-bjelke! Jeg trodde også at T-en burde stå som den pleier, uansett materiale, men da er altså tre/spon bedre på å dra enn å komprimeres, så å si? Sånn er det!
Angående hva som skal beskyttes; jeg gjetter på et husbygg da da, med tanke på hva TS skrev sist!
Men jeg undrer fortsatt hvorfor det skal beskyttes mot regn og frost men ikke mot snø. :x Dessuten aner jeg at TS har en annen tråd i nærheten som handler om nettopp dette prosjektet!
Edit: Nå vet jeg! Men jeg juksa og gikk inn via TS side...
Angående hva som skal beskyttes; jeg gjetter på et husbygg da da, med tanke på hva TS skrev sist!
Men jeg undrer fortsatt hvorfor det skal beskyttes mot regn og frost men ikke mot snø. :x Dessuten aner jeg at TS har en annen tråd i nærheten som handler om nettopp dette prosjektet! Edit: Nå vet jeg! Men jeg juksa og gikk inn via TS side...
Sist redigert:
Ok, da forstår jeg, tror jeg.
Men, nå er jeg mer tilbøyelig til å tro på Protte. For, om strekkfastheten er dobbelt så høy som trykkfastheten, må vi jo forsterke der konstruksjonen utsettes for trykkrefter, det er der den svake lenken er, siden kreftene blir like store. Det er jo lite meningsfullt å forsterke der det allerede er dobbelt så sterkt.
Right?
Men, nå er jeg mer tilbøyelig til å tro på Protte. For, om strekkfastheten er dobbelt så høy som trykkfastheten, må vi jo forsterke der konstruksjonen utsettes for trykkrefter, det er der den svake lenken er, siden kreftene blir like store. Det er jo lite meningsfullt å forsterke der det allerede er dobbelt så sterkt.
Right?
Ikke i min verden. Du vil bruke materialet der det gjør mest nytte per brukt mengde materiale. Tre er dårligere på trykkrefter, altså unngår jeg å bruke det på den måten, men lar det ta strekkbelastning i stedet.
Det der hørtes veldig overbevisende ut til jeg tenkte ett steg lenger - kanskje ett steg for langt(?) - og tenkte slik:Carl_Elvis skrev:
Hvis man begynner med en planke, for enkelhets skyld en planke, uten skjøter og sånt som TS tenkte ha, på 120x21. Setter man den på høykant og belaster den ovenfra, så er det altså større risiko at overkanten komprimeres enn at underkanten trekkes fra hverandre? Hvis man så setter en planke til som forsterkning i underkant, så har man - som Snickerick er inne på - forsterket den sterke siden, men ikke gjort noe med den svake siden. Hvis noe har man vel ytterligere utsatt oversiden for større risiko for komprimering, siden undersiden nå kan ta mer belastning uten å briste, og da får oversiden et enda større "trykk" på seg? (Her er jeg kanskje ute og seiler dobbelt....?) Uansett hvordan det er, så har man vel minst samme trykklaster på oversiden, uansett hvor mange planker man forsterker undersiden med? (Egenvekten burde jo forresten regnes inn også....)
Eller, tenker jeg helt feil?
Sist redigert:
Funderte litt til:
Det du (Carl-Elvis) skriver om at tre er bedre på strekk enn trykk; er det virkelig anvendbart her? At en planke som man trekker i vil holde lenger enn den man presser sammen, det kan jeg godta, men bare fordi planken ved trykk rett og slett vil bøye seg og brekke. I det tilfellet er det jo trykk i plankenens lengderetning som gjør at planken vil sprette til den ene eller andre siden og så brekke. (Hvis man derimot skulle hindre planken fra å bevege seg sidelengs, hvordan ville det da gått? Brister den av strekk eller presses den sammen først?)
I dette tilfellet så legges jo kraften fra siden - eller rettere sagt ovenfra - og jeg ville bli veldig overrasket om man i det tilfellet får et trekkspill i plankens overkant før underkanten rett og slett brister og deler seg. Det holder jo om man legger en planke mellom to stoler og stiller seg på den, visst brekker den underfra!? Bør jo ikke spille noen rolle om man stiller planken på høykant....?
Med ovenstående resonnement - forutsatt at jeg har rett selvfølgelig - så bør Carl_Elvis sin konklusjon være riktig, planken skal forsterkes i underkant, men på helt motsatte premisser. Uansett, jeg stemmer for planke i underkant!
Mvh,
ToRy
Edit: Der ser man hvilken forskjell det kan bli hvis man tenker litt....
Det du (Carl-Elvis) skriver om at tre er bedre på strekk enn trykk; er det virkelig anvendbart her? At en planke som man trekker i vil holde lenger enn den man presser sammen, det kan jeg godta, men bare fordi planken ved trykk rett og slett vil bøye seg og brekke. I det tilfellet er det jo trykk i plankenens lengderetning som gjør at planken vil sprette til den ene eller andre siden og så brekke. (Hvis man derimot skulle hindre planken fra å bevege seg sidelengs, hvordan ville det da gått? Brister den av strekk eller presses den sammen først?)
I dette tilfellet så legges jo kraften fra siden - eller rettere sagt ovenfra - og jeg ville bli veldig overrasket om man i det tilfellet får et trekkspill i plankens overkant før underkanten rett og slett brister og deler seg. Det holder jo om man legger en planke mellom to stoler og stiller seg på den, visst brekker den underfra!? Bør jo ikke spille noen rolle om man stiller planken på høykant....?
Med ovenstående resonnement - forutsatt at jeg har rett selvfølgelig
- så bør Carl_Elvis sin konklusjon være riktig, planken skal forsterkes i underkant, men på helt motsatte premisser. Uansett, jeg stemmer for planke i underkant!Mvh,
ToRy
Edit: Der ser man hvilken forskjell det kan bli hvis man tenker litt....
Sist redigert:
Seiler & seiler???ToRy skrev:
Tror man kan seile slik: Med en opp & nedvendt T = ┴ så har muligheten for å få en trekkspilleffekt på oversiden blitt mindre, d.v.s. mer av den nedadrettede kraften tas nå opp av den nedre "pinnen".
Tror en som aldri har spurt.
Medlem
· Västerbottens län
· 18 060 innlegg
Jøss, sier bare det.
I noen innlegg resonerer man helt riktig, men så når det kommer til konklusjonen er det helt motsatt.
Legger man en planke på oversiden så forsterker man mot at treet ikke tåler trykk OG at bjelken vil kalve over ende.
Deretter må man skille mellom trykkfasthet og knekking. Trykkfastheten kan man måle på en bit som er 5 cm. Knekking er avhengig av lengden i forhold til tverrsnittsarealet, og der må man regne med slankhetstall.
Protte med fasthetslære for 35 år siden + livets harde skole
I noen innlegg resonerer man helt riktig, men så når det kommer til konklusjonen er det helt motsatt.
Legger man en planke på oversiden så forsterker man mot at treet ikke tåler trykk OG at bjelken vil kalve over ende.
Deretter må man skille mellom trykkfasthet og knekking. Trykkfastheten kan man måle på en bit som er 5 cm. Knekking er avhengig av lengden i forhold til tverrsnittsarealet, og der må man regne med slankhetstall.
Protte med fasthetslære for 35 år siden + livets harde skole
Blir ikke det en I-bjelke?mycke_nu skrev:
Jeg har også tenkt tanken, men syntes det var morsommere å fortsette å diskutere T-bjelke.
Hmmm.... Jeg begynner faen å tvile på meg selv nå.... Tror jeg må dra til byggmax og kjøpe en planke. Stoler har jeg hjemme. Går den virkelig av underfra? Det baserte jeg jo min andre teori på og den ser ut til å være helt feil - om enn med riktig (?) konklusjon. Den første teorien ser i stedet ut til å være helt riktig - om enn med feil (?) konklusjon.ToRy skrev:
Jeg lurer på om jeg i det hele tatt skal komme med noe mer men..... Hvis nå TS skjøter sammen en gjeng planker med overlapp så han får en I-bjelke (som det ikke heter siden den ikke har noen "kanter" enda), 12 meter lang; når han så fester planker på kanten (uansett om han fester på over- eller underkant) så må han jo legge også disse med overlapp, ellers oppstår svake punkter der de plankene møtes. Med doble planker også på kanten så begynner det å bli tungt.... Så skal en presenning på også. Er det noen som helst sjanse for at det kommer til å holde, selv om vi ignorerer eventuelle sidekrefter? (Det er vel egentlig en del av opprinnelig spørsmål men det føles som vi har kommet litt bort fra den...?)
Jeg vil, jeg vil, jeg VIL at planken skal festes i underkant men jeg kan faen ikke motivere det lenger....
Sist redigert:
Er ikke en I-bjelke en der "kantbitene" er mindre brede enn midtbiten og en H-bjelke en der "kantbitene" er like brede som midtbiten, uansett hvordan man legger den? "Kantbitene" heter sikkert noe fint men jeg har ikke den fjerneste anelse om hva.....Carl_Elvis skrev:Blir ikke det en I-bjelke?
Jeg har også tenkt tanken, men syntes det var morsommere å fortsette å diskutere T-bjelke.
Siden det er samme bord i livet og flensene, blir det en bredflensbjelke ogCarl_Elvis skrev:Blir ikke det en I-bjelke?
Jeg har også tenkt tanken, men syntes det var morsommere å fortsette å diskutere T-bjelke.
da går I over til H.
(I følge Bodelind og Persson, Hållfasthets- och materialtabeller, Akademiförlaget 1971
)
Ikke glem at hvis dere har en kort planke som er stagget i overkant og stor last, så kan det kanskje være skjærfastheten som er avgjørende - da går den verken i stykker i overkant eller underkant, men langs fibrene i midten..... ;-)
(Rekker dessverre ikke innom noe fasthetslære akkurat nå, men er fascinert av noen presenterte teorier og konklusjoner....)
PS synes også at wire er en god idé på 12m, bare man har noe stabilt å feste den i!
(Rekker dessverre ikke innom noe fasthetslære akkurat nå, men er fascinert av noen presenterte teorier og konklusjoner....)
PS synes også at wire er en god idé på 12m, bare man har noe stabilt å feste den i!