Støpe platte eller ei til hagestue

[Arne999]

jo det kjøper jeg jo om det nå er fukt i plattan og fukt i krypkjelleren.

men jeg ser ikke helt at plattan blir fuktig når den ligger på masse mackadam og på cellplast. Derimot føler jeg meg ikke særlig trygg på at en krypkjeller vil holde seg like tørr, men her kanskje jeg bekymrer meg for mye...

 

[Mikael_L]

Av ren nysgjerrighet, hva mener du med krypkjellerproblemet? Har man problem med markfukt så har man det uavhengig om man har en krypkjeller eller plate. Fuktigheten forsvinner jo ikke fordi man gjemmer den under plata, annet enn at det kanskje føles psykologisk bedre om man slipper å se problemet.

Av fuktighetsskadehensyn er det en mil forskjell på konstruksjonene, og en isolert plate på mark kan uten problem anlegges på visse grunnforhold som ikke er egnet for krypkjeller.

Begge grunnteknikkene må ha drenering, eller drenerende jord, såpass at de ikke trenger å stå i fritt vann.

Om det så likevel finnes oppstigende markfuktighet i form av vanndamp som klarer seg plate på mark utmerket, fordi konstruksjonen dels mangler organiske materialer samt at når man har nådd betongoverflaten har temperaturen steget såpass mye på grunn av isolasjonen at RF er langt under farlig nivå.

Til dette har krypkjelleren en iboende problematikk med at luften på midtsommer/sensommer er mye varmere enn inne i kjelleren og uteluften inneholder store mengder vanndamp som felles ut inne i krypkjelleren som deretter forårsaker problemer og skader.

Det finnes løsninger og forbedrede konstruksjoner for alt dette. Så på passende mark og med riktig utførelse er ikke krypkjelleren noen risikokonstruksjon, eller noen problemkonstruksjon.

Men plata på mark er en enda sikrere konstruksjon, som takler visse forhold som er uegnet for krypkjeller.

 

[BiFuel]

Fra et fuktskadeperspektiv er det en stor forskjell på konstruksjonene, og en isolert såle på bakken kan problemfritt anlegges på visse typer grunn som ikke er egnet for krypkjeller.

Begge grunnlagene må ha drenering, eller drenerende mark, slik at de ikke trenger å stå i fritt vann.

Om det da likevel skulle oppstå oppstigende markfukt i form av vanndamp, fungerer såle på mark utmerket, fordi konstruksjonen dels mangler organiske materialer, og når betongoverflaten er nådd, har temperaturen steget såpass mye på grunn av isolasjonen at RF er langt under farlig nivå.

Til dette har krypkjelleren en iboende problematikk med at luften på høy- og sensommeren er mye varmere enn inne i kjelleren, og uteluften holder store mengder vanndamp som felles ut inne i krypkjelleren, noe som så forårsaker problemer og skader.

Det finnes løsninger og forbedrede konstruksjoner for alt dette. Så på egnet mark og med riktig utførelse er ikke krypkjelleren noen risikokonstruksjon eller problemkonstruksjon.

Men såle på mark er en enda sikrere konstruksjon, som kan håndtere visse forhold som er uegnet for krypkjeller.

Blir nysgjerrig på dette. Hvilke løsninger og forbedrede konstruksjoner er det? Spør fordi vi har planlagt utvidelse på krypkjeller

 

[Finndjävel]

Ur fuktskadehenseende er det en milsvid forskjell på konstruksjonene, og en isolert plate på mark kan uten problemer anlegges på visse typer mark som ikke er egnet for krypkjeller.

Begge grunnlagene må ha drenering, eller drenerende mark, såpass at de ikke trenger å stå i fritt vann.

Om det så allikevel finnes oppstigende markfukt i form av vanndamp, klarer plate på mark seg utmerket, fordi konstruksjonen mangler organiske materialer, og når man har nådd betongoverflaten, har temperaturen steget såpass mye på grunn av isoleringen at RF er langt under farlig nivå.

Til dette har krypkjelleren en innebygd problematikk med at luften på høysommer/sensommer er mye varmere enn inne i kjelleren, og uteluften holder store mengder vanndamp som felles ut inne i kjelleren og deretter forårsaker problemer og skader.

Det finnes løsninger og forbedrede konstruksjoner for alt dette. Så på egnet mark og med riktig utførelse er ikke krypkjelleren en risikokonstruksjon, eller en problemkonstruksjon.

Men plate på mark er en enda sikrere konstruksjon, som tåler visse forhold som er uegnet for krypkjeller.

Jeg tenker at en krypkjeller med RH 100% tørker opp på et døgn, mens en fuktig plate tar mange måneder å få tørr. Videre tenker jeg at mugg er noe som dannes når organiske materialer utsettes for høye nivåer av fuktighet over lengre tidsperioder. Klart at en krypkjeller kan oppfattes som en risikokonstruksjon om man misbruker den, men det kan jo alle konstruksjoner.

Anslagsvis bygges 75-80 prosent av husene i Finland i dag på krypkjeller og resten på plate, mens jeg har fått inntrykk av at det er motsatt i Sverige? Jeg tror kanskje at det ligger noe i at de ledende selskapene som oppfører husgrunner i hvert land, har lobbet hardt for at nettopp den løsningen de er spesialisert i, er sikrere.

 

[Mikael_L]

Blir nysgjerrig på dette. Hvilke løsninger og forbedrede konstruksjoner er det? Spør fordi vi har planlagt utbygging på krypkjeller

1. Først og fremst skal det naturligvis dreneres, så det ikke er risiko for frittstående vann.
Vanddamp fra grunnen og omkringliggende luft kan vi ikke hindre med drenering, men det tar vi hånd om på annen måte.

2. Oppstigende markfukt (i dampfase) er det bra å stanse, legg altså damptett plast mot bakken inne i krypkjelleren.
Alt organisk materiale skal dessuten nøye fjernes fra marken før. Hvis de/den som bygger skjerper seg under byggetiden og ikke forurenser med sagflis og trebiter er det en fordel.

3. Nå er det sikret mot markfukt, gjenstår å ta hånd om problem forårsaket av annen fukt.
I denne forbindelse har krypkjelleren kun problemer fra og med slutten av juni til rundt oktober, mest under juli, aug og september.
Denne tiden er all uteluft som kommer inn i kjelleren et problem, den kondenserer og setter seg på alle kalde overflater i kjelleren. RF risikerer å lett komme opp til 100%.
Å ganske enkelt ha veldig liten ventilasjon, nesten ingen, er faktisk ofte bra.
Et annet godt tiltak er å øke temperaturen i krypkjelleren, f.eks. gjennom å isolere grunnen og grunnmuren med cellplast eller lignende.
Årstidsstyrt, eller luftfuktighetsstyrt ventilasjon er også en mulig forbedring, men dog litt (unødvendig) komplisert.

Luftavfukter i kjelleren er jo også en "populær" løsning. (Populær hos de som selger luftavfuktere og av husfabrikanter som vil holde nede produksjonskostnader og skyve det til en driftskostnad for kunden istedenfor.)