Bra detaljredovisning, den underlättar diskussionen! Man bør ikke jacke ur en bjelke i underkanten på den måten. Ved bjelkers endepunkter kan det være OK å jacke ur på oversiden. (Men ikke der bjelken fortsetter over en støtte på midten av sin lengde) I dette tilfellet bør bjelkens underside hvile på en form for beslag. Kanskje et flattjern som bøyes og legges over "hammarbandet". Hvorfor må du jacke ur?
Hva gjør det om man jacker ur på undersiden det kan vel ikke bli svakere enn en ojackad regel på 140 mm eller?
Jeg skjønner litt tregt i dag. Altså, krysskolvingen er i veien for undertakets lekter. At det må til en krysskolving skyldes at de valgte dimensjonene i det overliggende bjelkelaget ikke klarer den aktuelle spennvidden uten forsterkning, eller at det kan forekomme midlertidige større punktlaster. Således må man finne en måte å forsterke bjelkelaget som ikke er i veien for undertaket. Den løsningen du har tegnet er nok ikke bra nok. Det som ligger nærmest til hands er å forsterke hver enkelt gulvbjelke. En forholdsvis enkel variant er å lime og skru en vanlig planke (22x45) av bra trevirkekvalitet på undersiden av bjelkene. En annen variant er å lime og skru en større planke (22x220) på høykant på langsiden av bjelkene. Hva man skal gjøre kan dog ikke bedømmes uten å vite hvordan rommet ovenfor brukes.
smurfen72: En urjackning av en golvbjelke av tre i underkanten svekker konstruksjonen. Om en jackad 170 mm regel er svakere enn en ojackad 140 mm regel tør jeg ikke svare på, men jeg synes ikke at man skal anbefale en slik jackning på Byggahus uten at man ordner et annet opplag for bjelken.
Klart regelen blir svakere om man jackar ur den i og med at den blir lavere trodde det var noen faktor jeg hadde gått glipp av men det er nok veldig sjelden at opplaget er det svakeste punktet så lenge det er litt spennvidde som her med 4250 mm spennvidde.
Okey, da forstår jeg at det ikke er så lett som å fjerne krysskolvingen uten videre. Om man beholder krysskolvingen så får jeg maks inn 45x75-77 mm regel uten at den kommer i kontakt.
Skruvlimmer man deretter en 45x45 på undersiden så blir totalen ca 45x120. Vil helst ikke bygge på mer enn 45 nedover, for da må jeg begynne å flytte stikkontakter på veggen. Men antar at det er i underkant med 45x120 selv om man for eksempel skulle limskruve 34x95 reglen på sidene?
Ellers er nok idéen din om å bygge om krysskolvingen til min variant og forsterke opp eksisterende bjelker med en skruvlimmet under. Om det funker med lasterne?
Link til tegning for huset, ovenfor biorommet så er det et soverom og klesskap: https://www.dropbox.com/s/yxznk6xeucdvyio/Husritning.pdf?dl=0
Kryssavstiving innebærer at man fordeler ut lastene på flere bjelker, men den forsterker ikke den enkelte bjelken. Vil man gjøre det, må man skru-lime på en eller annen måte. Når det gjelder undertaket, er det nedbøyningen som er dimensjonerende. Bruker du 45x120 C24 på c/c 600, vil nedbøyningen være ca. 1,6 cm. Kan du finne 45x120 med holdf. klass C30, kan du komme ned til 1,3 cm (om jeg har regnet riktig...).
Men da høres det ut som at mitt beste alternativ er å prøve å finne 45x120 C30, men jeg må fortsatt uthakke bjelken så oppleggshøyden maks blir 75-77 mm, ellers kommer jeg ikke under kryssene. Dette vil svekke bjelken ved opplegget, men hvis man skulle forsterke den med en spikerplate på begge sider og også uthakke dem på samme måte som bjelken. Ville det funke, tror du?
Om jeg bare finner C24 klassifisert. Hvor mye sterkere blir bjelken om man skrulim en planke på langsidene?
Jeg har regnet med en egenvekt på 25 kg/m hvilket tilsvarer ca 40 kg/m2. Om du setter en vinkeljern som støtte for bjelkens underside så holder nok det. Om du tar to 45x120 C24 og limskruer dem sammen, blir nedbøyningen ca 8 mm. Ellers kan du sikkert finne en C30 i noe større dimensjon og kløyve den.
Vinkeljernet skrus da gjennom gips, osb og horisontal 45x45 regel før den kommer inn til veggens hammarband (heter det så?). Men det burde vel ikke være noen problemer.
veldig vanskelig å få tak i c30 klassifiserte lekter. Skulle man kunne sage ned en limtre 42x180 til 42x120. Alternativt en limtre 56xXXX som jeg faser av på oversiden for frigang til krysskrypingen.
Vil det tåle vekten?
Om jeg ikke kan sage ned en limtre til høyde 120 så er det uansett ikke et alternativ.
Vurderer om jeg i stedet skal kjøre på doble skrulimte 45x120 c24 og fase av oversiden litt så det går fritt mot krysskolvingen. Kan du dobbeltsjekke så det er riktig at nedbøyingen da blir 8 mm?
Takk
Jeg har litt vanskelig for å forstå hvordan du tenker. Takkonstruksjoner dimensjoneres med tanke på risikoen for brudd. Bjelkelag som man går på, dimensjoneres med tanke på nedbøyning og svai. Den sistnevnte metoden krever større dimensjoner. Kryssoverliggende er en metode som brukes for å redusere svai og som innebærer at punktlaster fordeles bedre over flere bjelker. Kryssoverliggende innebærer ikke at konstruksjonen tåler større utbredte laster og er derfor ikke aktuell i forbindelse med takkonstruksjoner. To skrulimete 45x120 C24 tilsvarer en 45x170 C24 (ved beregning av bruddgrensetilstand) som ikke er tilstrekkelig i ditt tilfelle.
Når jeg havner i en lignende situasjon, at høyden ikke tillater en optimal konstruksjon, pleier jeg å ta et skritt tilbake og vurdere om jeg kan endre noen av grunnforutsetningene.
Nå henger jeg ikke i det hele tatt med på hva du skriver. Tidligere sa du at: "Om du tar to 45x120 C24 og limskruer dem sammen blir nedbøyningen ca 8 mm." Jeg antar at du mente at de skulle skrus sammen ved siden av hverandre så den "nye" bjelken blir 90x120? Det ville funke om jeg faser av litt ved krysskolvningen, se bilde.
Nå skriver du at: "To skrulimmede 45x120 C24 tilsvarer en 45x170 C24 (ved beregning av bruddgrensetilstand) hvilket ikke er tilstrekkelig i ditt tilfelle."
Så jeg forstår ikke lenger hva du mener??
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
