En limtredrager 42x180 som sages ned til 42x120 tåler større last og nedbøyning enn 45x120 C30. For å unngå avfall kan du jo kløyve en 42x240 på midten.
Ber om unnskyldning for mitt forvirrede svar. Jeg har skrevet flere innlegg de siste dagene på en annen tråd som også handler om tak.
Men er det ikke viktig å velge riktig kvalitet på limtre hvis det skal kløyves, har for meg at de legger inn mindre holdbart tre i midten på en limtrebjelke, men kanskje ikke på så svake dimensjoner eller.
Slå bort krysskolvningen og legg dit kortlingar istedenfor. Så jackar du ur dem så får du plass med 45x145 som du tenkte fra starten. Klart det blir marginalt svakere med en urjacket kortling enn krysskolvningen men det kanskje er overkommelig.
Men er det ikke viktig å velge riktig kvalitet på limtre hvis det skal klyves? Jeg har for meg at de legger inn mindre holdbart tre i midten på en limtrebjelke, men kanskje ikke i så svake dimensjoner eller.
Det stemmer den skal ikke slutte på c som står for Combined for eksempel L40c
En limtrebjelke 42x180 som sages ned til 42x120 klarer større last og nedbøyning enn 45x120 C30. For å unngå spill kan du jo kløyve en 42x240 på midten.
Ber om unnskyldning for mitt forvirrede svar. Jeg har skrevet flere innlegg de siste dagene på en annen tråd som også handler om tak.
Er du sikker? En limtre og en C30 har vel omtrent samme bøyestyrke langs fibrene?
Elasticitetsmodulen for limtre klasse L40s når det gjelder deformasjon er 13200, for konstruksjonstre klasse C30, 12000. En klart relevant forskjell. Mellom de ulike holdf klasser for konstruksjonstre er forskjellen 1000. Dvs C35 er 13000 og C24 11000.
Elasticitetsmodulen for limtre klasse L40s når det gjelder deformasjon er 13200, for konstruksjonsvirke klasse C30, 12000. En klart relevant forskjell. Mellom de forskjellige holdf klassene for konstruksjonsvirke er forskjellen 1000. Dvs C35 er 13000 og C24 11000.
E modulen skiller typ 10% men regelen har større område så forskjellen blir liten
Men forskjellen i bøyemotstand er bare 7%. Poenget med mitt første innlegg var bare å fremheve at en limtrebjelke var minst like bra som konstruksjonsvirke i klasse C30 (som var vanskelig å finne), og det var jo en korrekt påstand.
Jo, her har det blitt skrevet en del. Pleier å få e-post når det skjer ting i mine tråder, men det fungerte ikke denne gangen.
@Finndjävel.
For å minimere arbeidet er det bedre å beholde krysskolvningen og gå på 120mm høy regel så lenge den tåler belastningen.
@justusandersson
Dessverre ser det ut til at 42x240 ikke er noen standard dimensjon, har googlet men uten å finne noen forhandler. Og som du skriver blir det ganske mye avfall hvis man ikke kan bruke en bjelke til to. Derimot finner man 56x270, men det er mye dyrere enn 42 bredden. Kanskje kan man gå ned på høyden litt da, typ kløyve en 56x225?
Så nå også at standard lengde er 4 m og 6 m, og da jeg trenger 4,3 m må jeg jo gå på 6 m. Kan man skjøte en limtrebjelke med metallbeslag? Ellers blir det veldig dyre avkapp.
En kløvd 56x225 er faktisk et hakk bedre enn en 42x120. Å skjøte limtre på lengden tror jeg ikke på i dette tilfellet. Marginalene er jo ganske små. Jeg tror du må spesialbestille og regne med en lengre leveringstid. Deretter blir det alltid litt svinn...
En kløyvet 56x225 er faktisk litt bedre enn en 42x120. Å skjøte limtre på lengden tror jeg ikke på i dette tilfellet. Marginene er jo ganske små. Jeg tror du må spesialbestille og regne med en lengre leveringstid. Så blir det alltid litt kapp...
Burde ikke være umulig, får sjekke med byggevarehuset.
Bra detaljredovisning, den underletter diskusjonen! Man bør ikke jekke ut en bjelke i underkanten på den måten. Ved bjelkers endepunkter kan det være OK å jekke ut på oversiden. (Dog ikke der bjelken fortsetter over en støtte på midten av sin lengde) I dette tilfellet bør bjelkens underside hvile på en form for beslag. Kanskje et flatjern som bøyes og brettes over "hammarbandet". Hvorfor må du jekke ut?
En liten anekdote om dette med å jekke ut:
I Göteborg bodde vi i et rekkehusområde.
Alle husene var like, og alle hadde frittstående garasje på vår lille gate.
Vinteren 2009 - 2010 (siste året vi bodde der) snødde det skikkelig, og den ene naboen etter den andre var oppe på garasjetaket, som var flatt og med liten helning, og måkte snø, som lå 30 - 40 cm dyp.
Så også jeg, for sikkerhets skyld.
En av mine nærmeste naboer smilte overlegent og lurte på hvorfor vi gjorde så, det var jo unødvendig.
Nåvel, dagen etter sto naboen oppe på sitt garasjetak og måkte som en galning.
Et par av takbjelkene hadde sprukket/sprukket der de var urjekket og lå over veggens bærelinje,
og taket sank betydelig.
Naboen var professor i bygningsfysikk i tre- og betongkonstruksjoner på Chalmers
Vurderer valg av stående veggregler for den veggen som skal bære opp innertaket. Kommer til å bruke 45x95 cc600, men må man ha C24 eller holder det med C14? Grunnen til spørsmålet er at f.eks. byggmax ikke har C24 i sitt sortiment her i byen. Takets totalvekt er ca 500-600 kg.
Når det gjelder spørsmålet om å bedømme stolpers bæreevne er den såkalte knekkelengden en viktig faktor. Men siden jeg antar at stolpene skal bygges inn i en vegg og dermed låses i sideveis, trenger man ikke tenke mye på den aspekten. En enkel 45x95 regel av C14 klasse kan med en knekkelengde på 0,8 meter klare opptil 24 kN dvs ca 2400 kg. Hvis stolpens knekkelengde er 2 meter, klarer den 4,8 kN dvs ca 480 kg. Alt bedømt i den svakeste retningen. Jeg nevner dette først og fremst av pedagogiske grunner. Du kan trygt bruke C14.
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
